Drakensberg og Lesotho - Ooooh, me vandrar saman...

Vi hadde ikke peiling på hvor vi skulle etter Swaziland, veldig sjokkerende for to som tar ting veeeeeldig på sikt, kanskje i overkant noen ganger. Men vi kom i prat med en tysk/sør-afrikaner som tegnet og skisset gjøremål og overnattinger for resten av Sør-Afrika oppholdet vår, ting ordna sæ serru, må berre ha trua serru! =) Så var vi plutselig i Nordre Drakensberg, på en veldig fin campingplass! Vi har en flyte/bademadrass som jeg har drasset halve jordkloden siden begynnelsen av USA, og nå kommer den virkelig til sin rett, som liggeunderlag. Vi bytter annenhver dag for å mjuke opp vonde bein og såre knoker. Teltet vårt er sjokkerende lite vanntett til å koste den blodpris av 250 kr, så med flytemadrass er vi sikret at ihvertfall èn av oss kommer ut av teltet i live ved en eventuell afrikansk flom, og da er det bare å padle i vei og finne nordgående atlanterhavsstrøm for hjemreise.

Første dagen ble vi med på fjelltur arrangert av Amphiteathre Backpackers & Lodge, til Amphiteathre Summit, 3110 meter over havet. Det skal sies at vi ble kjørt til 2600 m.o.h, men likevel, de hundreogfemti siste høydemetrene krevde både sin mann og kone. Enten var det akutt høydesjuke eller så er den fysiske formen bare fraværende, satser på den første. Belønning på toppen var fem`enal, med panoramautsikt over Royal Natal Park og fjellheimen i Lesotho. Alt er så utrolig grønt og frodig, Irland bør skjemmes (har ikke peiling, aldri vært der)! Vi koste oss med utsikt over Afrika`s høyeste og verdens nest høyeste fossefall, ca. 900 meter rett ned i avgrunnen. Jaja, koste oss var kanskje å overdrive, for en med akutt høydeskrekk langt inn i både tann- og hjerterota, og ei særs fryktløs kone balanserende på verdens stup, var det også en sant mareritt! Men været var fint da, lufta frisk og fjellblomstene vakre....jattijattijatti! Vi møtte noen lokale bavianjegere på tilbaketuren da vi skulle ofre liv og lemmer ned 25 meter vaiende metallstiger, man trenger verken fjernsyn eller radioteater for å få latter og livskvalitet i hverdagen, turister på villspor er underholdningsverdi nok. Vi overlevde turen i beste velgående, og koste oss virkelig i fjellheimen i Drakensberg.

Neste dag stod vi opp like tidlig som i dagen før, 06.45, spiste frokost og pakket sekken og PASS! Idag skulle vi til fjellstaten Lesotho, verdens høyestliggende land med ca. 1100 m.o.h som det lavestliggende punktet, og verdens tredje fattigste land. Vi hadde håpet på nye spenstige stempel i passa våre fra Lesotho, men fikk bare kjedelige inn- og ut stempel fra Sør-Afrika, boooooring!! Vi har jo en regel om at for å kunne si at vi har vært i et land, må besøket innebære minst ei overnatting. For Lesotho gjør vi et hederlig unntak. Så nå kan vi skaffe Lesotho-flagg til ryggsekkene våre, det kan bli ei verre utfordring. Før vi entret grensen, forklarte vår særs spesielle guide og historieforteller følgende; «Viss dere ser til høyre, så ser dere gatelys med solcellepanel på toppen. Vi er smarte i dette landet, heh!? Om dere snur dere til venstre, så ser dere tre gatelys som er skjært ned og solcellepanelene er stjålet. Welcome to Africa!» =) Artig type!

