Los Angeles - et kollektivtransportmessig mareritt

.... for hver dag brukte vi sikkert mellom 4-5 timer på lokalbuss og metro, veldig lite effektivt. "Stop and go" for hver 150 meter, og Los Angeles er en stooor og vidstrakt by. Ikke imponert! Savner kanskje bil og friheten litt også... Greit, nok eder og galle; Los Angeles!

Vi sjekket inn på motellet vårt i Lynwood, ikke verdens navle, men vi trivdes. Et kriminelt kjerneområde for 20 år siden, men mye bedre nå. Vi kunne gå trygt, sa motellverten, så da gjorde vi det. Psykologi er viktig. Våre 3 dager ble brukt på litt synsjånad, litt underholdning og litt forberedelse til neste etappe. Vi var på baseball-kamp mellom Los Angeles Dodgers vs New York Mets, det var stas. Kirsti var igjen veldig tålmodig under kampen, jeg synes selvsagt all slik sport er underholdende, men ikke alle deler samme entusiasme. Kirsti sine kommentarer under kampen var at de traff ballen veldig lite, snakket alt for mye og var generelt for lite effektive. Datter av sin mor og far... Pauseunderholdningen syntes hun kanskje var best! Uansett, en fin opplevelse å være på kamp. Allsang

 

Etter å ha sett baseball-kampen så tenkte vi at dette klarer vi jammen like godt selv. Dagen etter trappet vi opp på en batting-cage arena, og pælmet og slo baseballer til himmels og havs, og slo litt i løse lufta i tillegg. Kjempeartig, vi holdt på i 1 time. Begge to sliter fortsatt med ettervirkningene, ikke like solid grep i svingarma som før... Tok på kreftene gitt!

Vi tuslet og gikk på "Walk of Fame" i Hollywood, tok obligatoriske bilder av skiltet i lia og kikket på stjerner... på bakken! Hollywood hadde kanskje ikke den glam- og wow-faktoren som vi hadde forventet, kanskje vi spankulerte i feil gate, for jeg vet fremdeles ikke opp/ned eller att/fram på den byen, men Kirsti hadde stålkontroll. Stikk motsatt som situasjonen var i Asia på forrige tur, hva har skjedd egentlig? Mens vi tuslet og taslet så gikk vi oss ironisk nok på Route 66, veien Kirsti har lett etter i hele USA og ønsket å kjøre en strekning av. Neste gang...

Vi dro også til Santa Monica Beach, som for anledningen var innhyllet i tåke, det var det aldri på de få Pacific Blue-episodene jeg såg som ung/yngre. Vi kjøpte oss Lonely Planet bok for Latin-Amerika, og hutret oss hjem til motellet. August har ikke vært kaldere i denne delen av California på over 20 år, et stort tåkebelte har dekt hele kysten i lange tider. Trodde aldri vi skulle gå på stranda i California og fryse.

Mange har på forhånd snakket om at middagsporsjonene i USA er så enorme. Vi har ikke gått rundt sulten i amerika, men har heller ikke fått erfare disse kolossmåltida. Før nå; besøk Tam`s Burger på Lynwood, vår nærmeste nabo, og fyll vomma for uår. De fikk ikke igjen lokka på take-away`n, vi spiste i ca. 2 dager nesten i strekk av de porsjonene vi kjøpte, tror til og med vi måtte fore nabobikkja med rester av restene. Siste kvelden spiste vi middag på Denny`s, vi kunne ikke la episoden i Oakland ødelegge opplevelsen med den restaurantkjeden. Der kan du spise så mye suppe du vil for ca. 30 kr, veldig godt og ikke minst veldig billig! En fin kontrast til all frityrstekt mat som råder nasjonen ellers. Vi har også utvidet vårt Skype-nettverk, nå har vi pratet både med Vevang og Ålesund, og det er veldig trivelig. Søk etter Kirsti Marie Smenes på Skype.com, og legg oss til. Etterhvert blir ikke tidsforskjellen så verst heller...

Nå er vi ved veis ende for roadtripen vår i USA. 5 uker har gått utrolig fort! Mange kjempefine opplevelser har vi fått, og en halvråtten. Vi kommer nok helt sikkert tilbake hit på ferie igjen en dag! Men no, "no ska vi færra t Mexico, færra på tuuuur t Mexico, der ska vi kvil i sola, prøv å kom oss på rett kjøl. USA e punktum finale, vi ska fortsatt itj smør brødskiva vår sjøl"!