onsdag 31. juli 2013

Rocky Mountains!




Så var turen kommet til et besøk til Rocky Mountains! Først dro vi til en ranch og tok en to timers ridetur, noe som førte til såre baker, men vi storkoste oss likevel. Tormod sin hest het Bear, og var en ganske så sta hest, og hesten min het Woody, og den var veldig snill. Det var kjempefint terreng og nydelig natur, så det var bare å nyte turen. Kjempekoselig!!




Guiden vi hadde på rideturen anbefalte oss å kjøre Trail Ride Road i nasjonalparken, en kjempefin turistvei, så vi satte kursen dit uten å nøle. Tormod knipset bilder kontinuerlig, mens jeg forsøkte å holde bilen på veien samtidig som jeg så meg rundt.=) Rocky Mountain var helt annerledes enn det vi har sett tidligere i USA, og vi likte det vi så! 


Tormod hadde et par høydepunkt på turen som for meg trakk litt i overkant ut i tid… Først stoppet vi ved veien hvor det sto en haug med turister å så opp i skogen, og de så visstnok på en kjempesvær hjort. Vi måtte selvfølgelig ut å ta bilde, men mens jeg hadde sett mer enn nok etter et minutt eller to, måtte selvfølgelig Tormod stå i 20-30 minutter for å se om hjorten skulle reise seg opp… Som en god reisepartner, klarte jeg å ikke mase for å kjøre videre, men du verden for en prøvelse…


Etter en evighet (etter min mening) gav Tormod opp, og vi kjørte videre. Jeg tråkket optimistisk på gassen og tenkte at nå var den endeløse ventingen endelig over! Da vi etter noen minutter så enda en samling av turister i veikanten foran oss, sank hjertet i brystet… Vi måtte jo SELVFØLGELIG stoppe igjen… Da  var det en svær elg som sto bak noen busker et stykke unna veien, og Tormod var igjen i fyr og flamme! For en naturforvalters drøm! To på en dag! Jeg syntes også det var spennende i et minutt eller to, men også her ble tålmodigheten satt på prøve.. Vi måtte jo så klart vente til elgene kom frem fra buskene, og så stå å se på den i enda en evighet. Det er jo fryktelig spennende å se at elgene spiser………

Deretter ble det (heldigvis) ikke flere slike stopp, og vi kjørte etter hvert ut fra nasjonalparken. Vi hadde en kjempefin dag i Rocky Mountains!! (Og fikk også en stempel i USA-nasjonalpark-boka vår. Johoo!)







Colorado!!!

Vi har akkurat kjørt fra Kansas til Colorado, og Colorado er virkelig en fantastisk stat! Det er alt fra endeløse prærier til høye fjell og vidder. Nydelig! Jeg legger ut en drøss med bilder istedet for å skrive så mye... =) 















tirsdag 30. juli 2013

Reisen fra Memphis til Newton

Legger også ut noen bilder fra turen vår fra Memphis, Tennesse, til Newton, Kansas, der vi er nå, mandag 29. juli.
Vi kjørte om Hot Springs, Bill Clinton´s fødested, for å få stempel i nasjonalpark-boka vår, men kom 5 minutter etter stengetid. Surt... Vi ville gjerne bade i varme kilder, men temperaturen var alt for høy, over 50 grader. Dessuten tror jeg Spa- og badeanlegga forsyner seg av det meste av de varme kildene, så det var ikke så mye å se i det åpne.

Vi kjørte så videre til Oklahoma City, før vi nå har strandet for natta i Newton, Kansas, på vår vei til Denver, Colorado. Her har det vært et fantastisk tordenvær, meget fasinerende. Vi sjekket Weather Chanel, og såg plutselig en tornado og der sto Wichita, nabobygda vår. Kirsti søkte fornuftig nok ly i senga, mens jeg var i farta på tur ut for å beskue et av naturens villeste og farligste fenomen. Men så viste det seg heldigvis/uheldigvis at vi blandet to informasjoner. På TV´n viste de bilder fra en tornado i Italia (av alle steder på jord), mens de på rulleteksten under viste værmeldinga for Wichita. Og slik går nå dagan her i USA.... Vi har tidligere kjørt highway´n når vi vil se mest mulig, og interstate´n når vi vil komme oss fort frem, men i Oklahoma og Kansas er det så flatt at vi ser utrolig mye også fra interstaten. Godt å komme seg ut fra skogen i øst og sør, nå er det flatmark, og vi gleder oss til litt fjell og ørken i tiden som kommer. Et av mine mange sære mål for turen var å få en lastebil til å tute på ekte amrikansk vis; på turen inn til Oklahoma hang jeg ut av vinduet mens Kirsti holdt meg fast i buksa, og jeg gjorde det internasjonale kjente tegnet for "honk-honk"! Og jammen, sjåføren smilte og lo og tuta flere ganger til stor jubel fra norske bil-turister. Små gleder.... =)









Memphis - en stor positiv overraskelse!!

