Memphis - en stor positiv overraskelse!!

Så ankom vi Memphis, Tennesse, uten annen kunnskap enn at "Elvis was still in town", og hadde kanskje ikke så store forventinger. Så feil kan man ta gitt.... Etter et besøk på turistinformasjonen fant vi ut at stedet hadde potensial, og bestemte oss for ei overnatting på motell. Også meget vellfjortjent etter 3 netter i bil i tropevarme, bare det en utfordring. Vi dro til Graceland, men følte at 600-700 kr i inngangsbilletter ikke var forsvarlig, så blodfan er vi ikke.

Vi dro derimot inn til sentrum å besøkte Civil Rights Movement-museet, en meget god prioritering. Der var også stedet Martin Luther King Jr. ble myrdet, utenfor rom 306 på Lorraine Hotell. Et veldig veldig bra museum med en sterk og levende historie. Kunne jo dratt hele historien om Civil Rights Movement, Martin Luther King Jr. og Rosa Park m.m., men blir for omfattende og yter ikke rettferdighet for disse tapre menneskene å ta en kort versjon. De kjempet ihvertfall en veldig viktig kamp som kostet tid og menneskeliv. De oppnådde også resultater, men spørsmålet er om man ennå er kommet i mål i USA og ellers i verden.... Lar den stå åpen.

Etter en pause på motellet med vasking av klær og høytrykkspyling med skrubb av slitne kropper, dro vi til den berømte Beale Street i sentrum. Snakker om liv og leven! Folk og musikk overalt, selv hvite mennesker uten medfødt rytme begynte å riste på legemet en lørdagskveld. Blues, jazz, rock og feststemte folk i tropenatten kan umulig slå feil, området var også sikret av minst 6 politibiler og 2 brannbiler, så tryggheten var godt ivaretatt! En kjempeopplevelse å gå gjennom gaten til musikk fra flere live-band som spilte på barene og i smuga, en fantastisk stemning som frister veldig til gjentakelse. Smakebit her: http://www.youtube.com/watch?v=d6qSF4ZAXdc&feature=youtu.be

Dagen etter trodde vi at vi roet ned med gudstjeneste i Full Gospel Tabernacel Church, under ledelse av den karismatiske og gledesprederen pastor Al Green! Da han kom inn med sin svarte kappe og solbriller, og satt og rocka i skinnstolen sin på podiet mens koret fikk kirka til å gynge, trodde vi mest han var mer en slags rockestjerne enn pastor. Men han var begge deler, til tusen! Her er enda en smakebit! http://www.youtube.com/watch?v=Ob7K1_UoB68

Fikk ikke med det beste på video da noen kubikkmeter store damer dekket utsikten i begynnelsen av gudstjenesten. Men det skal også sies; halvstore afroamerikanske kvinner med over snittet lungevolum har stemme!!!!! Da noen av de sang solo, gikk det kaldt nedover ryggen! Da pastor Al Green skulle begynne med sin preken så mumlet han litt, shake´a litt på kroppen, nynnet, så begynte musikken å kompe, koret sang plutselig med, og folk danset mellom benkene, og det tok helt fullstendig av! Taket på kirka nærmest lettet!! Helt fantastisk! Gudstjenesten var ikke akkurat strukturert og regisert, det var aldri stille, folk snakket og ropte hele tiden, men det er likevel den mest levende og ekte gudstjenesten vi har opplevd! Den var preget av utrolig fengende sang, glede og latter, men også et klart og tydelig budskap! Vi smilte og lo resten av dagen etter denne opplevelsen, noe vi aldri glemmer! Memphis var en stor positiv overraskelse, hit vil vi gjerne tilbake!!