Final destination!

Til slutt, kanskje litt for tidlig, tok reisen vår slutt. Hjemreisen var en 40 timers lang fornøyelse, som begynte med en 12 timers lang togtur på 3. klasse. Etter å ha blitt skikkelig irritert på en dame som ikke lot oss bruke den ene senga vår, fikk vi heldigvis byttet plass, og hadde det riktig så koselig! Det var nesten så vi trivdes bedre enn på 1.klasse! Den fryktede taxi-turen til fra togstasjonen til flyplassen gikk overraskende bra, og endelig sto vi på flyplassen i Mumbai. Etter noen irriterende indere og utfylling av avgangskort, slapp vi gjennom sikkerhetssjekken og var klar til å bruke opp våre siste rupi på mat og tax free. Det gikk bare an å betale i dollar, så vi vekslet inn våre siste rupies. Når vi betalte fikk vi selvfølgelig rupies i vekslepenger.. Teit system! Men men.. Etter et par timers venting gikk vi ombord på flyet, og jammen hadde vi hver vår dataskjerm foran oss! Konge! Tormod bestemte seg for ikke å sove på hele den 10 timers flyturen, men ikke overraskende var det han som sovnet og jeg som satt våken omtrent helt fra India til London.. I London var det minusgrader, og siden vi reiste fra India i shorts og t-skjorte, fikk vi en del rare blikk! Flyet fra London var forsinket, så vi fryktet for at vi kom til å miste flyet som skulle gå til Molde. Men vi mistet ikke motet! Da vi kom til Gardermoen fant Tormod raskt ut at flyet til Molde også var forsinket, så heldigvis slapp vi å ta nattbuss hjem! Etter en rask påkledning og ompakking for å forhindre overvekt, fikk vi levert bagasjen, og kom oss gjennom sikkerhetssjekken. Vi var sultne, så vi kjøpte oss to baguetter og en flaske vann - til samme pris som for 3 middager med forrett og drikke i India. Et helt annet prisnivå, kan en nok si.. Flyturen til Molde gikk smertefritt. Det var et par timers venting på Årø før bussen skulle gå, så jeg som ikke hadde sovet mer enn et par timer de siste 35 timene tok en liten lur. 5 minutter før bussen skulle gå, såg Tormod på rutetabellen og såg at en måtte ringe for at bussen skulle komme nedom flyplassen! Heldigvis at han såg det! En overnatting på Årø hadde virkelig ikke fristet.. Vi hadde en snill bussjåfør som kjørte oss nesten helt fram til døra, og det var deilig etter et par slitsomme døgn. På Smenesset var familien min heldigvis glade for å se oss, og endelig fikk Tormod sitt etterlengtede glass med melk, og jeg fikk min grove brødskive med leverpostei.. Så var turen over for denne gang, men vi gleder oss allerede til neste ekspedisjon!

Status Goa!

Her gaar livet som det skal! Bading, soling og relaxation langs Goa's kyst. Idag paa vaare faste timer med aktiv bli-brun-prosess saa kom samme flokken med kroetter og la seg rundt oss. Den naermeste kua sleit med noe, for den pustet tungt. Vi trodde en stund at det var kua vaar med kanelsnurr/plastikk i magen, men jammen tror vi ikke at det var kalving paa gang, 2 meter unna der vi laag. Dessverre ble vi ikke vitne til dette livets mirakel, da de ble jaget videre av noen innfoedte! Men hadde kua driti ut en kanelsnurr innpakka i plastikk, saa hadde vi krepert av latter! =) Vi har etterhvert faatt ett mere avslappet forhold til kyrne, her om dagen spanderte vi en hel honningmelon paa de (den var ikke god, aa i frykt for aa fornaerme vaar kjempehyggelige og minst plagsomme fruktselger, saa maette vi forspille bevismateriale, og da var kyrne god aa ha). Ellers saa har vi blitt venn med en lokal hund, som de par siste kveldene har kommet paa verandaen vaar og faatt restene av lunsjen vaar. Historien har vist at vi trivest best med de lokale innfoedte paa fire bein.

Idag var vi paa det lokale flea-marked, et stort marked der de selger alt og ingenting. Vi gjorde mange gode kupp, paastaar ihvertfall vi. Pruting er en kunst, og vi har forbedret oss voldsomt siden den spede start i Thailand... Men godtroende som vi er saa tjener de nok fortsatt litt paa oss.

