Kirsti & Tormods reiseblogg: oktober 2013

Tormod ville at jeg skulle starte bloggen med: "Som Thor Heyerdahl startet vårt eventyr i Sør-Amerika i Lima." Nå har jeg gjort det... =)

Alle har vel en slags imaginær liste over ting en vil gjøre i løpet av sin levetid... Å paraglide har vært en av mine ting på lista, og nå kan jeg jammen stryke det av! Check! Men jeg tror neppe det blir siste gangen... Det var en helt utrolig følelse å fly gjennom lufta på den måten, og mye mer avslappende enn jeg hadde trodd! Her er en liten filmsnutt som viser akkurat det: http://www.youtube.com/watch?v=NUX4tHV5FVk&feature=youtu.be

Vi hadde bare en dag i Lima, så det ble ikke tid til stort annet enn å paraglide, gå på et lokalt marked og kjøpe jordbær fra en veldig koselig dame, og å spise middag sammen med et annet par som bodde på hostellet hvor vi var. Fin dag!! =)

Reisen gikk altså raskt videre til Cusco (eller Cuzco om du vil, det står forskjellig overalt...), men en 20 timers busstur går helt fint når en får servert mat og har store gode seter.. =) De viste også mange filmer (med engelsk tekst, det er flott!), og det er jo vel og bra, men du verden så dårlig den spanske dubbingen er. Takke meg til engelsk tale... :D

Vi dro fra Playa Samara i buss etter buss etter buss etter taxi etter buss, og med litt hjelp fra en lastebil og 5 karer med machete, var veien ryddet for trær slik at vi kom fram til La Fortuna i Costa Rica. Savner motorsaga... Vi tok inn hos Gringo Pete`s, en spydig og sarkastisk gammel amerikansk gubbe, men med en koslig Labbetuss hund, og hjemmekoslig stue og kjøkken til felles bruk.

Vår første utferd skulle handle om det våte element, både frivillig og ufrivillig. Vi deltok på kombinert vulkan- og dyrelivsafari, men vi såg ingen av delene. Himmelens sluser åpnet seg over oss, Costa Ricas yrende dyreliv satt sikkert på pub og skrattlo over disse gærne turistene som gikk i regnvåt regnskog på jakt etter sjeldne pattedyr og fuglesang. Vi fikk i det minste sett plansjer over slanger og fugler som egentlig skulle lamslå oss av beundring og gift(!), vell verdt ei ukeslønn.... Solskinnshistorien i det heftige tordenværet var at vi «nesten tilfeldig» traff min verdens beste kollega fra fylkeskommunen, Margrete m/type. Kjempekoslig!! Da huden var truttna, jungelen drukna og privatguiden vår hakket tenner, forlot vi området rundt den ruvende vulkanen Arenal og satte kursen mot dets varme kilder og hotsprings. I ei regntung, sjettåbrun, naturlig elv fra vulkanens indre la vi oss ned i dens varme kulper og kjente livsgnisten atter ta fyr i kroppen. I vannstrømmer som holdt 40 grader og ei bedøvende eim av svovel, låg vi stille mens regnet høljet ned og så vidt holdt oss våkne med hodet over vatnet. Og da mørket senket seg i jungelen, regnet stille fordampet og hundrevis av ildfluer lyste opp kvelden som vår egen lille stjernehimmel, da var jammen livet godt å leve! =) En av våre mest spesielle og beste opplevelser på turen!

Neste dag skulle magen trimmes, med sug, altså magesug!! Vi klatret til topps i palmer og teak som Tarzan og Jane, og dundret av gårde som en herlig blanding av Supermann og flyge-ekorn på høyoktan! Ziplining fra tre til tre gjorde susen, og var skikkelig gøy. Lengste zippen var 500 meter i fri flyt gjennom jungelen, herlig!! Har planen klar for egen zipline-bane på Aspøya; Høgrambjøra ned til huset på to strekninger, 1 km i lengde og 118 meter fallhøyde, kommer til å bli legendarisk, innbringende... og livsfarlig! Etter ca. 2 timers lek i sus og dus i jungelens tretopper, fikk vi boltre oss på svømmeanlegget til en resort. Rutsjebaner, bar i bassenget, krokodiller og varme kilder var virkelig luksus for 2 backpackere med et stramt dagsbudsjett på 650 kr, men vi savnet kanskje elva vår fra kvelden før, den hadde vesentlig mer sjel og sjarm i seg.

Da vi var tilbake til hostelet, var våre forfølgere selvsagt ankommet, Cindy og Dave. De har fulgt etter oss nå fra Belize, via Honduras, til flere steder i Nicaragua, og nå i Costa Rica, og vi liker det! Kirsti har et mål om å bringe potetball ut til folket og verden, så hvorfor ikke begynne med snegle- og fish & chips spisere fra Frankrike og England?! Jenta disket opp med en tradisjonell nordmørsk ballkjel som kunne mettet et helt notlag, gjett om den potetballen var god! Hennes mor og læremester kan med rette være stolt! Ettersom den franske middagsretten bokstavlig brant seg fast dagen etter, ble det to dager med potetball i Costa Rica! Ikke oss i mot det! =) Vi tok bussen ilag til San Jose, hovedstaden i Costa Rica. Uheldigvis var det ikke rom til Dave og Cindy på hostellet vårt, så vi måtte ta avskjed i hyrten & styrten i resepsjonen, et trist og uverdig farvel, men de er invitert til Norge når vi en gang i en fjern framtid er tilbake til moderlandet.

I San Jose har jeg vært kasteball i det Costa Ricanske helsevesenet, Gouda ordnet
med forhåndsbetalt legetime hos en ørespesialist på et privatsjukehus, itj verst da vættu. Mange blide og trivelige folk senere ble konklusjonen at trommehinnen var sprukket, men at øret nå var erklært frisk. Legen kunne derimot ikke gå god for resten av mannskroppen.... =) Vi har også skaffet oss den mest vitale og avgjørende suksessfaktoren for et vellykket Sør-Amerika opphold, Lonely Planet-bok, som på en billig og trygg måte skal lede oss til nye destinasjoner og fantastiske opplevelser! Avreise 23. oktober til Lima, Peru. Kirsti gleder seg til flymat, er visst inkludert lunsj på reisen ned til Inka-landet, enkle sjeler disse pekaillene! =) Vi takker Sentral-Amerika for oppholdet, det har vært noen veldig minnerike måneder som vi kommer til å leve lenge på!