Så ankom vi Memphis, Tennesse, uten annen kunnskap enn at "Elvis was still in town", og hadde kanskje ikke så store forventinger. Så feil kan man ta gitt.... Etter et besøk på turistinformasjonen fant vi ut at stedet hadde potensial, og bestemte oss for ei overnatting på motell. Også meget vellfjortjent etter 3 netter i bil i tropevarme, bare det en utfordring. Vi dro til Graceland, men følte at 600-700 kr i inngangsbilletter ikke var forsvarlig, så blodfan er vi ikke.

Vi dro derimot inn til sentrum å besøkte Civil Rights Movement-museet, en meget god prioritering. Der var også stedet Martin Luther King Jr. ble myrdet, utenfor rom 306 på Lorraine Hotell. Et veldig veldig bra museum med en sterk og levende historie. Kunne jo dratt hele historien om Civil Rights Movement, Martin Luther King Jr. og Rosa Park m.m., men blir for omfattende og yter ikke rettferdighet for disse tapre menneskene å ta en kort versjon. De kjempet ihvertfall en veldig viktig kamp som kostet tid og menneskeliv. De oppnådde også resultater, men spørsmålet er om man ennå er kommet i mål i USA og ellers i verden.... Lar den stå åpen.

Etter en pause på motellet med vasking av klær og høytrykkspyling med skrubb av slitne kropper, dro vi til den berømte Beale Street i sentrum. Snakker om liv og leven! Folk og musikk overalt, selv hvite mennesker uten medfødt rytme begynte å riste på legemet en lørdagskveld. Blues, jazz, rock og feststemte folk i tropenatten kan umulig slå feil, området var også sikret av minst 6 politibiler og 2 brannbiler, så tryggheten var godt ivaretatt! En kjempeopplevelse å gå gjennom gaten til musikk fra flere live-band som spilte på barene og i smuga, en fantastisk stemning som frister veldig til gjentakelse. Smakebit her: http://www.youtube.com/watch?v=d6qSF4ZAXdc&feature=youtu.be



Dagen etter trodde vi at vi roet ned med gudstjeneste i Full Gospel Tabernacel Church, under ledelse av den karismatiske og gledesprederen pastor Al Green! Da han kom inn med sin svarte kappe og solbriller, og satt og rocka i skinnstolen sin på podiet mens koret fikk kirka til å gynge, trodde vi mest han var mer en slags rockestjerne enn pastor. Men han var begge deler, til tusen! Her er enda en smakebit! http://www.youtube.com/watch?v=Ob7K1_UoB68

Fikk ikke med det beste på video da noen kubikkmeter store damer dekket utsikten i begynnelsen av gudstjenesten. Men det skal også sies; halvstore afroamerikanske kvinner med over snittet lungevolum har stemme!!!!! Da noen av de sang solo, gikk det kaldt nedover ryggen! Da pastor Al Green skulle begynne med sin preken så mumlet han litt, shake´a litt på kroppen, nynnet, så begynte musikken å kompe, koret sang plutselig med, og folk danset mellom benkene, og det tok helt fullstendig av! Taket på kirka nærmest lettet!! Helt fantastisk! Gudstjenesten var ikke akkurat strukturert og regisert, det var aldri stille, folk snakket og ropte hele tiden, men det er likevel den mest levende og ekte gudstjenesten vi har opplevd! Den var preget av utrolig fengende sang, glede og latter, men også et klart og tydelig budskap! Vi smilte og lo resten av dagen etter denne opplevelsen, noe vi aldri glemmer! Memphis var en stor positiv overraskelse, hit vil vi gjerne tilbake!!














mandag 29. juli 2013

Natchez - en liten perle ved Mississippi´s bredder

Etter tips fra Hans Enger dro vi innom Natchez, et lite sted ved Mississippis´s bredder. Der var det veldig koslig, stas også å få se den mektige og historiske elva. Mens jeg stod der og betraktet strømninger og lektere, og tenkte på Huckelberry Finn, kom det fra Kirsti; Jaja, det er bare ei elv! Elegant, men også sant forsåvidt! =) Vi spiste middag på en restaurant anbefalt av Lonely Planet-boka vår, The Pig Out Inn. Holder vi juleribba utenfor (den er jo noe eget), så er det den beste ribba jeg har smakt, var så god at vi rakk ikke å ta bilde av den, bare beingrinda igjen. Tror ikke det finns dens make! Kjøttet var så mørt at det nærmet seg suppe, og marinert i sørstats Bar-B-Q saus, så var det en smak av paradis! Reis, kjør, løp, kjøp og opplev!!!!