Roadtripen er endelig i gang...

Så var roadtripen endelig i gang! Etter noen småskumle minutter der vi ble kjent med Samantha (kvinnen som snakker på GPS´n vår) kom vi oss ut av Ronald Regan Airport og Washington med kurs for Interstate 81. Og da vi skrudde på våre hjemmesnekra cd´er og den første sangen var ”I Get Around” med Beach Boys (http://www.youtube.com/watch?v=GiekNHjkLTk), da gikk det kaldt nedover ryggen og jubelen stod i taket på vår kjære Jeep Patriot, vårt hjem de neste 4 ukene. 

Etter noen timer med kjøring stoppet vi på Walmart og gjorde noen innkjøp til vår spartanske campingliv. Vi lette etter kjølebag som kunne brukes i bilen (12 V), men mange timer senere ga vi skuffet opp. Vi hoppet av interstaten og kjørte på highwayen der man får se og oppleve mye mer. Virginia er en kjempefin stat, en større utgave av østlandet i Norge, varmt og frodig. Sent på ettermiddagen kom vi til dagens destinasjon; Blueridge Parkway. En liten skogkledd fjellkjede med vei på toppen som strekker seg hele 400 miles (litt over 600 km). Vi kunne selvsagt ikke kjøre hele turen, men en dagsetappe klarte vi. 

Som naturforvalter så var det en sann glede å se hjort, stinkdyr, kalkun, pungrotte og små søte hareunger langs veien. Vi reddet også ei skildpadde som kavet midt i veien. Vi fant ikke campingplass, men tusenvis av ildfluer (mystiske og vakre skapninger) ledet oss gjennom mørket til et utkikkspunkt der turistene villcampet for natten. Mange lyder og kvister som knakk gjorde at vi låg inne i bilen med myggnetting over vinduene, men med dørene lukket og låst. Etter at Kirsti fikk pratet fra seg om sine store skrekker (frykten for å bli spist levende, tornadoer m.m.) og at lyset inne i skogen var månen, så sovnet vi begge i en veldig varm bil. 

Hetebølgen som herjer hele USA (nesten 40 grader hver dag) gjorde at vi satte kursen mot kysten. Etter en dagsetappen endte vi opp på Atlantic Beach, North Carolina. Godt med strandliv i varmen! Her ble vi i to dager, med bading og soling som hovedsyssel. 

Vi lette forgjeves etter overnatting, på campingplassene fikk vi ikke være fordi vi verken hadde campingvogn eller telt. Dette forklarte en koselig dame oss, i gjengjeld fikk hun en grundig innføring i norsk campingliv-tradisjon og allemannsretten, og hun forstod fort at USA var et bakstrever-land. Disse reglene var forskjellige fra stat til stat, så vi håper fremtidig stater tar imot oss med mer åpne armer. Hun anbefalte oss (uoffisielt) å campe utenfor Walmart, som det tryggeste av utrygge. Den ene natten sov vi i bilen på parkeringsplassen ved stranda, noe som var fryktelig varmt… På kvelden etter begynte vi å se film på stranda sammen med hundrevis av andre mennesker, og var klar for en trivelig kveld. Men da de viste filmen ”Haisommer” bare lo vi, pakket sammen og kjørte natten lang i retning Savannah, Georgia. Er jo det som er halve gleden med roadtrip, friheten til å gjøre akkurat det man vil når man vil! Etter noen timer søvn i bilen bak en bensinstasjon, kom vi fram til motellet vårt med all den luksusen det innebar; Seng, eget bad med dusj, TV, A/C, basseng og vaskemaskin! Fantastisk godt og vell fortjent! Her ble vi i to dager, siste dagen var vi også på Tybee Beach og lekte oss i bølger.

Så, hva har vi lært til nå? Jo, McDonald´s har McFlurry (is) med oreo og gratis internett, Walmart har alt (inkludert overnattingsplass, men ikke kjølebag), kjøring på interstate´n er for transportetapper mens highway´n er for opplevelsen, og nylig erfaringsbasert er at solfaktor 15 fra i fjor ikke duger under rådene forhold… Nå setter vi kursen mot Florida! =)