Vi ville se et av de mest beroemte og beryktete omraadene fra Vietnamkrigen, nemlig Cu Chi. Dette "jerntriangelet" er ikke stoerre enn 150 km2, men likevel et omraade som var med aa avgjorde at USA tilslutt trakk seg ut fra Vietnam. Vietcong, som kjempet for det kommunistiske nord-Vietnam, hadde en perfekt strategisk posisjon i Cu Chi, bare 6 mil fra Saigon, midt i fiendeland kontrollert av USA. Vi fikk se en del av tunnelsystemet, meget imponerende. Ca 200 km med tunneler var gravd ut, fordelt paa tre nivaaer. Nivaa en var rett under bakken, der hadde de f.eks provisoriske sykehus,kjoekken etc. Nivaa 2 var ca 5 meter under bakken og siste var paa 10 m dybde. I alt levde 16000 mennesker i disse tunnelene, mens USA teppebombet hele omraadet. Alle som beveget seg i Cu Chi ble sett paa som "charlie", eller vietcong, selv om mange kanskje bare var boender... Kirsti var den eneste av oss to som kunne ha fungert som vietcong, da hun kom seg ned i en av de mange tusen inngangene som var skjult rundt omkring. Jeg maatte finne meg i aa bruke de tunnelene som var utvidet for vestlige turister... :/ Trangt, varmt og klamt er stikkord som passer de tunnelene. De som bodde lengst i disse hulene sammen med skorpioner, slanger og edderkopper, var der i 26 aar, utrolig!! Vi fikk nok etter 100m!! Selv om Vietnam moette en stormakt overlegen i krigsstyrke, saa brukte de lokalkunnskap og en fantastisk kreativitet til aa lage alle mulige former for feller, de fleste konstruert for kun aa skade, ikke drepe... Roeyken fra kjoekkenet under bakken sendte de i smaa korridorer over en km unna, for viss ikke ble de bombet tilbake til steinalderen! Da vi gikk omkring paa Cu Chi mellom tunnelinnganger, bombekrater og andre minner fra krigen, var det en litt spesiell foelelse aa vite at mange tusen mennesker doede paa dette omraadet. Tror Vietnamkrigen er en av de verste i historien, selv om alle kriger er forferdelige paa sin maate... Det fikk vi ogsaa inntrykk av paa krigsmuseumet. Ikke for aa ta parti med noen flere tiaar etter krigens slutt, men jeg tror ikke amerikanerne har saa mye aa vaere stolte av fra denne perioden... Spesielt bildene av de som ble utsatt av dioksinet "agent orange" fikk en forferdelig skjebne, og mange vietnamesere har senskader den dag i dag, baade de selv som opplevde krigen, men ogsaa annengenerasjonen... Vietnameserne er stolte av sin historie og sin seier mot USA, men virker ogsaa a ha lagt fortiden bak seg og ser fremover. Ihvertfall, vi fikk et bittelite innblikk i hva Vietnamkrigen innebar og vi sitter igjen med mange sterke minner fra Cu Chi og krigsmuseumet! Anbefales sterkt!
1 kommentar:
Hei dere to,fantastikse opplevelser på dere skjønner jeg.Sitter på jobb og fikk tullfliren no:-) Og tormod, tunnelinteressen din er upåklagelig,takker for inngående beskrivelser og bekreftelse på min teori at kirsti du er så lita og kompakt at du kan få jobb som svamp i melkesystemet eller luftrenser i aqtlanterhavstunnellen , nok til å komme gjennom de minste tunneler,hehe
Legg inn en kommentar