Isla Holbox - drømmen ble til virkelighet

Isla Holbox - merk deg navnet! Ditt drog vi, dit vil vi tilbake, dit må du dra! Etter noen sentrumsdager var vi klar for saltvatn i nasen, sand i underbuksa og, skulle det vise seg, myggstikk langt oppover ørene, men det var det verdt. Vi hadde bestilt overnatting i hengekøyer, og gledet oss stort til å såvne under stjernehimmelen, med bølgeskulp og måkeskrik som bakgrunnsmusikk. Da vi ble plassert i en sump så ble det i stedet nada nattasøvn pga varme, et irriterende og fryktelig nattaktiv fuglekrek og kun 2 % oksygentilførsel. Vi overlevde to netter, men da var det slutt... Følte oss som hjemløse immigranter, for på dagen var stedet infisert og hjemsøkt av mygg. Intet blivende sted for sarte sjeler. Vi tok kontakt med hotellet rett over gaten, prutet på nordmørsk vis, og fikk fulltreff!! Innertier eller hjerte/lungetreff på jaktspråket! Her vil vi leva og her vil vi bu! Første 10 timene dusjet vi ca. 4 ganger, satte A/C på pekaill-vinter og frydet oss i bassenget. Til og med et nattlig fullmånebad ble det funnet tid til, herlig!

Isla Holbox er ei veldig koslig lita øy med en avslappet atmosfære. Vi ble hentet med taxi som viste seg å være en golfbil, og livet og tilværelsen til innbyggerne virket fredlig og avslappet. Inntektskildene til lokalbefolkningen er nok primært turisme og fiskeri. Hver kveld etter middag ruslet vi ned på piren og såg på stjernene og beundret tordenværet som hver ettermiddag og kveld omringet øya.

Vår største drøm, og vårt begges store ønske for verdensturen, var å få svømme med hvalhai. Ut i fra reklame og informasjon på forhånd, så hadde vi forhåpninger om at dette var stedet. Vi bestilte tur, og satt i båt i ca. 2 timer ut i Mexico-gulfen. Der var det allerede en 20 - 30 båter på plass, og vi fryktet at det ble trangt om plassen for denne stakkars fisken. Så feil kan man ta... Det var allerede folk i sjøen da vi ankom, og vi såg rygg- og halefinner overalt, samt store skygger under vannoverflaten. Her var det bare å jumpe utti!

Og for en helt fantastisk opplevelse! Rundt oss på alle bauger og kanter svømte disse havets giganter og mesket seg med plankton som det var en overflod av i sjøen. Vi følte oss veldig små der vi prøvde å holde følge med disse majestetiske fiskene, og samtidig veldig priviligerte. De hvalhaiene vi var i nærkontakt med var fra 6 til 10-12 meter lange, den lengste som guidene våre har observert var bortimot 18 meter! Helt utrolig!!! Det ble gjort et grovt estimat dagen før over hvor mange hvalhaier som var samlet på samme sted, og de kom fram til mellom 200 og 300 stk. Eneste plassen på jorda dette fantastiske naturfenomenet finner sted. Og der svømte vi....  Kirsti fikk også den ære å ta på en hvalhai, selv om dette egentlig ikke var lov. Guiden klarte selvsagt ikke å motstå Smenes-sjarmen. Mens jeg ble truffet av halefinnen.... To vidt forskjellige, men flotte opplevelser (jeg er nok fremdeles litt misunnelig, og Kirsti lar meg ikke glemme det heller). Som sagt, så var det store hvalhaier hvor enn man snudde seg. Jeg og Kirsti svømte ved siden av en, så snudde vi oss, og der kom det jammen 3 store hvalhaier til med munnen på vidt gap rett imot oss. Kirsti var plutselig borte, og hva skulle jeg gjøre? Ingenting. Da de bare var ett par meter unna, rundet de meg på hver min side med kortest mulig avstand. Badende turister har meldt om uforklarlige jubelrop helt til Kanariøyene...

Sola laget et utrolig sceneteppe der solstrålene omdannet seg til stjernhimmel i det varme vatnet, hvalhaier såg vi rundt oss overalt, og for å gjøre dagen komplett fikk vi også besøk av 3 manta rays, også de er majestetiske dyr, men må finne seg i å spille annenfiolin i konkurranse med de spektakulære hvalhaiene. Forståelig nok fikk vi ikke tatt så mange bilder, vi hadde tross alt andre ting å gjøre, men heldigvis har vi fått tilsendt en videofilm fra en i gruppa vår som delte og fanget drømmen vår på tape. Etter ca. 2 minutter i filmen ser dere Kirsti, som for anledningen holder hender med guiden, mens en hittil ukjent art i det marine økosystem, den utrydningstrua og skye "Skjevlingvågus cortpustus" kommer svømmende etter i blåspraglet shorts. Det samme individet kan observers nesten helt til slutt på filmen, 3.30, da mellom to hvalhaier. Verken bilder eller film yter overhode rettferdighet til denne utrolige opplevelsen, det må bare oppleves, men det er en smakebit!!! Uansett, drømmen vår gikk i oppfyllelse!! Dette kommer vi aldri til å glemme! Her er filmen, enjoy!!! http://www.youtube.com/watch?v=ZqObQB2wHJM