Ellers saa er det store temaet for tiden hvor vi skal gjoere av oss i jula. Til min store overraskelse saa har ikke Kirsti hatt store utbrudd om feiring av jul hjemme i Norge (ikke som hun har sagt til naa ihvertfall, kan komme senere naermere julaften). Vi liker veldig godt strand og badeliv, og det er fantastisk billig a bo og leve her. Det begynner aa komme flere og flere nordmenn hit for hver dag, snakket med et ektepar fra troenderlag som skulle feire jul her, og kunne gjerne slaa oss ilag med de. Det kan jo vaere et alternativ. Men reise-trangen melder seg ogsaa, bruker Lonely-Planet boka for aa finne oss en eventuelt passende destinasjon. Nok av steder aa besoeke her i India, men vi faar bruke de neste dagene paa dette....

Ellers saa har jeg gledelig nok blitt frisk igjen, kjaerlig pleie av mi utkaarede soerget for det. Sliter litt med magen, jeg har forstoppelse og Kirsti har litt smerter som kommer aa gaar... Haaper alt loesner tilslutt! =)

Strand og kyr i Goa!

Endelig kom vi frem til stand og sol i Goa, India! Det var utrolig deilig! Det hadde vi sett fram til denne tiden i Kina og Nepal hvor det var kjoerlig og kaldt..=) Naa er det midt paa dagen her i India, og det er faktisk for varmt til aa vaere paa stranda, saa da utnytter vi tiden til litt internett!
Strandliv er toppen! Dagene starter med innkjoep av varme kanelboller, som vi tar med oss paa stranda og spiser til frokost.. Vi vet det ikke er sunt, men det er umulig aa oppdrive grovt broed uansett, saa alternativene er ikke saa mye sunnere!=) Vi storkoser oss, selv om det er et par forstyrrende faktorer paa stranda. Det ene er en del ekle indere som gaar rundt med fotoapparat og knipser, eller glaner voldsomt. Det andre er noen veldig plagsomme selgere som aldri gir seg selv om vi har sagt nei takk tusen ganger. Det siste er kyr!De er ganske naergaaende! Heldigvis er ikke kyrne paa Smenesset saa plagsomme som kyrne som gaar paa stranda her! I dag var det faktisk en ku som utnyttet at vi var uoppmerksomme et oeyeblikk. Det stakk hodet ned i sekken vaar, og tok opp kanelbollen vaar og begynte aa tygge... Vi flirte saa vi knakk sammen! Den brydde seg ikke om at det var en plasikkpose utenpaa bollen, og at uansett hvor mye den tygde, saa smakte det bare plastikkpose. Etter aa ha tygd i en 5-minutters tid, tror jeg den svelget posen og bollen hel! Vi ble litt skeptiske, for hvis vi hadde foraarsaket at en hellig ku hadde blitt kvalt, vet vi ikke helt hvilke foelger det hadde faatt.. Men kua levde heldigvis videre, og til slutt ble jeg saa lei av den at jeg maatte bruke sandalen min for aa jage den unna... =)Ellers gaar dagene med til aa gjoere minst mulig! Vi utnytter denne tiden til fulle, for dette er nok den siste plassen med strand og badeliv paa turen. Vi spiser mest mulig is, og utnytter varmen paa alle maater..=) Det ble ogsaa noen bilder av meg som forgjeves proevde aa ligge paa bunnen av vannet, og det ble noen interessente bilder og mye latter! Tormod har dessverre blitt syk, med forkjoelelse og feber, saa det var bra at vi skulle vaere paa samme plass over litt lengre tid naa, saa han faar slappet av og bli frisk saa raskt som mulig! I gaar var det 3. soendag i advent, og det gikk ikke forbi i stillhet paa rom 002 paa Sunshine Anjuna! Vi samlet sammen de lysestumpene som hadde overlevd reisen fra Nepal, og fikk tent tre lys og sunget saa det ljomet! Koslig! Ellers gaar kveldene med paa a sitte paa verandaen og spille spill og nyte livet! Livet er herlig!!=)

Lang, lang reise!

