Fantastiske Salar de Uyuni i Bolivia

Denne turen hadde vi gledet oss til lenge, og med Quechua Connections som turoperatør la vi i vei ut i Bolivias fasinerende ødemark. Ombord i Landcruiseren var Abel (sjåfør & guide), to damer fra Brasil og et par fra Canada, samt et ektepar fra Nordmøre som frivillig ble stuket bakerst i bilen, kortest føtter = minst benplass, men det gikk greit. Første dagen besøkte vi et tog-gravsted (utrolig hva som kan bli en turistattraksjon), en kaktusøy midt i saltørkenen, og beundret solnedgangen fra midt i saltødet. Salar de Uyuni er verdens største saltørken med sine 1200 km2, og på det dypeste er det over 100 meter med salt. Midt i saltørkenen ble det tatt mye stillige bilder, godt hjulpet av erfarne tur-guider. Senere på kvelden ble det stjernetitting, koslig og litt småkjølig på 3800 m.o.h. Overnattingsstedet gikk bare under navnet "Salthotellet", og det med sin rette. Alt bestod av salt, fra gulv og vegger, til bord, stoler og seng. Og vi såv fantastisk godt med en spesiell blanding av fjell- og sjøluft.

Neste dag var vi ferdige med saltørkenen og dro videre inn i fjellheimen bestående av vulkaner, fjell, ørken, steppeland og vakre laguner. Det var rett og slett et fantastisk skue, bildene yter ikke rettferdighet, men gir et visst inntrykk. Vet om noen Land Rover - fantaster hjemme som hadde kost seg glugg ihjel i dette landskapet. Min personlige favoritt var lagunen med alle flamingoene og de fargerike fjellene som omkranset innsjøen. At vi også fikk servert en fantastisk god lunsj skadet heller ikke. Turens siste overnattingssted låg på 4300 m.o.h, enkle forhold, men vi fikk middag, ekstra tepper og varmeflasker for de som ønsket det. Strømaggregatet duret og gikk fra kl 19.00 til 21.13, da var det natt. Vi rakk akkurat å lade opp et batterifattig kamera som nesten glødet av slitasje etter to veldig innholdsrike dager, en hobbyfotografs store drøm.

Neste morgen (eller fortsatt natt for noen) ble det frokost og nydelig soloppgang kl 05.00 før vi dundret avgårde over sanddyner og knust fjell. Vi vandret mellom geysirer fra jordens indre som måtte slippe ut litt ekstra damp, før vi hoppet i en varm kilde noen mil senere. Det var skikkelig godt etter en litt småhustrig morgen!! Noen timer senere slapp vi av våre reiskamerater ved grensen til Chile, mens vi fortsatte ferden tilbake til Uyuni sammen med Abel. Vi hadde tidligere nytt godt av at de andre fungerte som tolk, men nå var vi overlatt til spansk-kunnskapen vår selv. Og den er latterlig dårlig den!!! Men med universelt fingerspråk og godt humør kan man kommunisere med alle som en! Quechua Connections hadde en hemmelig overraskelse på tilbaketuren, nemlig Lagona Negro! En grønn oase i et heller karrig landskap, der lamaene vandret bekymringsløst omkring, en skikkelig perle! Kirsti hadde en hasardiøs stirrekonkurranse med sjeflamaen, og gikk seirende ut. Er man vant med geiter, så takler man de fleste ville skapninger! Siste par timene var ren transportetappe, vi observerte bekymringsfullt at sjåføren vår ble trøttere og trøttere, så vi foret ham med kjeks, sjokoloade og vatn. Og vi kom oss da trygt tilbake til Uyuni. Quechua Connections var en fantastisk bra tur-operatør, med pålitelige biler, supre guider/sjåfører, knallgod mat (bortsett fra stekt lama) og kjempebra overnattingssteder!!! En tur til Bolivia og Salar de Uyuni ANBEFALES PÅ DET STERKESTE!!!! Kanskje vår beste opplevelse så langt på turen vår!

PS. Kirsti har laget en fantastisk fin film fra turen, men vi trenger litt bedre internett enn det Bolivia har å tilby, så når vi ankommer Argentina håper vi å få lastet den opp. Inntil da får dere kose dere med bildene....