Roatan - vårt dykkerparadis!

Så var vi der, endelig. Sjørøverøya Roatan i Honduras, og den trollbandt oss for alvor!! Vi hadde ett mål for øye, og det var så mye dykking som døgnet og lommeboka tillot! Bli bedre kjent med den fantastiske verdenen under vassoverflata i Karibien, og sveve i tilnærmet vektløs tilstand i H2O! Vi hadde undersøkt litt på forhånd, og alt av hederlig omtale gjorde at vi satte kursen mot Coconut Tree Divers, og for et brakvalg! Det er kanskje de mest hyggelige og hjelpsomme menneskene vi har møtt noen gang. Selvsagt driver de en næringsvirksomhet og er sådan avhengig av gode tilbakemeldinger, men den kundebehandlingen vi fikk overgår alt av hva man kan forvente. De ble rett og slett våre venner!! Spesielt Ted og Marco har veldig høy status hos oss. Her er hva Albert Rambjør skrev tilbakemelding om Coconut Tree Divers på Tripadvisor; review

Etter to "fun-dives" (artigdykk) ble vi overtalt til å ta "advanced"-kurset, vi trengte egentlig ikke overtalelse i det hele tatt, det valget sa seg selv. Så da ble det teori-lesing på verandaen vår, sammen med våre alltid sultne firebeinte venner, tre hunder og ei katt. Innimellom ble det også tid for snorkling, og det var helt fantastisk. Spesielt på West Bay var det som å svømme i et XL-akvarium med fisker og koraller overalt. På Halfmoon Bay låg det også en oppankret seilbåt som var utstyrt med sving-tau, til forlystelse for store og små, mest Kirsti! =) Det har også blitt en del prating med familien back home, er det sært å bli fryktelig misunnelig på en sunnmøring som steker pizza grandiosa live over skype???? Bare nevner kjapt i forbifarten at vi også har tittet på potensielle feriehus.... Samspleis med svigers??

Tilbake til dykkinga, så bestod kurset av 2 obligatoriske øvelser, dypdykk og navigasjon, og 3 valgfrie, der vi valgte Peak Performance Buyoancy (PPB), vrakdykk og nattdykk. På dypdykket hadde vi ei maxgrense på 100 fot, ca. 30 meter, og for hver fot over måtte vi kjøpe en øl til instruktøren vår, Ted. Dagen etter stod det 2 flasker øl i kjøleskapet med vennlig hilsen Tormod.... Andre utfordringer på dette dykket var at vi skulle skrive ned farger som han viste oss, vi er tydeligvis fargeblinde, for rødt ble brunt og gult ble grønt. Rart hva litt trykk på lillehjernen kan medføre gitt... =) Resten av dykket ble fun-dive, der vi fulgte en helt utrolige vakker vegg med koraller som strakk seg fra 60 meters dybde og nesten opp til havoverflaten. Det hele ble kronet med at ei stor havskilpadde kom svømmende ned til oss gjennom sollyset, et magisk øyeblikk! PPB er å kontrollere oppdrifta ved hjelp av pusten. Vi skulle ligge vannrett rett over botn uten å berøre grunnen, vi skulle svømme i en hinderløype gjennom ringer både på ryggen og vanlig, og velte ned oppstilte lodd med munnen. Kjempegøy!! Og vi var, beskjedent nok, dritgode!!! I løpet av dette dykket kunne vi fjerne 2 kg vekt fra kroppen, tenk om det hadde vært så enkelt også på land! =) Vrakdykket var spennende, på 35 meter låg et lasteskip som sank under en orkan i 1994. Og orkanen Mitch knakk den liksågodt i tre biter fire år senere. Veldig tøft å se hvordan skipet kom til synet da vi sank ned fra overflaten. Vi skulle også finne ut i hvilken retning skipet låg, erfaringa vår ble da at metall påvirker kompassnåla, for Ted, instruktøren vår bare ristet på hodet og lo over kursene vi foreslo. Vikinger på litt for dypt vann....

Navigasjonsdykket gikk greit, bortsett fra at jeg møtte på ei stor havskillpadde i korallskogen og kom både ut av fokus, telling og kurs, og Kirsti klarte seg veldig bra da hun etterhvert fant ut forskjellen på høyre og venstre! =) På tur opp fra dette dykket fikk jeg problemer med trykk i ene øret, veldig smertefullt, og måtte gå litt ned igjen for å prøve å utlikne trykkforskjellen. Kom oss etterhvert til overflaten. Da vi hvilte på ettermiddagen før nattdykket, oppdaget vi blod fra øret mitt, og ble sendt til lege. Han mistenkte sprukket/rift i trommehinnen, så ikke mer vannaktivitet på ei uke, og ikke dykking på 2-3 mnd på meg... På grunn av blod og opphovnet ørekanal anbefalte han å oppsøke en øre-spesialist for kontroll, får se hva vi finner av heksedoktorer i Nicaragua. Veldig bittert å gå glipp av nattdykket, DET dykket alle anbefalte og som vi gledet oss aller aller aller mest til, ble lovet en stjernehimmel både over og under havoverflata. Men helsa måtte komme først (ble jeg fortalt), bæsj!!!!! Kirsti gjorde ihvertfall unna sitt siste dykk dagen etter, som da ble fotografering, mens jeg var dekksgutt. Hun tok noen kjempefine bilder fra verdens nest største korallrev, etter Great Barrier Reef i Australia. Her på Roatan var det koraller og fisk i all verdens form og fasonger, 26 grader i vatnet og 30 meter sikt, helt utrolig vakkert!! Så da er det bare å gratulere jenta med vell gjenomført advanced-kurs, jeg må fullføre mitt siste dykk når vi kommer til Australia på nyåret engang. Avslutningen ble ikke helt som vi ønsket, men vi kommer snart tilbake til Roatan og Coconut Tree Divers! For her har vi trivdes utrolig godt, beste stedet så langt på turen vår!! Vi var skikkelig lei oss begge to da vi måtte dra... Uansett, videre reiste vi til Leon i Nicaragua, for hva skal man egentlig på ei øy når man verken kan svømme, snorkle eller dykke?????????

Fotograf; Kirsti

Fotograf; Kirsti

Fotograf; Kirsti

Fotograf; Kirsti

Copyright Ted Anger

Fotograf; Kirsti

Fotograf; Kirsti

Fotograf; Kirsti