Saa var vaar siste dag i Katmandu kommet, frokosten ble inntatt ute i hagen foer vi presset oss inn i en bil sponset av hotellet og satte kursen mot flyplassen. Ogsaa denne gangen ble sjaafoeren vaar stoppet av politiet og fikk seg en bot av uvist grunn og beloep! Paa flyplassen var det en lang og utrolig treg koe bort til skranken, men beloenningen var stor da vi endelig hadde pakket fornuftig og slapp aa betale for overvekt! Saa skulle vi gjennom sikkerhetssjekk, og vi kjenner enda raseriet i kroppen naar vi tenker paa det. Det var tydeligvis ikke nok aa sende haandbagasjen gjennom en roentgenmaskin for jammen tok de ikke aa toemte ut begge sekkene vaare, og pakket ut alle gavene og suvenirene som vi har kjoept... Vi ble fryktelig irriterte, akkurat som om det hjalp!! En av vaktene var meget interesert i helikopteret mitt, og hadde ikke konsollen vaert pakket ned i den innsjekka bagasjen, saa hadde han ganske sikkert konfiskert det til eget forbruk!!! I ventehallen ble det raskt konstatert at flyet vaart var 2 timer forsinket, slik at vi kom til aa miste neste fly fra Delhi til Mumbai. Men vi ble lovet plass paa neste fly, saa det tok vi med heroisk ro! Ble litt yatzy-spilling helt til stolen min knakk sammen og jeg landet paa en forfjamset inder.... Kirsti skal ha skryt for at hun ikke flirte seg skakk ihjel =) Og tror du ikke at baggasjen vaar nok engang ble toemt utover og inspisert naar vi gikk ombord i flyet, det var like foer ting eskalerte, men heldigvis har vi en god, grunnleggende oppdragelse saa vi bare snakket stygt om sikkerhetsfolka paa norsk bak ryggen deres! Ombord paa Jet Airways flyet saa hadde hver passasjer sin egen interaktive datamaskin der vi kunne se film, spille spill etc... Kirsti sin fungerte dessverre ikke, saa hun saboterte min naturdokumentar om snoelepoard saapass kraftig at vi tilslutt spilte bowling og "Vil du bli millionaer" istedet. Flymaten var exellente, med en meget god fromasj/mouss til dessert. I Delhi ble vi fraktet fra internasjonal til nasjonal flyplass i buss og vi gav sikkerhetsvakta (med maskingevaer) paa bussen noen norske mynter siden han var en ivrig samler. Best aa ha folk med vaapen paa vaar side. Etter en forvirrende sikkerhetssjekk saa spiste vi pizza paa Indisk jord foer ombordstigning i flyet som skulle frakte oss til Mumbai. Der ble vi plassert sammen med en gjeng eldre fjellfolk/nomader fra det tjukkeste og hoeyeste Kashmir som skulle paa pilgrimsreise til Syria, Iran og Irak. Vi satt attmed guiden deres, som var svett etter aa ha provd aa holdt flokken samlet paa flyplassen, og han fortalte mye interessant om livet og kulturen deres. Fantastisk at det fortsatt finnen saeregne kulturer som ikke er paavirket av det vestlige livet. For mange av de saa var dette deres foerste moete med det "siviliserte" samfunnet, og kabinpersonalet hadde sin fulle hyre med aa laere de aa bruke bestikk til aa spise mat og lage te fra pose. En av flypersonalet knakk fullstendig sammen i latter av fjellfolkets egne metoder for inntak av dessert og te (de bruker vanligvis salt i te'n sin, og de trodde sukkeret var salt, saa de fikk seg en overraskelse...) Da vi landet i Mumbai i India ble vi moett av 28 varmegrader, noe som har vaert sterkt savnet... Vi skaffet oss en pre-paid taxi og satte kursen mot CST togstasjon i Mumbai, det kostet 330 rupees og tok 45 minutter. Vi gjorde oss litt kjent paa togstasjonen foer vi satte oss i en ny taxi og provede aa finne et hotell i gaaavstand til toget. Han kjoerte i 200 meter og skulle ha 150 rupees, da ble vi virkelig hissig og det kunne faktisk blitt slagsmaal hadde ikke hotellpersonalet kommet og avverget situasjonen i hans disfavoer... maken til fjert!!! Da vi krysset veien til hotellet fikk vi en skikkelig naer doeden-opplevelse, trafikken og spesielt lastebiler har ingen medlidenhet for myke trafikanter, og selv om den hotellansatte provede aa skrike og hoie saa saknet ikke lastebilen paa farten, vi rakk egentlig ikke aa regagere men handlet paa rent overlevelsesinstinkt og tok bare springfart og hoppet ut av veibanen med kun 2-3 cm margin til fronten paa lastebilen! Fryktelig naerme og en ekkel opplevelse som det maa taes laerdom av... Hotellet vaart var vel det verste vi har vaert paa til naa, men til Kirsti's store overraskelse og fornoyelse tok jeg grep og prutet ned prisen til den ble overkommelig, vi skulle tross alt bare vaere der i noen timer. Og bra var det, for det var ikke en kvadratcentimeter paa det rommet som var rent, og ihvertfall ikke senga, men vi laag paa silkelakenposene vaare og saav noen velfortjente timer. kl 5-6 ruslet vi bort til togstasjonen og provede aa lokalisere toget vaart, men det var ikke enkelt. Det hadde vaert et sporbytte som gikk oss hus forbi, men heldigvis fant vi en engelsksnakkende inder som skulle vise seg aa bli vaar reddende engel. Han foerte oss trygt fram til rette togspor og vogn! Er han evig takknemlig ! Vi reiste paa foerste klasse, noe som seg hoer og boer for unge folk uten fast inntekt, og fikk vaar egen saavekupee. 12 timer tok togturen fra Mumbai til Goa, og den ble preget av loes mage, saaving, filosofering, lesing og spilling. Maten som ble servert var vel saa som saa, og dassen var et hull rett ned paa togskinnene. Personlig har jeg sikkert spredd gjoedsel over flere kilometer med togskinner, blir groent og frodig om ei stund! Vi sporet av (les: gikk frivillig av toget) paa togstasjonen i Tivim, og skaffet en taxi som kjoerte oss til Anjuna ved kysten til det Indiske hav! 36 timer etter avreise fra Katmandu var vi fremme, og her skal virkelig strandlivet nytes i lang, lang tid!! Avflasset, hvite kropper skal nok engang bli brun!!

