Etter å ha fått et par utrolig kjedelige stempel i passene våre,
kjørte vi med våre lille søte Chevrolet Spark, som naturlig nok
har fått navnet Gnisten, inn i kongedømmet Swaziland – et land vi
bare så vidt har hørt om før, og som vi forbinder med stammer med
dansende folk i eksotiske, fargerike kostymer, flerkoneri og hvor
prisen på en kvinne blir målt i antall kyr. Alt dette stemmer
forsåvidt, men vi såg svært lite til dette... De fleste vi såg,
var kledd i «vanlige» klær, danset ikke og om de hadde en eller
flere koner aner vi ikke, men vi såg ihvertfall ikke noen
byttehandel med kvinner og kyr. I Swaziland hadde jeg nok blitt svært
lite innbringende for min kjære far, for tradisjonen er slik at den
eldste datteren er verdt mest, mens prisen bare går nedover for hver
datter... Så med fire storesøstre, hadde nok pappa bare såvidt
fått en kalv for meg. Tormod foreslo en geit, men jeg antar at pappa
da heller foretrekker den norske måten – med byttehandel med datter mot silohjelp.
Swaziland er et helt nydelig land, med så vakre fjell og landskap at en bare må holde inne knappen på kameraet for å ta bilde fortløpende. Grønne åser og fjell strakte seg så langt som øyet rakk, og vi var mildt sagt imponerte! Vi tenkte oss på fjelltur en dag, men vi fant ikke stien som førte opp på Sheba`s breast, som fjellet så flott heter, så da ble det en tur på en stor sten som gav oss mer enn bra nok utsikt over Ezulwini Valley hvor vi holdt til. Der ble medbrakt kake fortært, før vi tuslet ned igjen til Lidwala Backpacker Lodge, hvor vi camper i et telt vi endelig har funnet. Billig og bra!!
Tormod elsker jo å sove i telt, så han er jo helt i den syvende
himmel, og jeg er også utrolig fornøyd siden camping i eget telt
gjør veldig godt for pengebeholdningen. =) Dessverre fant vi ut en
natt at teltet ikke er helt regntett, så Tormod sin overentusiasme
over å sove i telt sank som en sten, men helt midlertidig
selvfølgelig. Det ble en kald og litt mindre søvnfull natt enn vi
foretrekker, men vi lar oss ikke stoppe av det! Campinglivet
fortsetter!
Swaziland har også utrolig mye kunst og souvernirer som de lager selv. Vi måtte selvfølgelig på et par av markedene, noe som resulterte i rikelig med tilskudd til de lokale selgerne... Det er liksom så enkelt når vi har Gnisten å plassere alt i, men vi får oss vel en kalddusj den dagen alt skal opp i sekkene igjen! :D Tormod kom i prat med en som stod på et marked og lagde en giraff på størrelse med seg selv. Han gjorde alt selv, fra å kappe ned et tre, til hugging og spikking og til malingen var ferdig. Kult!
Vi var også med på en guidet tur en dag, til et museum og til en landsby der vi fikk lokal mat – braai, som rett og slett er grillmat m/tilbehør. Tilbehøret er blant annet paap, som er lagd av mais og likner på potetstappe. Før turen spurte jeg om de klærne jeg hadde på meg var ok, så jeg ikke skulle tråkke noen lokale på tærne. Jeg fikk beskjed om at jeg godt kunne ha på med en litt lengre shorts, og som sagt så gjort. Men da vi kom på museumet, så vi en film fra en festival hvor jentene danset i en skjørt som var kortere enn trusa mi, og uten en tråd på overkroppen.. Jeg følte da at jeg kunne gått i min vanlige-lengde-shorts, men hva gjør man ikke for å respektere andre kulturer! :D Vi tuslet også gjennom en liten landsby, hvor barn kom løpende mot oss, klare til å bli tatt bilde av, og med store smil om munnen. Den matrielle rikdommen var fraværende, men jeg tror ikke alltid at matriell rikdom og lykke er som hånd i hanske, noe som vi følte ble understreket i Lobombo. Barna var blide, de voksne smilte og det virket i grunn som et godt liv.
Etter fire dager følte vi at Gnisten ville videre, så vi tok med oss uhorvelige mengder potetball-rester og forlot Swaziland – og kong Mswati III og hans 11 koner`s rike med store smil om munnen. (Kong Mswati`s far hadde 70 koner og 210 barn, så 11 koner er «ingenting». Men det blir nok flere, for kongen tar seg i snitt en ny kone i året!) For noen flotte dager vi har hatt i dette nydelige lille landet!
Swaziland er et helt nydelig land, med så vakre fjell og landskap at en bare må holde inne knappen på kameraet for å ta bilde fortløpende. Grønne åser og fjell strakte seg så langt som øyet rakk, og vi var mildt sagt imponerte! Vi tenkte oss på fjelltur en dag, men vi fant ikke stien som førte opp på Sheba`s breast, som fjellet så flott heter, så da ble det en tur på en stor sten som gav oss mer enn bra nok utsikt over Ezulwini Valley hvor vi holdt til. Der ble medbrakt kake fortært, før vi tuslet ned igjen til Lidwala Backpacker Lodge, hvor vi camper i et telt vi endelig har funnet. Billig og bra!!
Swaziland har også utrolig mye kunst og souvernirer som de lager selv. Vi måtte selvfølgelig på et par av markedene, noe som resulterte i rikelig med tilskudd til de lokale selgerne... Det er liksom så enkelt når vi har Gnisten å plassere alt i, men vi får oss vel en kalddusj den dagen alt skal opp i sekkene igjen! :D Tormod kom i prat med en som stod på et marked og lagde en giraff på størrelse med seg selv. Han gjorde alt selv, fra å kappe ned et tre, til hugging og spikking og til malingen var ferdig. Kult!
Vi var også med på en guidet tur en dag, til et museum og til en landsby der vi fikk lokal mat – braai, som rett og slett er grillmat m/tilbehør. Tilbehøret er blant annet paap, som er lagd av mais og likner på potetstappe. Før turen spurte jeg om de klærne jeg hadde på meg var ok, så jeg ikke skulle tråkke noen lokale på tærne. Jeg fikk beskjed om at jeg godt kunne ha på med en litt lengre shorts, og som sagt så gjort. Men da vi kom på museumet, så vi en film fra en festival hvor jentene danset i en skjørt som var kortere enn trusa mi, og uten en tråd på overkroppen.. Jeg følte da at jeg kunne gått i min vanlige-lengde-shorts, men hva gjør man ikke for å respektere andre kulturer! :D Vi tuslet også gjennom en liten landsby, hvor barn kom løpende mot oss, klare til å bli tatt bilde av, og med store smil om munnen. Den matrielle rikdommen var fraværende, men jeg tror ikke alltid at matriell rikdom og lykke er som hånd i hanske, noe som vi følte ble understreket i Lobombo. Barna var blide, de voksne smilte og det virket i grunn som et godt liv.
Etter fire dager følte vi at Gnisten ville videre, så vi tok med oss uhorvelige mengder potetball-rester og forlot Swaziland – og kong Mswati III og hans 11 koner`s rike med store smil om munnen. (Kong Mswati`s far hadde 70 koner og 210 barn, så 11 koner er «ingenting». Men det blir nok flere, for kongen tar seg i snitt en ny kone i året!) For noen flotte dager vi har hatt i dette nydelige lille landet!
1 kommentar:
D så veldig fint ut!!!Typisk at Jenny er mest verdt... ;-)
Legg inn en kommentar