Leon - en perle ved Stillehavskysten i Nicaragua

Etter et vemodig farvel med vårt dykkerparadis Roatan i Honduras, og en farlig busstur i mørket som vi tross alt overlevde, samt en motvillig overnatting i San Pedro Sula (der ryktene vil ha det til at 3 personer blir skutt og drept hver dag, vi hørte bare 2 pistolskudd, så det var sikkert ei rolig natt) og en 12 timers busstur + 4 timers motorstopp, så ankom vi Leon i Nicaragua!

Vi tok inn på Lazybones Hostel, ene og alene pga av navnet og at de hadde svømmebasseng. Vi er enkle sjeler tross alt... Første natta våknet fruen av noen høye smell, og med politi-instinktet på plass vekket hun sin kjære ektemann med over snittet godt sovehjerte, og lurte på hva i all verden dette kunne være? Før jeg hadde rukket å summe meg, svarte hun liksågodt på sitt eget spørsmål; dette var en våpendesperado på raid for å ta oss. Kirsti, og kvinner spesisielt, har en egen evne til å multitaske, så hun hadde fluktplana klar. Ut på verandaen, ned på taket og løp over til naboen. Mitt spede tankeforsøk på å barrikadere oss med senga mot døra, da kula ville ekspandere i møte med treverket og stoppe i madrassen, ble ubønnhørlig forkastet da vi ikke var på storviltjakt akkurat nå, og drapsmenn benytter seg sjelden av blyspiss-kuler som lovlydige jegere praktiserer. Det hele viste seg å være et rakettangrep, mot himmelen! Vi hadde ankommet til feiringen av byens helgen og store beskytter, San Geronimo. Og dette ble feiret dag og natt. Utenfor byens fantastiske katedral samlet det seg store folkemengder for å beskue paraden, deriblant en meget ivrig rambjøring. Kulturpersonligheten Kirsti Marie har et heller lunket forhold til slike opptrinn, se video her; http://www.youtube.com/watch?v=j3QcgZOPeXY Vi var også på et museum, skjønte ingenting.....

Bak den samme katedralen var Leons drive-in/trough og lokale matsentral. Damene disket opp med de mest utrolige retter til en veldig billig penge. Spansk er sikkert et flott språk, men fingerspråk er mer matnyttig - vi pekte og de serverte! Her spiste vi hver kveld, og storkoste oss.

Definisjonen på varmt er som følger; gå opp en svart, aktiv vulkan midt i solsteika med et "akebrett" på ryggen. Det var dryge 200 høydemeter, heldigvis var det en vindpust som holdt liv i oss. Var et fantastisk skue fra toppen å se kontrastene mellom den svarte lavaen og den irrgrønne jungelen der de flettet seg inn i hverandre. Vi brukte ca. 45 minutter opp, og ca. 45 sekunder ned. Hvordan? På rompa selvsagt, best illustrert gjennom dette enestående filmopptaket, mangler bare en sluttreplikk fra legendariske David Attenborugh. http://www.youtube.com/watch?v=SJ8MzEZ9-Lg Vi kledde oss inn i kjeledresser, vernebriller og hansker og satte utfor så steinpruten stod rundt oss. Vell nede var stemningen preget av en slags svart humor; alle var i veldig godt humør og svart i ansiktet! Det var en kjempeartig opplevelse å renne ned vulkanen Cerra Negro, anbefales!!

Ellers så trivdes vi veldig godt i Leon, en trygg liten arkitektonisk småby, med en veldig koslig plaza utenfor katedralen der innbyggerne samlet seg om kveldene, med underholdning, mat og drikke. Lazybones Hostel levde opp til navnet sitt, der vi plasket i bassenget midt på dagen på det varmeste og sovnet i hengekøya på verandaen vår om kvelden (Kirsti). Siste kvelden fikk vi også avsluttet med fyrverkeri som ble behørig filmet, greit å ha når nyttårsaften engang kommer!