Kennedy Space Center - Tormod valgte feil....

...utdanning og karriere. Det var astronaut han skulle ha blitt! Uansett om barnedrømmen om å se en jordoppgang nok aldri går i oppfyllelse, så satte vi kursen mot Cape Carneveral og Kennedy Space Center. Da utskytningsrampene og NASA sin store arbeids/lagerhall dukket opp i horisonten, steg også forventningene. Tror kanskje Kirsti var litt bekymret for sin 6-årige ektemann. Vi begynte oppholdet med to filmer, begge IMAX 3D selvsagt. Den første omhandlet livet som astronaut, NASA sin stolte romfartshistorie, og arbeidet med den internasjonale romstasjonen (ISS) der også Norge deltar. Den andre filmen omhandlet utforskingen av verdensrommet og spesielt stoltheten Hubble-teleskopet. Den tar helt fantastiske bilder av andre verdener far far away. De samenliknet den med å sikte med en laserstråle på en 50-øringen 322 km unna, utrolig! Vi fikk også se mange av bildene Hubble har tatt. I vår galakse, Melkeveien, er det millioner av stjerner (som vår egen sol) og milliarder av planeter. Utenfor vår lille galakse finner vi igjen milliarder av galakser... Det kan gå helt rundt for en stakkar når man prøver å tenke dimensjonen av vårt kjente og mest ukjente univers. De som tror vi er alene i kosmos må gjerne få tro det, men... Come on!!! I den nederste stjerna (som på bilder er mer som en tåkesky) i belte til Orion fødes det stjerner og galakser. Tenk på det neste gang du står ute en klar og kjølig vinternatt og speider opp mot Orion, og se om du får sove med en gang... Uansett, NASA har og har hatt noen veldig kloke hoder som har utrettet det de har gjort. Ingeniørkunst uten sidestykke. Mye er også takket være avdøde president John F. Kennedy. Mercury- og Gemini programmene var ikke engang avsluttet da presidenten erklærte at man skulle sende mennesker til månen, og bringe de trygt tilbake. Dette var begynnelsen på Apollo-programmet, kanskje det stolteste til NASA og hele nasjonen USA. President Kennedy sa; "We choose to go to the moon, not because it is easy, but because it is hard". Og med Apollo 11 med Neil Armstrong i spissen klarte de bragden. Neste mål er mennesker på Mars.

Romferga Atlantis, som i årtider har fraktet mennesker og materialer fram og tilbake mellom verdensrommet og jorda, er nå pensjonert og hang som den store dronninga i et eget bygg dedikert for henne. Vi prøvde også en simulator som skulle etterligne oppskytinga av romferga, tror det var litt større trykk i realiteten, men det ristet og brølte og var gøy å prøve. Vi prøvde også andre simulatorer med vekslende hell. Kirsti utmerket seg best som pilot på Atlantis mens jeg var den fødte styrmann på romstasjonen. Ellers var det mye interaktive informasjonstavler, plansjer, bilder og utstillinger. Kunne brukt mye mer en èn dag til dette. De har bygd en egen hall til ære for Apollo-programmet, der orginale Saturn-raketter var utstilt, samt månelandingsfartøyet m.m. Det skal amerikanerne ha; de vet å lage museeum og utstillinger. Og kanskje særskilt innenfor romfart som er nasjonens store stolthet. Denne var gjennomført til fingertuppene og ned til den minste detalj.

Der andre land kanskje ville ha bygd kopier i en mindre skala, så bygger NASA utstillingshaller større enn Ullevaal Stadion for å vise det orginale. Det gir hele opplevelsen noe ekstra!! All ære! Ære og takknemlighet skal også mi kjære kone ha, som i forhold til meg, bare er sånn passe interessert i romfart og astronomi. Men Kirsti hadde også en veldig fin dag. Det hadde ihvertfall jeg! Kennedy Space Center - Anbefales!! Ja, som om ikke det var nok. På returen ut fra senteret såg vi jammen en alligator, en perfekt dag! =)