Så forflyttet vi oss til Isla Mujeres, ei lita øy rett utenfor Cancun. Lonely Planet anbefalte dette stedet framfor noen, så da hører vi på kjentfolk. Her var det koslige små gater med restauranter og butikker, fine strender og trivelige mennesker, alt hva man ønsker seg for et feriested. Første hotellrommet vi bodde på var av det mindre slaget, og med kunn forheng framfor dassen ble intimgrensene satt på prøve, men et rutinert ektepar takler alle utfordringer i lag. Det gikk ikke mange minuttene på øya før Kirsti hadde bestilt dykking til dagen etter, når kona har lært seg pinkoden på kredittkortet er hun farlig og vanskelig å stoppe... =)
Med dykkinga på Cozumel friskt i minne må vi vel innrømme at vi ble litt skuffet. "Bare" 20 meter sikt og ikke så fargerike koraller og fisker som vi hadde ønsket oss, kanskje begynner vi å bli en smule bortskjemt. Ihvertfall, vi fikk svømme gjennom noen grotter og sett en del fisk, blant annet en veldig stor sting-ray. Våre meddykkere var av det litt irriterende slaget (mitt personlige synspunkt), en sveitser som skulle svømme rundtoverforanbakpåsiden av oss, ei norsk FN-kvinne med flagrende hår og veivende hender og føtter som var en potensiel fare for seg selv og andre, og trengte mest hele det karibiske hav for seg selv, og ei amerikansk jente som var ukjent med havets vikeplikstregeler slik at vi to kilte oss fast i en grottetunnel... Men ellers gikk alt bra, og vi fikk nye stempel i dykkerloggen vår.
Den samme amrikanske bæsjungen skraut uhemmet av at de tidligere hadde satt ut skilpaddeunger på ei strand på øya, selvsagt fikk vi veldig lyst til å gjøre det samme, en naturforvalters drøm å bidra for en arts overlevelse. Beklageligvis skulle de ikke sette ut skilpaddeunger den dagen vi var på besøk, men vi fikk til gjengjeld holde nyklekte unger rett opp fra sanda. Skilpadder er fasinerende dyr!!! Den samme dagen rallet vi rundt øya på scooter, 2 ganger! Godt med vind i håret. Ellers fant vi også ut på den harde måten at strandparasollen IKKE var UV-sikker....svei godt på ettermiddagen gitt!
Vi har så godt vi kunnet prøvd å støtte opp om lokalt næringsliv da vi første bodde på et lite familiedrevet hostel, spist mat på lokale familierestauranter og kjøpt mat fra lokale torghandlere, der er maten både billigere og bedre enn på de større turist-restaurantene, dette for å etterleve vårt motto for turen om å bli litt dristigere og prøve nye ting. Like it!! Vi kjøpte også 2 hammocker som skal henge i Albert-treet på Aspøya fra neste sommer. En kveld hadde vi oss en skikkelig husmor-aften, der vi sydde på flagg fra de landa vi har besøkt. Sekken min begynner så smått å bli fullpakket, og jeg stod med valget mellom rasp (til å lage potetball) og en av mine boxershortser, valget ble enkelt og heldigvis fikk jeg plass til begge da Kirsti istedet klipte istykker capri-buksa mi for å sy ermene på hettegenseren sin.
En ting som fortjener ekstra omtale er oppdagelsen av Marquesitas. Igjen en liten familiebedrift med sin kjøkkenvogn, på dagen stod et ektepar og solgte, på kvelden var det bestemor og barnebarn som hadde ansvaret for drifta, kjempekoslig!! Marquesitas er kort og godt store krumkaker som de smører på forskjellige pålegg inni, alt etter personlig ønske og smak, før de ruller den sammen. Vår personlige favoritt var med nutella/nugatti, og vi ble trofaste stamkunder der hver kveld. Så banalt enkelt, og fantastisk godt! En mulig forretningside som vi kanskje selv vil teste ut på neste års Jazz-festival! =) Hver kveld etter middag og besøk på bakeriet fikk jeg lurt med Kirsti på basketball-kamp, arti for ongan da vættu!! De fleste spillerne hadde høyere BMI-indeks enn poengscore. Der såg vi også en look-a-like til vår kjære svigerinne Einy, hun heiet vi selvsagt ekstra på! Besøket vårt på Isla Mujeres var skikkelig fint, hadde det vært like bra dykking der som på Cozumel, så hadde vi ikke behøvd å reist videre. Men etter 5 dager, vårt lengste opphold på hele turen, så tok eventyrlysten og reisetrangen på nytt overhånd, og vi strevet videre på vår ferd i delstaten Quintana Roo i Mexico!