Katmandu!!

Etter Pokhara, tok vi den farefulle bussturen tilbake til Katmandu for aa vaere der et par dager. bussturen var farefull pga de sinnsykt forbikjoeringene som blir foretatt paa nepalske, svingete veier med fjell paa den ene siden og veldig bratt paa den andre siden. Men vi kom oss fram, og fikk se mye fantastisk nepalsk natur paa turen. Vi er virkelig imponerte over det nepalske jordbruket. De har bygd etasjer av aakerlapper oppover bakkene, antakelig for aa utnytte vannet. Det er virkelig mye arbeid som blir lagt ned! Vel fremme i Katmandu tok vi taxi til det norske gjestehuset, (vi ble stoppet av politiet, og maatte skifte taxi fordi sjaafoeren hadde jukset med taxi-meteret..) men der var det fullt, saa vi satte igjen bagasjen og gikk til der Marte bodde i 4 aar. Det var bare to minutter unna, og det var morsomt aa se husene der hun bodde! For meg var ihvertfall det er viktig ting aa faa med naar vi var i Nepal!Vi dro tilbake til det samme hotellet som vi hadde bodd paa tidligere. Vi trivdes godt i Thamel! Dagen etter hadde vi tenkt aa bruke til aa gaa rundt i Thamel, handle, proeve aa spise Dal Baht (nasjonaretten) og bare foele paa atmosfaeren, men det ble ikke helt som planlagt. Da vi gikk fra hotellet i ni tiden paa morgenen og alt var stengt, ble vi ganske satt ut. Det var helt klart den byen vi har vaert i i Asia som startet dagen senest, tenkte vi! Vi fant fort ut at alle de stoerste byene i Nepal var stengt, rett og slett. Det var av noen politiske grunner som vi ikke helt har funnet ut av enda, men etter som vi forstod det var det en politimann som hadde blitt skutt en eller annen plass i Nepal. Vi foelte oss ikke helt vel ute paa gatene pga alle bevaepnede militaere og politi-folkene, saa vi holdt for det meste til paa rommet og ute i hagen som tilhoerte hotellet den dagen. Paa kvelden gikk ogsaa stroemmen igjen, saa da var vi raskt ute med tenning av to adventslys og de to foerste versene av adventssangen ljomet ut fra rommet vaart! Kl 6 aapnet det meste igjen, og vi fikk gaatt og spist, funnet India-bok, kjoept litt snacks og et nepalsk kniv. Den kvelden saa vi ogsaa mer fattigdom enn vi har gjort tidligere. Det var mange gategutter der, og vi saag posene deres og tubene med lim, og det som vi tidligere bare har lest, hoert om og sett paa tv ble virkelig og en realitet. Aa se smaa gutter paa 8-10 aar som pustet inn fra en pose med lim, og se oeynene deres som viste tydelig at de var neddopet - det var noe som virkelig gjorde inntrykk. En foelelse av hjelpeloeshet seg innover oss, det var liksom saa lite vi kunne gjoere for de guttene! Vi gav to gutter en kjektpakke hver,men ett minutt senere kom den minste gutten tilbake til oss uten kjeksen, saa vi skjoente at det ihvertfall ikke var noe vits i aa gi noen noe som helst! Det er nok den sterkestes rett som raader paa gata! Vi skjoente at fattigdom i Nepal er noe helt annet enn fattigdom i Norge. De fattige i Nepal har virkelig ikke noen verdens ting, og det gikk veldig inn paa oss aa se det med vaare egne oeyne..
Nepal for oss har vaert et land med utrolig mange inntrykk! Av alle de landene vi har vaert i, er nepalerserne de mest ekte, vennlige og imoetekommende folkene vi har moett. Samtidig er det her vi har sett de fattigste menneskene og de vanskeligste kaarene.
Vi var i Katmandu foer vi dro til Chitwan og Pokhara, og da var vi bl.a i apetempelet og paa Durbar Square(den gamle byen). Jeg legger til noen bilder fra apetemplet..=) Det var noen smaa apekatter der som jeg virkelig hadde lyst aa ta med meg hjem!! Helt til jeg saa at de satt aa plukket lus av hverandre, da fristet det plutselig ikke riktig saa mye lengre...=) Jeg legger ogsaa ved et bilde av en hoeyvogn. En imponerende mengde hoey paa ett lass!!

