En lang historie kort....

Da har vi gamblet oss til grunne i Las Vegas, hatt pusteproblem i Death Valley, blitt fasinert i Sequoia Nationalpark, opplevd Yosemite og blitt ranet i Oakland, San Fransisco. Her kommer et kort sammendrag fra den siste tida, for utfyllende informasjon, vent til bokutgivelsen. Men la oss starte fra begynnelsen;

 


Las Vegas er en merkelig by med en merkelig plassering midt i ingenmannsland. Det er en by, eller sentrum ihvertfall, preget av neonlys og gode/mindre gode tilbud. Man kan godt kalle det et pengesluk. Uansett, vi fant oss et krypinn og satte kursen direkte mot nærmeste casino. Jeg hadde et svare strev med å holde igjen Kirsti innenfor det avtalte budsjettet. Oppsummering av gamblinga vår etter 2 dager var at vi var litt fattigere på cash, men rikere på opplevelser. Ellers så trivdes vi veldig godt utenfor Bellagio der fontenen imponerte med sine show (link med video kommer etterhvert). Der samlet vi oss begge kveldene, veldig koslig. Bortsett fra det så var vi en tur innom M & M World butikken, og jeg som trodde det bare var en godteributikk, så feil kan man jammen ta. Ikke mindre enn 4 etasjer har de klart å snekre ihop, med ting man ikke kan leve uten. Da vi skulle betale spurte dama bak kassen om vi hadde funnet alt vi ønsket? Jada, svarte vi. Vi gikk ut derifra med ei juletrekule til 4 dollar (+ litt snop til snavla, alias Kirsti). På dagtid satt vi foran aircondition på hotellet for å holde liv i oss, ute var det farlig varmt. Men vi trivdes på kveldstid. Las Vegas var helt klart en opplevelse, men ikke et blivende sted, så vi dro videre.


Etter en liten stopp hos Gigis i Las Vegas for inntak av den mektigste cupcaken i verdenshistorien, ble mett etter en halv, dro vi til Death Valley. Der var det varmt. Varmt! 119 grader Fahrenheit, ca 47 grader celsius, og heller ikke et særlig blivende sted. Gikk en tur i ørkensanden, spiste litt salt, fotograferte og kom oss kjappest mulig derifra. Men på tross av varmen og mangel på luft så var det artig å oppleve Death Valley fra den kokende innsiden. 

 


Vi kjørte videre, og kom etterhvert til Sequoia Nasjonalpark, hjemmet til de STORE trærne. Og de var store altså. Vi traff noen skogfolk fra tjukkeste Finnskogen, og når voksne menn fra de kanter av landet blir målløse, da snakker vi dimensjoner. General Sherman var et skue, en biomasse tilsvarende 14 blåhval sier sitt. Kirsti stod oppe på toppen av et Sequoia-tre som hadde falt ned, fotografen måtte zoome ut for å få med hele treet eller zoome inn for å få med dama. Dilemma! I et annet tre som også hadde falt ned var det skjært ut en tunnel som vi kjørte gjennom, tøft! Etter å ha gått rundt i fasinasjon i flere timer, kapitulerte vi og satte snuten mot ei elv vi passerte på veien. Vi fant oss to fantastisk fine kulper som vi badet lenge i, herlig med litt avkjøling!


Neste dag var vi i Yosemite Nasjonalpark. Vi er litt usikre på hva vi synes om den. Vi kjørte jo bare rundt i selve hoveddalen, og gikk ikke noen av de sikkert flotte tur-destinasjonene omkring. Kanskje vi bare ikke var i modus etter ha besøkt x-antall nasjonalparker på y-antall dager, og yter dermed heller ikke rettferdighet til dette veldig populære naturområde. Mest av alt liknet det på Sunndalsøra; høye steile fjell, skogkledde sider, asfalterte stier og campingplasser. Men det manglet også noe essensielt fra hovedstaden i det mektige indre Nordmøre, nemling Driva (elva ja, ikke avisa), aluminiumslukta, den vakre Sunndalsfjorden med Ballsneset, og ikke minst, pizza fra Johansen! Jaja, kan ta med sunndalingene også da. Uansett, også her fant vi oss en kulp å bade i. Denne gangen snorklet vi. Til min store barnslige glede gjorde jeg den prestasjonen å fange en amerikansk kreps, denne blir sendt hjem til Norge og satt ut i et hemmelig vatn på Tingvoll. Mitt lille personlige krepsevatn, eksklusivt!


