Med akutt podagra, kraftig hjerteflimmer og kritisk tilfelle av
japansk encefalitt, kom vi oss helskinnet ut av Johannesburg, via
bakveien i lugumre distrikt med vårt nye fremkomstmiddel, en
Chevrolet Spark! Da vi bestilte leiebil på internett, kom det
blinkende med stor skrift; «Gratulerer! Dere har akkurat booket
Johannesburg billigste leiebil!» Høres ut som oss ja.... Kanskje
ikke akkurat en offroad eller Land Rover, men den duger til sitt
bruk. Eneste feilen er at den er født bakvendt, att fram og opp ned;
rattet er plassert feil, og det er resten av bilistene i Sør-Afrika
også. Men Margot, vår kjære GPS som vi har våknet til live etter
5 mnd i kunstig koma, satte oss fort på duftsporet av Kruger
Nasjonalpark! Aaahhh, Kruger!! Det klinger veldig fint i en
naturelskers finstilte øre, og man kan tydelig se for seg en svett
David Attenborugh med hentesveis komme tuslende gjennom fjernsynet i
de tusen hjem en søndagskveld, og forklarer om alle eksotiske,
merkverdige og fasinerende dyre- og plantearter i det majestetiske
Afrika. En termittue var ikke lengre bare en jordhaug etter en time
med mr. Attenborough.
5 timer senere ankom vi Hazywiew, en liten
småby med inngangsport til Kruger Nasjonalpark. Jammen er det mange
afrikanere i Afrika! Ikke vondt ment, men vi kjører med dører og
vindu låst, og nekter konstant å ta på hyggelige haikere. Men vi
smiler og vinker og ler til alle særs hvite tanngarder vi ser! =) Vi
gikk så på leting etter telt, Afrika skal bli campingliv, både for
sjarmen sin del, men også for å spare noen kjærkomne og
mangelfulle grunker. Telt fant vi ikke, dessuten var det Afrikansk
nyttårssalg, og kjøpesenteret var en svart maurtue.... vi rømte!
Etter litt feilnavigering fant vi Lodge`n vår, og tok inn i et telt
med dobbeltseng! Fantastisk godt, men farlig standard å venne seg
til, en blåmandag kan komme snikende rundt neste sving... Så var
det endelig på tide med ville dyr, store naturopplevelser og
oppfyllelse av en barnedrøm; Aaaahhhh, Kruger!! Kl 05.00 kjørte jeg
og et halvt våkent dovendyr avgård til Numbi Gate, inngangsporten
til eventyrriket og det ekte Narnia. Men hva møter oss, jo, akkurat
som fryktet; man kan ikke overnatte i bilen i nasjonalparken. Man må
ha booket ei hytte eller medbringe eget telt!
Humøret mitt sank som Atlantis, og kanskje noen favner ekstra....
Kruger Nasjonalpark på èn dag, det skal godt gjøres, og drømmen
om de store 5 forsvant brått som morgendugg for høstsola. Men dagen
skulle utnyttes til det fulle, og det gikk ikke mange minutter før
de første elefantene stod midt i veien! De er utrolig fine dyr, og
mye større enn man skulle tro utifra Globus 2 og Animal Planet. Man
tuter ikke på disse selv om de går på rødt og blokkerer trafikken
altså. Noen kilometer senere spør Kirsti om det er sjiraffer her i
parken. Som en sann diplomat så svarer jeg på noe jeg selvfølgelig
ikke har peiling på; «Jo, men kanskje ikke i denne delen av
nasjonalparken», forklarer jeg på sedvanlig klok måte.
SJIRAFF!!!!!! roper Kirsti!! Og der står det to fullvoksne
eksemplarer av denne biologiske gåten av en merksnodig dyreskapning!
Der og da var Kruger en suksess for jenta mi, etter 10 minutter hadde
hun ikke trengt og reist videre inn i parken. Hun hadde fått sett
sjiraffen sin, selve symbolet på Afrika for henne og sikkert mange
andre.