3 viktig ting for oss i det siste...

1. Forrige soendag var det foerste soendag i advent, og Kirsti hadde et snev av hjemmlengsel da hun sa at dette var den mest stusligste foerste adventen i hennes liv. Men tror du ikke stroemmen gikk slik at vi fikk utdelt talglys, og da jallet "Naa tenner vi det foerste lys ut ifra Discovery Hotel i Katmandu! Koselig!

2. Hunden "vaar" i Citwan. En fantastisk sjarmerende skapning! En slik skal vi ha en dag... =)

3. Grovt broed med nutella! Tror du ikke vi fant et bakeri som solgte grov broed i Pokara, og et supermarked som hadde nutella (sjokoladepaalegg)! En utrolig god kombinasjon!!! Vi var i ekstase, og hadde en av de bedre kveldsmaaltidene paa lenge! Manglet bare et iskaldt glass melk...

"Romeo og Julie"

En engelsk kar kom bort til oss paa gaten i Pokhara, og spurte om vi ville vaere med paa teaterforestilling - Romeo og Julie. Vi nikket og smilte, og ble med. Det angret vi virkelig ikke paa! Det var en forestilling med barn som skuespillere, og ble spilt paa loftet i en resturant, hvor publikum satt paa straamatter rundt omkring i rommet. Barna gikk paa en skole som heter Shamrock, en skole som gir vanskeligstilte barn em mulighet for utdanning. Den er sponset av en irsk kar, og laererne er frivillige fra alle land. Barna som gaar der kommer fra veldig fattige familier, og det var fantastisk aa se hva de hadde faatt muligheten til! De var kjempeflinke, og selv om vi ikke forsto saa mye av engelsken deres, var det virkelig en opplevelse aa se hvor flinke de var og hvor mye de hadde oevd! Pauseinnslaget deres var foerst en lokal dans, og deretter var det noen yngre barn som danset til "I'm a Barbie Girl'. Jeg har aldri blitt roert av den sangen foer, men da satt jeg virkelig med taarer i oeynene! De barna som ikke eier naala i veggen var saa glad og lykkelig over aa faa vaere med i en slik forestilling! Vi maatte ogsaa tenke litt paa de to guttene som hadde vaert med oss paa hesteturen tidligere, og skulle virkelig oenske at de ogsaa hadde faatt muligheten til aa gaa pa Shamrock school.. Nepal er er veldig fattig land, men folket er saa utrolig vennlige, takknemlige og glade, at vi blir helt sjarmert i senk.

