Grand Canyon - forventningen ble innfridd

Så skulle en av de attraksjonene som vi på forhånd hadde gledet oss mest til, og hadde størst forventinger til, endelig besøkes. Etter å ha vært på Four Corner, Monument Valley og nå skulle erobre Grand Canyon på samme dag, måtte gasspedalen brukes flittig. Kirsti Rudolfa Blodstrupmoen tok saken. Vi viste at besøkssenteret stengte kl 18, og det var kritisk å nå denne for å få stempel i nasjonalpark-boka vår. Etter en oppvisning av de sjeldne, der både jeg og Margot (GPS'n) fornuftig nok tiet, rakk vi tidsfristen. En kjøring tatt ut fra Flåklypa Grand Prix og som kommer til å bli framtidig pensum for utrykningskjøring på Politihøgskolen! Det hjalp jo også litt at vi ble lurt av noen tidssoner, blir helt gal av dette. Parkvokteren bare flirte da jeg hesblesende kom løpende inn gjennom folkemengden på besøkssenteret med passboka i lufta og lurte på hvorfor i all verden de ikke hadde stengt?! Still klokka di lo han tilbake! =)

Etter å ha fått tilbake pusten og sjekket for strekkskader i lår og legger, gikk vi mot utsiktspunkta for å se Grand Canyon! Om løpeturen ikke gjorde det, så tok ihvertfall utsikten pusten fra oss. For et mektig skue. Store fjell og dype daler, alle regnbuens farger som lyste opp selveste Grand Canyon! Her har virkelig Colorado-elva gjort et godt stykke arbeid. Denne lille bekken som vi såg øverst i Rocky Mountains har gjennom tiden fått kraft og styrke på sin vei mot havet til å lage et av naturens virkelige underverk! Her ble det fotografering og stille beundring helt til det ble mørkt! Forventingene til Grand Canyon ble til de grader innfridd!

Da natten senket seg fant vi bilen og highwayen igjen, og satte snuten mot neste reisemål. Vi stoppet i veikanten rett før nasjonalparken for å sove noen vellfortjente timer. Der, midt i ørkenen på nesten 2000 meters høyde over havet, såg vi en stjernehimmel som vi aldri før har sett maken til. Stjerner blinket klarere enn noen gang tidligere, og Melkeveien strakk seg som et hvitt skinnende belte over hele himmelhvelvingen. I all vår (min) iver og beundring glemte vi dessverre selvsagt å feste dette til film...Mens enkelte sovnet søtt, låg andre og telte fly, satelitter og stjernskudd ut i de sene nattetimer. En fantastisk fin og innholdsrik dag fikk en verdig avslutning et sted ute i ødemarken som vi fremdeles ikke helt vet hvor var.... Det kalles å leve i nuet og ta ting på sikt! =)