Men med mine rovdyrblikk i øynene var det ikke på tale å snu, og vi fortsatte ferden dypere inn i dyreriket. Vi tok en rast på en av campingområdene i parken, og Kirsti kom i prat med ei dame som tok fatt på sin Iphone og forklarte at det var kun ei ledig hytte tilgjengelig i nabocampen en time unna. Kirsti løp inn og booket overnatting; en stuslig dagstur ble plutselig til en superweekend. Og selv om naturforvalterblodet bruste, og kroppen skalv av glede og begeistring over denne gavepakken og strålende nyheten, så var alt som kom ut av munnen min et halvslunket «Så bra». Hadde Kirsti hatt lett tilgang til en stump gjenstand, så hadde Gouda Reiseforsikring måtte rekvirert et legehelikopter til Sør-Afrika! Men vi skværet fort opp selvfølgelig, jeg har jo uten tvil verdens beste kone!! =) Evig takknemlig, kjære Kirsti!! Med Dyrene i Afrika på full hals, og Toto med «Africa» på anlegget, så cruiset vi videre. Det var nå blitt midt på dagen, og vår erfaring fra Zanchieta WildCat Farm tilsa at de aller fleste dyrene låg i skyggen og dormet, bare spinnville turister som vrimmler rundt i solsteika i 30 varmegrader. Vi såg et par gepardhaler og ører i et uttørket elveleie som tydelig ertet mange skuelystne safarigjester. Vi ble også parkert inn i kaoset, folk er gærne! Her måtte det tenkes nytt, og vi satset på høyden. Som sagt så gjort, og noen timer senere var vi oppe på et plattå som vi for alvor kunne tilskrive det landskapet vi på forhånd forestilte oss som Afrika! Og hva møter oss? En flokk på ca 20-25 elefanter som krysser veien rett foran oss! Aaaaaahhhhh, Kruger!!!!! Kameraet gikk nesten varmt med alle blinkskudd og halvdårlige video-opptak vi gjorde! For en opplevelse! Og vi kom nærme, nesten farlig nærme. En fullvoksen elefant vs en knøttliten Chrevrolet Spark med to litt usikre nordmøringer, det hadde blitt stygt! På vår ferd hjem til campingplassen fikk vi sett flere elefanter, sjiraffer og en babysjiraff (gjett om det var ei som var fornøyd da), nesehorn, flodhester, bøffel m.m. Bildene forklarer sitt tydelige språk! Halv sju stenger portene til campene, og vi var tilbake 5 minutter før fristen. Etter et bedre måltid jublet vi oss i seng etter en fantastisk første dag i Kruger Nasjonalpark! Dagen hadde servert oss 3 av de 5 store; bøffel (dog på lang avstand), nesehorn (veldig nærme) og elefant (mange). De to siste blir i morgen!
Tidlig neste morgen er jeg som en propell etter 4 timer søvn; pakker alt i bilen og må nesten bære ei bevistløs kone, som har såvet det dobbelte, ut i bilen. Kl. 04.30 åpner portene og vi er som et eldrehjem på Vinmonopolet; klare til dyst! =) Idag skal både fersk- og blodspornesen til mr. Natur Universitetsutdanna Meisingset settes på prøve for alvor etter 5 års utdanning! Vi drister oss til å velge et rutevalg ingen andre tar, med det resultat at det er nesten en fullstendig bomtur. Vi møter 4 stk enorme svarte nesehorn på veldig kloss hold, og da de i tillegg er en smule morgengretten, så ble det en fantastisk fin safariopplevelse! Etterpå er det helt dødt, det virket som om alle dyra i parken holder hviledagen hellig. Bra for dem! Alt for mange mil og litre bensin går avsted før det neste store skjer; vi blir omringet av ikke mindre enn 16 sjiraffer! Er det nødvendig å si at Kirsti nesten satt på taket av bilen og pratet, lo og tok bilder?! Kanskje den største enkelthendelsen for oss begge to i løpet av oppholdet vårt i Kruger! Igjen, for noen artige og pussige skapninger. Vi var veldig fornøyde med dagen tross alt, og satte på nytt snuten ut mot den virkelige verdenen.
Like før utgangen sør i parken, er det parkeringskaos på ei bru, og vi spør oss fram om hva som skjer. Og like etter ser vi ei løve som rolig krysser den uttørka elva, det skulle ligge ca. 7-8 løver der, men vi såg bare to. Vet av erfaring at løver sover minst 10 timer midt på dagen, så vi bukket i takknemlighet og ærbødighet til parkens og savannens store mestre som såv i skjul, og forlot Kruger Nasjonalpark med utrolige minner og opplevelser! 2 dager safari med selvguiding resulterte i 4 av de 5 store, manglet bare leoparden, og den tar vi i Namibia!Aaaaaaaahhhhhh, Kruger!!!!!! =)
