Cuzco - bort med shortsen, godt med ull!

Etter en busstur, beregnet å ta 20 timer, som faktisk tok 22 timer fra Lima, var vi endelig fremme i Cuzco. Mot normalt så såv Kirsti søtt gjennom mesteparten av bussnatta, mens jeg telte både geiter, krabbe og hjort på Aspøya uten hell. Da morgengryet vekte resten av bussen, fikk vi sett det vi på forhånd forbandt Peru med;  høye fjell og dype daler, og et levende landbruk på høye sletter der oksen fremdeles utkonkurrer traktoren.

Det første som møtte oss på hostellet var en kopp med coca-te, "medisin" mot høydesyke. Smakte hest og kammær, men hjalp dog litt... Cuzco ligger på ca. 3400 m høyde, så her var det bort med shortsen og frem med ulla. Vi hadde med superundertøy, men det var ikke nok. Løsningen var å besøke noen av de mange markedene i byen, der det regelrett bugnet med ull av lama, alpakka og babyalpakka, ikke oss imot. Det var bare å velge og vrake, så det ble to kjempegode ullgensere og to par varme ullsokker! Godt å endelig fryse litt, men det får være grenser... Jeg tålte fjellufta og høyden dårlig, slet med hodepine flere dager, men vi fikk oppleve deler av Cuzco likevel med besøk på den koslige plazaen, lokale butikker og markeder. På det ene alt-mulig-markedet kjøpte vi oss også mat, middag for 2 personer til under 10 kr er ikke å forakte. Veldig artig å sitte med de lokale å spise og småprate på nordmørsk!

Regntiden har angrepet Peru og Cuzco, og innimellom solgløtt så regjerte også regn/hagl og tordenbyger, enkelte elinger som ikke lignet grisen herjet nesten hver dag. Så klima, økonomi og min forkjærlighet til havets bris gjorde at det ikke ble noe trekking/fjellturer på oss i Peru, men vi har mange flotte fjell i Norge som skal besøkes. Andesfjella og Trollheimen går jo nesten for det samme. Cuzco er en fin by forsåvidt, med sine karakteristiske røde teglsteintak, men vi ønsket oss noe mer ekte peruiansk, og når vi går på gata og de fleste snakker svensk, så satte vi kursen mot en ny reisedestinasjon etter 3 netter i Cuzco.