Heste(ponni)ridning

Den foerste dagen i Pokhara dro vi paa pony-trek istedet for paragliding. En stor forskjell, men det var ogsaa stor forskjell paa prisen, saa vi tok til fornuft og saag paa utsikten fra heste(ponni)ryggen istedet. (Ponni hoerres ikke saa kult ut, derfor sier vi at vi var paa hestetur.. ) Paragliding og trekking faar vi ta neste gang vi skal til Nepal! Planen da er aa dra med Marte..=)
Vi sto opp, spiste grovt broed med nutella til frokost og dro ut. Vi ble plukket opp av to gutter, og satt paa hesten. Tormod var veldig fin paa sin rosa hest.. Den saag spraymalt ut, men heldigvis liker Tormod rosa veldig godt! Det var to unge gutter som guidet oss. De gikk ved siden av oss hele veien, men hadde ikke hester selv. De hadde sluttet paa skole, de maatte nok arbeide i stedet. Det er nok ganske vanlig her, for det er stor fattigdom, og folk maa slite for maten. De var to veldig koslige guider, men baade jeg og Tormod skulle oenske at de kunne vaert paa skolen istedet for aa arbeide! Selve turen var kjempefin! Tormod latet som han var med i Bonanza (Joe Cartwright), men det var selvfoelgelig en strek i regninga at hesten nektet aa gaa fortere enn bestemor paa sparkesykkel.=) Det er jo ganske raskt, men kanskje ikke helt ville vesten.. Paa toppen av utsiktspunktet skuet vi utover Himalaya mens vi delte lunsjen vaar med de to guttene. Heldigvis hadde vi litt sjokolade til dessert, og vi hadde det riktig saa koselig sammen!
Paa tur ned var Tormods rosa hest ganske frekk, og proevde aa bite min vakre brune hest, og det foerte til at hesten min sparket bakut, men heldigvis gikk det bra med baade mann og dyr! Vi kom oss til ned, ganske saa stive og stoele i baken! Det kommer vi nok til aa merke enda bedre i morgen. Etter aa ha skilt lag med vaare to guider og hestene, tuslet vi tilbake til hotellet og var utrolig fornoeyd med dagens aktivitet!

Jungel-safari i Chitwan nasjonalpark!

Etter et par dager i Katmandu, hvor vi bl.a besoekte apetemplet og den gamle bydelen, reiste vi videre paa ferden. I Katmandu bodde vi i Thamel, en helt utrolig livlig bydel, med masse folk, selgere, trange gater og biler og mopeder som suste i vei i full fart mens de hang paa hornet for aa faa folk unna veien. Det var veldig kult aa bo der et par dager, men det var jammen intentst.
Vi satte oss paa en buss til Chitwan, en nasjonalpark 6 timers busstur unna Katmandu. Da vi var fremme ble vi nesten overfalt av folk som ville ha oss til deres hotell, og foer vi visste ordet av det, hadde vi kommet til et helt annet hotell en vi foerst hadde tenkt.. Men vi tok det med et smil, det er saant noe en maa regne med... Dagen etter dro vi paa jungelsafari med jeep. Tormod foelte seg som en liten unge der han sto bakpaa jeepen og holt seg fast mens iveren etter aa se en tiger eller en nesehorn nesten tok overhaand..=) Vi saa et par storker som hadde reir i toppen av to store traer, kjempefint! Og etter en liten stund sto en skikkelig staselig maura-hjort pa veien foran oss, med en kjempestort og fint gevir. Imponerende. I loepet av dagen saa vi ogsaa masse fine fugler, to andre typer hjorter, (barking deer og spotted deer). Tiger saag vi nok ikke, men det er heller ikke vanlig der i nasjonalparken. Det er ikke saa mange av dem, og de er flinke aa gjemme seg. Men vi saag ganske ferske tigerspor, og var fornoeyde med det! Ganske paa slutten av dagen fikk vi endelig se et nesehorn, bare 10 meter fra oss! Helt konge! Fantastisk fine dyr! Etter aa ha studert og tatt bilde noen minutter, kjoerte vi videre, men etter bare et par hundre meter, ble Tormod helt rebelsk, og fikk sjaafoeren til aa rygge, og jammen sto det et neshorn til i sivkanten. Skikkelig morsomt aa se, og Tormod var med god grunn stolt over oppdagelsen sin. Fornoeyde humpet vi tilbake og ut av nasjonalparken. Safari er goey!