Med dykkinga på Cozumel friskt i minne må vi vel innrømme at vi ble litt skuffet. "Bare" 20 meter sikt og ikke så fargerike koraller og fisker som vi hadde ønsket oss, kanskje begynner vi å bli en smule bortskjemt. Ihvertfall, vi fikk svømme gjennom noen grotter og sett en del fisk, blant annet en veldig stor sting-ray. Våre meddykkere var av det litt irriterende slaget (mitt personlige synspunkt), en sveitser som skulle svømme rundtoverforanbakpåsiden av oss, ei norsk FN-kvinne med flagrende hår og veivende hender og føtter som var en potensiel fare for seg selv og andre, og trengte mest hele det karibiske hav for seg selv, og ei amerikansk jente som var ukjent med havets vikeplikstregeler slik at vi to kilte oss fast i en grottetunnel... Men ellers gikk alt bra, og vi fikk nye stempel i dykkerloggen vår.
Den samme amrikanske bæsjungen skraut uhemmet av at de tidligere hadde satt ut skilpaddeunger på ei strand på øya, selvsagt fikk vi veldig lyst til å gjøre det samme, en naturforvalters drøm å bidra for en arts overlevelse. Beklageligvis skulle de ikke sette ut skilpaddeunger den dagen vi var på besøk, men vi fikk til gjengjeld holde nyklekte unger rett opp fra sanda. Skilpadder er fasinerende dyr!!! Den samme dagen rallet vi rundt øya på scooter, 2 ganger! Godt med vind i håret. Ellers fant vi også ut på den harde måten at strandparasollen IKKE var UV-sikker....svei godt på ettermiddagen gitt!
Vi har så godt vi kunnet prøvd å støtte opp om lokalt næringsliv da vi første bodde på et lite familiedrevet hostel, spist mat på lokale familierestauranter og kjøpt mat fra lokale torghandlere, der er maten både billigere og bedre enn på de større turist-restaurantene, dette for å etterleve vårt motto for turen om å bli litt dristigere og prøve nye ting. Like it!! Vi kjøpte også 2 hammocker som skal henge i Albert-treet på Aspøya fra neste sommer. En kveld hadde vi oss en skikkelig husmor-aften, der vi sydde på flagg fra de landa vi har besøkt. Sekken min begynner så smått å bli fullpakket, og jeg stod med valget mellom rasp (til å lage potetball) og en av mine boxershortser, valget ble enkelt og heldigvis fikk jeg plass til begge da Kirsti istedet klipte istykker capri-buksa mi for å sy ermene på hettegenseren sin.
En ting som fortjener ekstra omtale er oppdagelsen av Marquesitas. Igjen en liten familiebedrift med sin kjøkkenvogn, på dagen stod et ektepar og solgte, på kvelden var det bestemor og barnebarn som hadde ansvaret for drifta, kjempekoslig!! Marquesitas er kort og godt store krumkaker som de smører på forskjellige pålegg inni, alt etter personlig ønske og smak, før de ruller den sammen. Vår personlige favoritt var med nutella/nugatti, og vi ble trofaste stamkunder der hver kveld. Så banalt enkelt, og fantastisk godt! En mulig forretningside som vi kanskje selv vil teste ut på neste års Jazz-festival! =) Hver kveld etter middag og besøk på bakeriet fikk jeg lurt med Kirsti på basketball-kamp, arti for ongan da vættu!! De fleste spillerne hadde høyere BMI-indeks enn poengscore. Der såg vi også en look-a-like til vår kjære svigerinne Einy, hun heiet vi selvsagt ekstra på! Besøket vårt på Isla Mujeres var skikkelig fint, hadde det vært like bra dykking der som på Cozumel, så hadde vi ikke behøvd å reist videre. Men etter 5 dager, vårt lengste opphold på hele turen, så tok eventyrlysten og reisetrangen på nytt overhånd, og vi strevet videre på vår ferd i delstaten Quintana Roo i Mexico!
3 kommentarer:
Kjekt for Marquesitas med stamkunder! Han merker d vel på inntekta at dere har reist videre... :) Hehe. Bra magene var i orden da dere overnatta på "forheng-rommet" ;) Flotte opplevelser for livet. Vi heier på dere! :)
Kirsti - satt du bakpå scooteren??? E e sjokka...
Det såg fint ut :)
Sø flinke dykken æ ti å kose dykken.
Husmorkvelden høyrdes kosleg ut. Ein må sy og fikse på dei klæine ein likar gøtt, heilt det æ sø mykji høl at ti om mæ ikkji Mor-Smenes kan fikse det!!
Legg inn en kommentar