Vår kjære Jeep Patriot går godt på flatmark, og da var the
great plains over Kansas til Colorado som hånd i hanske. 1. styrmann
Smenes-Meisingset tok kommandoen over rattet da veistrekningen var
som en linjal i flere mil, mil etter mil. Så ble jo selvsagt
høyrefoten litt tung etterhvert, og Kirsti Rudolfina Blodstrupmoen
var i sitt ess der hun aggerte uttrykningskjøring. Det måtte gå
som det gikk. Langs veikanten stod State Police (politiet) og ventet,
selvsagt. Begge to kikket litt bekymringsfullt på GPSn, jo dette
kunne bety problemer. Ånei, sa Kirsti plutselig da hun såg i
bakspeilet. Han kommer etter!! Rett etterpå hadde vi snuten på
hjul, først låg han han litt bak, sjekket sikkert
registreringsnummeret. Så kom han nærmere og nærmere som et rovdyr
som jager sitt bytte, og så... var blålysa og sirenen på!
Situasjonen var et faktum, Kirsti ble stoppet av en amerikansk
kollega, så pinlig!!! Jeg kunne høre hjerte til Kirsti slå idet
politimannen nærmet seg. Han banket på ruta, Kirsti åpnet, han
ville ha førerkort og vognkort, dette fikk han selvsagt uten
protester. Så skjedde det fatale; Kirsti sa følgende på stotrende
gebrokkent engelsk mens svetteperlene rant nedover pannen: Was I
speeding, sweety? (Kjørte jeg for fort, kjekken?) Han tok av seg
solbrillene mens jeg forsvant ned i dørken i forlegenhet. Ja, svarte
han resolutt!! Kirsti slapp heldigvis med en advarsel, skulle også
hatt en til for et utrolig dårlig sjekketriks, nesten kriminelt!!!
Denne dagen glemmer jeg aldri!!!!
Okay, kanskje ikke alt stemmer, men litt. Vi fikk politiet på hjul som beskrevet, de låg bak (dog uten sirene og blålys) og kjørte etterhvert opp på siden og kikket inn. Kirsti stirret fokusert rett fram på et blekt punkt i horisonten, og la an et søtt lite skjevt smil som bare mi kone kan. Politimannen nikket forsiktig, og forsvant inn i trafikken! Skulle betalt mye for at den første historien var sann!
Okay, kanskje ikke alt stemmer, men litt. Vi fikk politiet på hjul som beskrevet, de låg bak (dog uten sirene og blålys) og kjørte etterhvert opp på siden og kikket inn. Kirsti stirret fokusert rett fram på et blekt punkt i horisonten, og la an et søtt lite skjevt smil som bare mi kone kan. Politimannen nikket forsiktig, og forsvant inn i trafikken! Skulle betalt mye for at den første historien var sann!
4 kommentarer:
Hahaha, litt av en fantasi du mr meisingset:-)God tur videre til Mexico:-)
Ha ha, e trudde nesten på første versjon :-) Hadde d vårre du som kjaur, Tormod, så hadde d sekker skjedd ;-)
Bra at Kirsti kjørte.Kann alder tenk me at Robert ha åpna storbokja fer å få ut svigersønn sin.Go tur viar.Helsing frå mamma å pappa
Haha, eg lær.
"I'll let you off with a warning". Det må eg hugse på å bruke mot betjent Smenes-Meisingset!
Legg inn en kommentar