Four Corner Monument - der 4 stater møtes!

Etter en dag på Mesa Verde stoppet vi i en liten landsby for å spise middag, denne gangen mexicansk for å tilpasse ganen vårt fremtidige besøk i fajitas-landet. Deretter satte vi kursen mot "the four corner monument". Sola var på hell, så vi satte fart på Patrioten for å rekke besøket mens det enda var litt lys.

Vi ankom stedet kl 20.03, og til vår store fortvilelse, forargrelse, irritasjon og sjokkerende skue, så stengte de porten inn til selve monumentet idet vi skulle kjøre inn, åpningstid 08.00 - 20.00. Det er en ting vi virkelig ikke liker med amerikanerne; de har åpningstider på alt, inngangsbilletter på alt, skal tjene penger på alt! Likevel er det økonomisk nedgangstid i landet.... Tenk om vi også stengte Atlanterhavsveien kl 4 på ettermiddagen?! Helt latterlig! Uansett, vi måtte rekalkulere og drøfte videre framdrift for turen. Konklusjonen ble at vi overnattet like ved for å få med oss turistmagneten neste dag. Kvelden forløp med yatzy-spilling og film og stjernetitting/filosofering (Kirsti såv 98 % av filmen).

Rundt oss var det lyn og torden over alt, men over oss var det stjerneklart. Kunn noen dråper fant veien inn i bilen i løpet av natten, og det var bare godt og svalende. En kjempefin natt i Navajo-ørkenen der man nesten kunne høre dansen rundt leirbålet av høvding Manulito. Dagen etter kjørte vi de 300 metrene til Four Corner - monument, og da var det allerede kø! Men etter litt venting og irritasjon over amerikanske ungdommer blottet for folkeskikk, fikk vi tatt de obligatoriske bildene der vi befinner oss i 4 stater samtidig; Colorado, Arizona, Utah og New Mexico. Vi ventet altså 12 timer for noe som tok oss 10 minutter, men det tok vi ikke så hardt. En 4 ukers roadtrip har en nødvendig flexibilitet innkalkulert i tidsskjemaet. Var godt med en tidlig kveld i bilen også!