Legger også ut noen bilder fra turen vår fra Memphis, Tennesse, til Newton, Kansas, der vi er nå, mandag 29. juli.
Vi kjørte om Hot Springs, Bill Clinton´s fødested, for å få stempel i nasjonalpark-boka vår, men kom 5 minutter etter stengetid. Surt... Vi ville gjerne bade i varme kilder, men temperaturen var alt for høy, over 50 grader. Dessuten tror jeg Spa- og badeanlegga forsyner seg av det meste av de varme kildene, så det var ikke så mye å se i det åpne.
Vi kjørte så videre til Oklahoma City, før vi nå har strandet for natta i Newton, Kansas, på vår vei til Denver, Colorado. Her har det vært et fantastisk tordenvær, meget fasinerende. Vi sjekket Weather Chanel, og såg plutselig en tornado og der sto Wichita, nabobygda vår. Kirsti søkte fornuftig nok ly i senga, mens jeg var i farta på tur ut for å beskue et av naturens villeste og farligste fenomen. Men så viste det seg heldigvis/uheldigvis at vi blandet to informasjoner. På TV´n viste de bilder fra en tornado i Italia (av alle steder på jord), mens de på rulleteksten under viste værmeldinga for Wichita. Og slik går nå dagan her i USA.... Vi har tidligere kjørt highway´n når vi vil se mest mulig, og interstate´n når vi vil komme oss fort frem, men i Oklahoma og Kansas er det så flatt at vi ser utrolig mye også fra interstaten. Godt å komme seg ut fra skogen i øst og sør, nå er det flatmark, og vi gleder oss til litt fjell og ørken i tiden som kommer. Et av mine mange sære mål for turen var å få en lastebil til å tute på ekte amrikansk vis; på turen inn til Oklahoma hang jeg ut av vinduet mens Kirsti holdt meg fast i buksa, og jeg gjorde det internasjonale kjente tegnet for "honk-honk"! Og jammen, sjåføren smilte og lo og tuta flere ganger til stor jubel fra norske bil-turister. Små gleder.... =)
Vi kjørte om Hot Springs, Bill Clinton´s fødested, for å få stempel i nasjonalpark-boka vår, men kom 5 minutter etter stengetid. Surt... Vi ville gjerne bade i varme kilder, men temperaturen var alt for høy, over 50 grader. Dessuten tror jeg Spa- og badeanlegga forsyner seg av det meste av de varme kildene, så det var ikke så mye å se i det åpne.
Vi kjørte så videre til Oklahoma City, før vi nå har strandet for natta i Newton, Kansas, på vår vei til Denver, Colorado. Her har det vært et fantastisk tordenvær, meget fasinerende. Vi sjekket Weather Chanel, og såg plutselig en tornado og der sto Wichita, nabobygda vår. Kirsti søkte fornuftig nok ly i senga, mens jeg var i farta på tur ut for å beskue et av naturens villeste og farligste fenomen. Men så viste det seg heldigvis/uheldigvis at vi blandet to informasjoner. På TV´n viste de bilder fra en tornado i Italia (av alle steder på jord), mens de på rulleteksten under viste værmeldinga for Wichita. Og slik går nå dagan her i USA.... Vi har tidligere kjørt highway´n når vi vil se mest mulig, og interstate´n når vi vil komme oss fort frem, men i Oklahoma og Kansas er det så flatt at vi ser utrolig mye også fra interstaten. Godt å komme seg ut fra skogen i øst og sør, nå er det flatmark, og vi gleder oss til litt fjell og ørken i tiden som kommer. Et av mine mange sære mål for turen var å få en lastebil til å tute på ekte amrikansk vis; på turen inn til Oklahoma hang jeg ut av vinduet mens Kirsti holdt meg fast i buksa, og jeg gjorde det internasjonale kjente tegnet for "honk-honk"! Og jammen, sjåføren smilte og lo og tuta flere ganger til stor jubel fra norske bil-turister. Små gleder.... =)
1 kommentar:
Fint at dere fikk dere Nasjonalpark-bok. Ærgerlig med Hot Springs. Dere kommer vel neppe dit igjen. Fortsatt god tur! Jeg vil følge dere med forventning.
Legg inn en kommentar