Den landsbyen av Lesotho vi besøkte var skikkelig koslig. Små runde hus med en hageflekk utenfor, og omkranset av en frodig elvedal og grønnkledte fjell, fantastisk fint! Vi fikk en introduksjon om skolevesenet, der staten besørger for lærere, mens skolebygg og skolebøker må innbyggerne finansiere selv. Hostellet vårt har vært med på å finansiering av dette i landsbyen, ved hjelp av bl.a penger vi betaler for turen. Grunnskolen i landet er gratis, mens videregående må man betale for, ca. 2000-3000 kr i året, noe som ingen av menigmann i Lesotho har råd til. Universitetsutdannelse, for de få priviligerte, blir igjen dekt av staten. Merkelig prioritering og rekkefølge, her er det noe som skurrer... Vi fikk videre innblikk i arkitektur og historie, og fikk servert hjemmelaget øl. Når noen hus har ferdigbrygget øl og er klar for salg, så heiser de flagget. Mange flaggstenger i området, kan man si! =) Ølet var godt og stemninga blant de innfødte særs god da guiden vår spanderte en runde. Sang og latter, øldrikking og hallelujastemning! Hør bare her, for en fantastisk fin gjeng; http://www.youtube.com/watch?v=eytU4Ym-cuI&feature=youtu.be

Vi fikk også møte ei sangoma. Denne koslige damen snakket med forfedrene sine for å kurrere og gjøre folk friske ved hjelp av urter og brygg. Hun var en healer, og ikke heksedoktor som man fort kan anta. De benytter seg av den mørke siden og svart magi, mens en healer bruker positiv energi og medisinske råd og gammel kunnskap. Samtidig har sangomaene også etterhvert fått et nært forhold med helsevesenet om bl.a HIV/Aids, da de ikke kan utføre mirakler og gro knekte bein, som hun selv sa. Fornuftig! Men det er nok kjekt for landsbybeboerne å ha en sangoma i nærheten for medisinsk hjelp til småting, da nærmeste sjukehus og legekontor var mange timer unna, ikke ulikt fremtidig situasjon på ytre nordmøre. Vi må utdanne flere sangomaer i Norge! =)
Vi fikk også smake på lokal mat, en slags mais-stappe og spinat, jeg syntes det var godt, Kirsti not! Mye av kostholdet bestod av mais og bønner, noe som er mettende, og det syntes da det var en del romslig damer i lokalsamfunnet. Kjøtt spiste de ved store anledninger som bryllup, begravelse og høytider. Da vi skulle til å dra, kom det ned noen ungdommer med røde luer og gråe kapper; de hadde vært til fjells i 3 mnd med de eldre i landsbyen, en slags lang konfirmasjon der de blir lært om historien, kulturen, skikk og bruk og sang til disse stolte Zulu`ene, og går fra å være gutter til å bli menn. Men kan de å sette trollgarn selv? Det er kunst det! Etterpå må de fleste ut å finne seg arbeid i en alder av 14-15 år, de fleste søker seg til byene i Lesotho eller til gruvearbeid i Sør-Afrika. Alderssammensetningen i landsbyen bestod hovedsaklig av barn, kvinner og eldre.

Vi merket oss jo kontrastene, fra de enorme gårdene rundt hostellet vårt som produserer mat til deg og meg på verdensmarkedet, og tjener millioner, til disse hardtarbeidende folka i Lesotho som er verdens fattigste, bare to timer unna, og som dyrker mat til seg selv og sine for å overleve.... Lesotho har ett trumfkort på handa, og det er vatn! Fjellstaten Lesotho forsyner nesten hele Sør-Afrika med vatn; alle elvene i Sør-Afrika har sitt utspring herifra, og Sør-Afrika kjøper idag vatn fra Lesotho. Og ettersom vatn, rent og friskt, bare vil bli en mer og mer knapphetsressurs i framtida, så må også prisene på sikt passere gull, og kan forhåpentligvis hjelpe landet, og de kjempesøte ungene med verdens varmeste smil, ut av fattigdommen! Men som historien har vist igjen og igjen, de svake blir ofte både lurt og overkjørt.... Får likevel håpe at framtida til barna i Lesotho blir rikt og ærefullt!


Vi har hatt to fantastisk og vidt forskjellige dager i Drakensberg og Lesotho. Færneddj! =)