Så gikk reisen videre, via Managua til San Juan del Sur!

Vi sa farvel til Leon og tok bussen til Managua, hovedstaden i Nicaragua. Der skulle vi egentlig bare bli en dag for å finne en øre-spesialist som kunne se på øret til Tormod. Resultatet ble at vi ikke fant ørespesialisten, og vi ble der i to dager istedet for en fordi jeg ble syk. Så en plan går aldri som planlagt! Men det tok vi ikke så tungt.

Reisens neste stopp ble San Juan del Sur, et sted ved kysten av Nicaragua. Vi tok bussen fra Managua, og i god tro trodde vi den gikk til San Juan del Sur. Der tok vi feil.. Vi ble omtrent kastet av i fart i et veikryss, og ante ikke hvor langt det var vår neste destinasjon, men noe sjø og strand så vi ihvertfall ikke! Men vi tok apostlenes hester fatt, og regnet med å se Stillehavet rundt hver en sving. Heldigvis stoppet det en taxi, og sjåføren forklarte at det var 2 mil til stedet vi trodde bussen vår skulle gå til... Men som sagt, en plan går aldri som planlagt, så det tok vi heller ikke så tungt! Taxisjåføren var vel glad til, siden han fikk tjene litt penger på oss..

Den første kvelden i San Juan del Sur gikk vi på er restaurant hvor Tormod bestilte seg sjømatsuppe, noe jeg tror han angret på da han fikk suppa. Han påsto at den var god, men den var ikke så enkel å spise. Noe av det han fant var et par hele krabber, et fiske hode og forøvrig resten av fisken. Men en skal se mye før øya detter ut! =)


Som de naturinteresserte og dyrevennlige menneskene vi er, meldte vi oss selvfølgelig på en "skilpadde-tur", og så forventligsfullt frem til å få se på skilpadder som la egg og små skilpaddeunger som kravlet ut i sjøen. Noe eggleggende skilpadde fikk vi ikke sett, men det var et par kull med skilpaddeunger som kom kravlende opp av sanda, som vi fikk "reddet" litt nærmere vannkanten. Koselig!!

Tormod holder lille Oliver... =)

De som jobber med å øke skilpaddebestanden, graver opp eggene som blir lagt på enkelte deler av stranda, slik at de kan hindre at andre dyr graver opp eggene og spiser dem. De slipper skilpaddeungene ut nær vannkanten når de er klekket.

 

Vi tenkte også at det var på tide å prøve seg på litt surfing! Og surfing ble det, ihvertfall for en av oss! Tormod kjempet heltemodig mot bølgene i noen minutter, men han var forkjølet, og som alle vet blir en da litt tom for energi. Da er ikke surfing det helt rette. Vi hadde en veldig flink instruktør, så det ble da litt ståing på brettet, noe vi var veldig stolte og fornøyde over! (Kan nok ikke skryte av å ha surfet på de største bølgene, men de var mer en store nok for meg!) Ingen av oss blir nok noen ihuga bølgejeger, men det var veldig morsomt å prøve!! =) Her er en liten film om mitt store surfe-talent: http://www.youtube.com/watch?v=Ucb2rcFF2sg&feature=youtu.be

Vi ble også kjent med noen andre backpackere som vi hadde en koselig middag sammen med senere på kvelden.

Vi hadde en veldig flink instruktør som var uti vannet hele tiden og hjalp oss masse!

Tormod var forkjølet, og bestemte seg da for at det var bedre å ligge på gulvet... Jeg lurer litt på hvor han har fått den ideen fra, men som alle vet er han sta som et esel, og må bestemme selv! =)

 

 

 

 

De vi bodde hos hadde en hund, og selvfølgelig var Tormod i ekstase!