Men med mine rovdyrblikk i øynene var det ikke på tale å snu, og vi fortsatte ferden dypere inn i dyreriket. Vi tok en rast på en av campingområdene i parken, og Kirsti kom i prat med ei dame som tok fatt på sin Iphone og forklarte at det var kun ei ledig hytte tilgjengelig i nabocampen en time unna. Kirsti løp inn og booket overnatting; en stuslig dagstur ble plutselig til en superweekend. Og selv om naturforvalterblodet bruste, og kroppen skalv av glede og begeistring over denne gavepakken og strålende nyheten, så var alt som kom ut av munnen min et halvslunket «Så bra». Hadde Kirsti hatt lett tilgang til en stump gjenstand, så hadde Gouda Reiseforsikring måtte rekvirert et legehelikopter til Sør-Afrika! Men vi skværet fort opp selvfølgelig, jeg har jo uten tvil verdens beste kone!! =) Evig takknemlig, kjære Kirsti!! Med Dyrene i Afrika på full hals, og Toto med «Africa» på anlegget, så cruiset vi videre. Det var nå blitt midt på dagen, og vår erfaring fra Zanchieta WildCat Farm tilsa at de aller fleste dyrene låg i skyggen og dormet, bare spinnville turister som vrimmler rundt i solsteika i 30 varmegrader. Vi såg et par gepardhaler og ører i et uttørket elveleie som tydelig ertet mange skuelystne safarigjester. Vi ble også parkert inn i kaoset, folk er gærne! Her måtte det tenkes nytt, og vi satset på høyden. Som sagt så gjort, og noen timer senere var vi oppe på et plattå som vi for alvor kunne tilskrive det landskapet vi på forhånd forestilte oss som Afrika! Og hva møter oss? En flokk på ca 20-25 elefanter som krysser veien rett foran oss! Aaaaaahhhhh, Kruger!!!!! Kameraet gikk nesten varmt med alle blinkskudd og halvdårlige video-opptak vi gjorde! For en opplevelse! Og vi kom nærme, nesten farlig nærme. En fullvoksen elefant vs en knøttliten Chrevrolet Spark med to litt usikre nordmøringer, det hadde blitt stygt! På vår ferd hjem til campingplassen fikk vi sett flere elefanter, sjiraffer og en babysjiraff (gjett om det var ei som var fornøyd da), nesehorn, flodhester, bøffel m.m. Bildene forklarer sitt tydelige språk! Halv sju stenger portene til campene, og vi var tilbake 5 minutter før fristen. Etter et bedre måltid jublet vi oss i seng etter en fantastisk første dag i Kruger Nasjonalpark! Dagen hadde servert oss 3 av de 5 store; bøffel (dog på lang avstand), nesehorn (veldig nærme) og elefant (mange). De to siste blir i morgen!
Tidlig neste morgen er jeg som en propell etter 4 timer søvn; pakker alt i bilen og må nesten bære ei bevistløs kone, som har såvet det dobbelte, ut i bilen. Kl. 04.30 åpner portene og vi er som et eldrehjem på Vinmonopolet; klare til dyst! =) Idag skal både fersk- og blodspornesen til mr. Natur Universitetsutdanna Meisingset settes på prøve for alvor etter 5 års utdanning! Vi drister oss til å velge et rutevalg ingen andre tar, med det resultat at det er nesten en fullstendig bomtur. Vi møter 4 stk enorme svarte nesehorn på veldig kloss hold, og da de i tillegg er en smule morgengretten, så ble det en fantastisk fin safariopplevelse! Etterpå er det helt dødt, det virket som om alle dyra i parken holder hviledagen hellig. Bra for dem! Alt for mange mil og litre bensin går avsted før det neste store skjer; vi blir omringet av ikke mindre enn 16 sjiraffer! Er det nødvendig å si at Kirsti nesten satt på taket av bilen og pratet, lo og tok bilder?! Kanskje den største enkelthendelsen for oss begge to i løpet av oppholdet vårt i Kruger! Igjen, for noen artige og pussige skapninger. Vi var veldig fornøyde med dagen tross alt, og satte på nytt snuten ut mot den virkelige verdenen.
Like før utgangen sør i parken, er det parkeringskaos på ei bru, og vi spør oss fram om hva som skjer. Og like etter ser vi ei løve som rolig krysser den uttørka elva, det skulle ligge ca. 7-8 løver der, men vi såg bare to. Vet av erfaring at løver sover minst 10 timer midt på dagen, så vi bukket i takknemlighet og ærbødighet til parkens og savannens store mestre som såv i skjul, og forlot Kruger Nasjonalpark med utrolige minner og opplevelser! 2 dager safari med selvguiding resulterte i 4 av de 5 store, manglet bare leoparden, og den tar vi i Namibia!Aaaaaaaahhhhhh, Kruger!!!!!! =)
3 kommentarer:
Det er bare så fantastisk, flotte bilder flotte folk... Og særdeles god forfatter.Gleder meg til å sitte sammen med begeistrede barnebarn og se på alle bildene.Svigermor og morj
Sigurd likte godt dyrebildene :-) Hjortesafari blir vel ikke helt det samme etter dette...
Takk for fantastiske bilder fra Kruger, både av folk og av fe!
Kjekt å se at dere har det bra!
Her også alt vel, kulda kom i helgen (-8 her i Molde), etter at NM på ski ble flyttet fra Molde til Lillehammer pga mildvær...
Jula var kjempefin, alle barn og svigerbarn og noen foreldre, fullt hus i to-tre uker, og jeg fikk trille lille Mali på 5 måneder for første gang alene. Bestemor med et så stort glis om munnen at det er vondt etterpå...
Ønsker dere alt godt og sender en stor klem fra Carmen
Legg inn en kommentar