Dagen etter var vi i San Fransisco, eller nærmere bestemt Oakland. De som kjenner området, eller har vært der tidligere, tenker sikker; Ånei, ikke Oakland. Stemmer det! Vi spiste frokost på Dennys, og da vi kom ut var bakvinduet på bilen knust, våre to ryggsekker med kameraet med alle de fine bildene fra de siste dagers begivenheter, PC, penger, vaksinasjonskortet og passet mitt var borte! Fortvilelse!!!!!!! Heldigvis klarte mi sindige kone å holde fatninga og hode kaldt, ho ringte rundt og ordna og styra, mens jeg satt på bakken i kraftig depresjon!! Politi-Norge; rydd plass til denne dama!!! Helt ærlig, Kirsti var fantastisk!! Vi dro til flyplassen for å skifte bil, paret som pakket ut fra nabobilen hadde også hatt innbrudd ved den samme restauranten samtidig med oss, rett og slett ett innbruddsraid. Vi forlot vår kjære, tapre Jeep Patriot som har fraktet oss trygt på kryss og tvers over hele USA, og det var litt vemodig. Vårt gode forhold og samarbeid hadde fortjent en bedre slutt. Jaja, så var den litt tørst, og litt tung i rumpa, men jammen hadde den sjel og sjarm. Vi vart da stuket inn i en Chervrolet Captiva Sport 2013-modell, og måtte bare klare oss med den resten av roadtripen vår.

Etter at ting som må ordnes var unnagjort, så dro vi på Amerikansk Football-kamp mellom San Fransisco 49ers vs Denver Broncos. En positiv ting med denne dagen skulle vi ihvertfall ha. Ca 2 timer stod vi i kø på veien inn til stadion, og følte at universet virkelig motarbeida oss. Skjebnens ironi ettersom jeg er så interessert i verdensrommet... Men vi tenkte at her går vi for gull uansett om kampen sikkert var over. Vi kom oss til en parkeringsplass, men vi hadde ikke nok penger til å betale. Vakten slapp oss inn likevell! Han sa vi skulle sette det på den gode amerikanske vilje-kontoen, han ante ikke hvor rett han hadde. Vi jublet oss mot Candelstick Park og hørte bruset fra publikum, dette blir bra. Så har jeg misforstått noe med de elektroniske billettene, de var ikke der.... Jeg ba den gamle dama bak kassen om å lete ekstra godt, uten resultat... Jeg takket høflig for hjelpa, og vi gikk derfra begge to med særs hengende hoder (jeg var sikkert blank på øynene). Kampen vi begge to hadde gledet oss til i to uker, ja Kirsti også, forsvant i San Fransisco-tåka. 8. august 2013 var helt klart ikke dagen vår. Etter ca. 10 meter ropte den gamle dama oss tilbake, og gav oss noen andre sine billetter! VIP-billetter! Puur ekte glede og stor takknemlighet kom atter til overflaten på hardt prøva nordmøringer, og vi begynte å få tilbake troa på menneskeheten. Tusen takk til disse to ovennevnte personene, de aner ikke hvor viktig dette var og hvor godt det gjorde oss, spesielt på denne dagen! På våre VIP-plasser hadde vi god utsikt til duskedamene og det som skjedde ute på banen forøvrig. Selv om vi bare fikk med oss de 20 siste minuttene, og 49ers tapte, så var dette en stoooor seier for oss!! Neste dag var vi i Sjømannskirka i San Franscisco, og traff en skikkelig koslig sjømannsprest i Frode Wigum. Bestefaren kom fra Torset (i Aursundet) i Aure, så vi hadde mye å snakke om. Deretter bars det til konsulatet for å skaffe nødpass. Jenta bak skranken fikk nesten sjokk da jeg fortalte vår historie, jeg var person nr 6 denne dagen som fikk nødpass, alle pga innbrudd i bil!! Kan tolkes på mange måter... Nødpasset var i boks, og mitt nye pass skal hentes hos den norske ambassanden i Mexico City. Da vi var kommet tilbake til hotellet, hadde vi fått e-post fra politiet på vår nyinnkjøpte PC! De hadde funnet sekkene våre!!!!!! Takk til mi kjære svigerinne Mari som gav meg ideen om merkelappene, og for at hun svarer på telefon kl halv 2 på natta! Spenninga var uutholdelig til dagen etter da vi trappet opp og fikk utlevert sekkene våre! Reneste julaften å åpne sekkene igjen. Selvsagt var kamera, PC og penger borte, men vi hadde fått tilbake nesten alt annet, souvinirer fra turen, klær, vaksinasjonskortet mitt, mitt ikke lenger gyldige pass, og Bibelen til Kirsti!! En stor liten oppreisning ihvertfall, selv om bildene som gikk tapt er uerstattelige. Vi dro videre til et bibliotek og traff igjen Alfred Luk fra ulykkesdagen (som hjalp meg med å sperre bank-kort etc). Han lyste opp og både hjalp oss med internett og betalte for printing av politirapport, dokumentasjon til forsikringsselskap m.m. Vi måtte også spise opp lunsjen hans, hjemmelaget vårruller fra eget kjøkken, fantastisk gode! Vi diskuterte både miljø, politikk og EU, en rett og slett likanes kar! Vi fikk også med oss noen tegninger som barna på biblioteket hadde laget, koslig! Så dro vi å kjøpte nytt kamera som vi forhåpentligvis skal ha resten av turen. Så satte vi resolutt kursen sørover mot nye reisemål! Vi fikk ikke opplevd San Fransisco, men vi kommer tilbake. Skal oppleve Seqouia igjen, og kanskje Yellowstone Nasjonalpark også. Men Oakland, det er vi ferdige med!!!!