onsdag 16. oktober 2013

Granada - i hjertet av Nicaragua

To «kyllingbusser» og 2 1/2 time senere hadde vi forflyttet oss fra San Juan del Sur på Stillehavskysten til Granada i hjertet av Nicaragua. Bussene blir kallet «kyllingbusser» fordi man kan forvente alt fra både folk og fe, til kylling og ris på bussen (ikke matretten). Bussene er gamle skolebusser fra USA, sikkert gitt i «gave» fra både Reagen og Carter, men noen humper og går fortsatt. Så lenge man tviholder på baggasjen sin fra frekke tyver, så går det som regel bra. Sjarmerende med alle selgerene som kommer inn ropende og tilbyr alt av matvarer, drikke og annet stæsj, noen ganger er det flere selgere enn passasjerer på bussen, artig innslag i hverdagen. Kan heller ikke klage på prisene, for to personer i 2 1/2 time på landeveien blir den nette sum av ca. 30 kr, slå den Norway Bussekspress, TimEkspressen og andre transportøkonomiske blodsugere!!

Granada er litt lik Leon, men er kanskje ikke like arkitektonisk vakker, men har derimot litt mer liv og røre. Selvsagt gikk vi oss midt på et folkehav også i Granada, uansett hvor vi havner i sentral-amerika så er det alltids en parade eller korps som fyller gatene, stemningsskapende, det skal de ha. Vi tok inn på Oasis Hostel, med hengekøyer, svømmebasseng og så mye pannekaker man orket til frokost. Sjelden vi har vært mer sikre på valg av overnatting! =) Alle tre tilbudene ble flittig brukt hver dag. Vi møtte også kjente fjes, et annet par som vi tidligere har møtt på San Pedro (Belize), delt taxi med på Roatan (Honduras) og bodd på samme hostel i Leon (Nicaragua), så nå følte vi det var på tide å ihvertfall presentere oss for hverandre og bli litt bedre kjent. Cindy (fransk) og David (britisk) var veldig trivelige folk som vi raskt aksepterte og inkluderte som en del av vår priviligerte omgangskrets. Vi ble også venner på Facebook, og da er det visst på alvor...

Vi dro på båttur sammen på Lago de Nicaragua, der vi putret mellom små øyer og holmer dannet av tidligere vulkanutbrudd, der de fleste innbyggerne nå var særs kapitalsterke amrikanere og briter, ispedt enkelte lokal innfødte og 5 apekatter på sin private lille holme for turismens tilfredsstillelse. Vi reiste også på dagstur til Masaya for litt seriøs shopping, to innholdsrike markeder som ble behørig inspisert. Vet om enkelte kvinneskikkelser i hjemlandet som hadde gått amok på disse utsalgsstedene. Vi kunne kjøpt julegaver til fjern og nær og sikkert møblert og dekorert statsministerens kontor, men så var det dette med plass da... Får liksom ikke komprimert en 85 liter ryggsekk så mye som ønskelig. Prioritering en av livets vanskelige realiteter man bare må akseptere, men det betyr ikke at vi trenger å like det...

Granada ble vår siste stopp i Nicaragua. Landet har virkelig overrasket positivt, med fin natur, ruvende vulkaner, vakre innsjøer og trivelige mennesker. Og virkelig veldig billig, overnatting til ca. 120 kr, middag til 80 kr for to personer. Er et prisnivå det er farlig å venne seg til. Dessuten er landet ansett som den tryggeste reisedestinasjonen i sentral-amerika. Noen utfordringer har vi likevel lagt merke til i Nicaragua, samt i tidligere besøkte land i sentral-amerika. Fattigdommen er tydelig, mange lever i strå- eller blekkskur, og har såvidt nok til livets opphold. Miljøbevistheten er skremmende mangelfull, men dette henger jo sammen med levevilkåra. Alt av søppel blir kastet ut vinduet på bussen eller kastet rett ned på bakken, mange innsjøer og elver er forurenset, regnskog og dyrearter blir erstattet med plantasjer og kvegdrift. Dessuten snakker nesten alle bare spansk... Men med en ny miljø- og bistandsvennlig regjering på plass hjemme, blir nok verden et bedre sted å leve! Hahahahahaha, hold på mæ!















3 kommentarer:

Anonym sa...

Det var noen kjemp fine bilder,kunne tenkt meg å gå i den handle gata som Tormod var avbilda på,det har vært midt i blinken,ser dokk koser dokk,klem fra Anne Sigrid

Valborg sa...

D så ikkje så verst ut ta nei!! Kjekt å sjå hør at du har trua på nyregjeringa, Tormod, ironiens mester ;-)

Anonym sa...

Nydelig skildring av skøtveskling og handlingsmønster. Eg lær gøtt når eg les :)