Kjære dagbok!

Kjære dagbok!


Nå har vi vært på ridetur i Tupiza i to dager, og vi har hatt det så utrolig bra! For en fantastisk måte å se å oppleve et slikt landskap som Bolivia har å by på!!! Hestene våre var så snille, og vi følte oss i vårt rette element fra første stund. Naturen vi ridde gjennom var virkelig helt spektakulær. Vi storkoste oss når vi skulle krysse noen elver, med vannet sprutende oppover føttene. Tormod følte seg som Morgan Kane, og stortrivdes i rollen som cowboy. Og med sombrero på hodet så han jammen ut som en også!


Vi hadde en overnatting på turen vår, som var i en liten landsby ved foten av et fjell i Bolivia. Det er utrolig fasinerende å se hvor disse menneskene bor, langt unna støy og bråk fra byene. De bor i husene lagd av hjemmelaget murstein, og driver jorden slik den ble drevet i Norge for 100 år siden – med okser og håndkraft. Respekt!


Dag to gikk turen tilbake til Tupiza. På veien galloperte vi om kapp, så på naturen, nøt livet og stoppet ved elva og badet. Forfriskende! Alt i alt hadde vi en fantastisk fin tur. Bolivia har jammen innfridd alle forventningene, og er virkelig et land som er verdt å reise til!


Hilsen Kirsti

Kjære dagbok!!

Etter to dryge dager på hesteryggen blir man så sår i ræva at en håper på en mild diarè når doet kaller, for å spare en allerede overbelasta rompemuskulatur!! Og hvorfor i all verden vi absolutt måtte ri på gamle øk når veinettet overraskende nok er godt utbygd med hjelp av EU/EØS/mine skattepenger -midler, begriper jeg ikke. En Jeep hadde vært topp, eller svigers nye Toyota og RAVa rundt i på 4 hjul! Landskapet var så som så; fjell, sand og bergknauser er ikke akkurat på rødlista i Norge heller. Jaja, så var vi på historisk grunn der Butch Cassidy og Sundance Kid levde sine siste dager og møtte sin skjebne, Gjest Baardsen arresterte også lensmannen i Surnadal i sine dager, men jeg får ikke akkurat frysninger på ryggen og kjenner et historisk sus når jeg peser på gjennom Skei sentrum heller...

Hesten min var gal! Den var lunefull, den hørte ikke på sunn fornuft, beit etter meg og visste alltid best, jeg døpte den Robert! Og da nakkeknekkeren tok sats med alle fire fra et berg, og med et kjempebyks gjennom luften med tydelig intensjon for å bli kvitt rytteren for evig og alltid, var det nok!! Jeg bytta bort`n Robert til guiden og ønska han lykke til! =)

Vi hadde akkurat kryssa enda en fillebekk da ny-hesten min gikk ned i knestående for å slå lens. Jeg hang meg rundt halsen på krapylet og løftet føttene det jeg maktet, for en knusktørr overflate absorberer ikke akkurat så mye væske, spruten og dampen stod rundt oss som en giftsky fra Tsjernobyl! Og det hjalp ikke akkurat situasjonen og humøret at Kirsti stod 20 m unna og skakklo så hun nesten falt på bakken....hadde hun enda gjort det...

Landsbyen der vi overnattet, har heller aldri sett noen arbeide så hardt for en liten åkerlapp, hvor er industrien og finansinstitusjonene når man(n) trenger det? Mindre jobb, bedre lønn, slik skal det være! De har mye å lære av oss stolte hardbarka nordmenn disse inkaene...

Tror du ikke også at vi skulle bade da, i ei skinnende elv omkranset av vakker natur, nedstrøms den samme elva hesten tømte en kubikk med etsende illeluktende urin. Sanda var så varm at vi brente av de tre ytterste hudlaga da vi sprang ned til elvebredden, vatnet var i beste fall "pisslunka" og vinden var iskald. Da vi stod og lufttørka kom jammen halva Gobi-ørkenen flygende og vi ble direkte sandblåst til bare skjelettet stod skjelvende igjen... Atlanterhavsbadet har fått seg en fast kunde!

Reising, nye kulturer, spennende eksotiske feriedestinasjoner; pøh!! Skomaker, bli ved din lest! Dessuten er hest er best som pålegg!

Hilsen Kid Tormod Cassidy