Etter en natt med å fordøye inntrykk og opplevelser, var vi klare for nye eventyr. Zion National Park skulle besøkes. Kirsti har enten sett det på kartet, hørt det fra noen, eller så var det Hans Enger som igjen satte henne på sporet. Uansett så viste vi ikke så mye om hva parken hadde å by på.Her ble vi gledelig overrasket. For det første så er det veldig godt tilrettelagt med ulike turer tilpasset enhver fysisk form og fasong, samt at det var forbudt å kjøre bil inn i selve hoveddelen av nasjonalparken. I stedet gikk det shuttel-busser opp og ned dalen som vi kunne forflytte oss til de forskjellige utgangspunktene for turene. Sparer både parken for mange unødvendige parkeringsplasser og miljøet! Godt konsept!
På grunn av min fortsatt tilstedeværende høydeskrekk (fall utenfor stup), varme og tidspress tok vi pensjonistrutene, men vi fikk likevel sett en del av nasjonalparken nedenfra og opp. Høydepunktet var likevel kanskje da vi dristet oss utenfor oppmerket løype for å lindre såre overoppheta føtter i kaldt vatn i Virgin-elva, herlig! Zion nasjonalpark overrasket positivt, og anbefales på det sterkeste!
5 kommentarer:
Så helt utrolig! Hilsen mamma Karin
Kjempefine bilde og gode komentarer til bildene.Kos dåkker viar ,men verra forskti.
Hilsen frå pappa
Ser nydelig ut, mæn må hive meg på uppfordringa ti Robert etti at dykken drista dykken ti å gå uttaførr sperringa.. VERRA FORSIKTI!
E merka at Kirsti har blitt veldig spenstig på turen, for et flott hopp!! Mamma leser forøvrig blogg daglig sammen med Toralf og Ingeborg, til stor glede for store og små, mens foreldrene til de små sover og ferierer på camp Smenes ;-)
Jo, jeg nevnte nok Zion, uten å ha vært der. Jeg ser av bildene at det var flott! Moro at dere ble så bevisste på nasjonalpark-passet.
Legg inn en kommentar