Kjaere dagbok...

Referat fra 8 og 9 november 2009; Dette skulle vise seg aa bli det STORE reisedognet. Frokosten tok vi som vanlig paa det Skandinaviske Bakeriet, og saa slo vi til med to kanelsnurrer som nistemat. Det var en fryktelig til varme ute, langt oppe paa 30 tallet. Vi pakket tingene vaare, sjekket ut og satte oss i resepsjonen og spilte og saag paa TV, da var kl 12. Etter ei stund, mens jeg som mest fasinert studerte ett integrert akvarium i veggen, ble vi hentet og fraktet til busstasjonen, da var klokken litt over 1, lordag ettermiddag. Bussen vaar skulle ikke dra foer 19, saa det ble lenge aa vente i varmen. Grunnen til at vi maatte komme saa tidlig var at hun paa reisebyraadet sa at viss det var mye folk og lite plass, saa kom de til aa kaste oss ut av bussen, da vietnamesere setter seg og sine foerst og at de ikke var saa hoeflig av seg, noe som skulle vise seg aa stemme. Tiden brukte vi til aa jakte paa nutella, i Luang Prabang var baguett med nutella en "hit", men i Vientiane ble nutella jakten resultatloes. Da ble det i stedet baguett med smorost, toert, men osten gav smak og vi fikk vomfyll. Klokken 19 startet bussen, heldigvis var vi ikke de eneste utlendingene, Jo fra England/Zimbabwe var ogsaa med. Hun bor og jobber i Laos og snakket dermed spraaket. Hun fortalte at det ikke var saa mye fattigdom i Laos som vi trodde. Jorda er rik og avlingene gode, og mange spiser gratis mat hos munkene. Ett problem var at den oppvoksende generasjon kjeder seg, tross alt ikke saa mye som skjer i Laos, saa mange tyr til narkotika. Biltrafikken har ogsaa oekt, uten at kjoereegenskapene er tilstrekkelig utviklet, noe som ogsaa bussturen vaar viste. Generelt sa bryr de seg lite om trafikkregler, og forbikjoringer er med livet som innsats, og naar veiene er mildt sagt i elendig forfatning, blir det hele veldig risikabelt. Jeg kalkulerte litt og kom fram til at det var 8 kraftige humper per busslengde!! Og naar vi skal kjore buss i over 20 timer fra Vientiane i Laos til Danang i Vietnam, saa skjonte vi at dette kom til aa bli slitsomt. Den forste bussjaaforen var gal, og jeg var faktisk redd for hvordan dette skulle gaa. Han kjorte sinnsykt fort og virket ikke aa ha full kontroll over bussen. Jo var enig i dette, og hun var overbevist om at han var rspaavirket, sannsynligvis av metaafetamin. Etter bare en time med villmannskoring skulle fet vaere matpause, logisk nok?! Vi avstod da inntak av vietnamesisk mat uten tilgang paa do paa over ett dogn virket som et hasardspill! Og at vietnamesere ikke er saerlig hoeflige fikk vi mange beviser paa. Jo provede aa legge seg paa gulvet, da det aa sitte rolig med alle humpene var umulig, men da kom det ei og sparket henne og sa at hun skulle sette seg i setet, for akkurat der skulle noen andre ligge!! Utrulig! Og flesteparten paa bussen roykte, og selv om Jo, som hadde lungeproblemer, ba de om aa slutte, saa bare fortsatte dee. Sneiper og soppel bare kastet de fra seg i midtgangen eller ut gjennom vinduet. Jo, som har en forholdsvis hoy BMI, faar hele tiden blikk og sporsmaal som: Wow, you are fat! How many kilo? En stor del virker aa ha en total amngel paa folkeskikk! Etter mange timer med hasardkjoering og null soevn, saa kommer vi til grensa til Vietnam. Da hadde vi stoppet en gang tidligere da gassen paa bussen sviktet. En person laag paa magen aa reparerte, en holdt lommelykt, 4 holdt redskap og 5 stod og grublet! Mangel paa arbeidskraft er det ikke. Aircondition bruker de ikke for da gaar det for mye drivstoff, saa for hver stopp saa ble det umenneskelig varmt inne paa bussen. Ved ankomst grensa kommer det noen damer om som vil veksle fra kip/dollar til Vietnamesiske dong. Og det blir rene slaasskampen mellom damene om hvem som skulle f(l)aa oss utlendinger. Tilsutt kommer det inn en mann som vil ta passene vaare. Jeg nekter men naar Jo ser at de lokale gir fra seg sine, roer nervene seg litt. Naar mannen setter seg paa motorsykkelen og drar med passene, samtidig som noen geiter staar fastbundet paa taket til en anne buss og breker, saa er det mange tanker som svirrer gjennom hodet.. Etter en time med venting saa blir vi jaget ut av bussen. Ei stund senere har vi passene vaare igjen,og det var en stor lettelse! Men naa har bussen dratt fra oss med all bagasjen, saa vi maa gaa til grensa selv. Og naa er det godt aa ha Jo ved vaar side. Foerst kommer vi til et sjekkpunkt der vi blir maalt for feber og undersoekt passene. Jeg hadde perfekte 36,6 grader, noen dager tidligere hadde jeg feber og ville sannsynligvis blitt satt i karantene... toer ikke tenke paa hvordan det ville utartet seg! Etter helsesjekk gaar vi gjennom nok en passkontroll foer vi maa fylle ut noen skjema, foer nok en passkontroll (som bestaar av blaing att og fram i passet, sjekke bildet, se paa oss, att og fram, opp og ned, laaaaang tid!!) og faar etter mye om og men tilslutt et stempel i passet. Saa gaar vi ut glad og fornoyd og tror at vi er ferdig, men nei da..., nok en passkontroll med standard dryge prosedyre! For et opplegg! Naar vi ENDELIG er ferdig er bussen nok en gang borte, og naa trodde vi for godt! Men da viste det seg at de kjoerte et stykke, parkerte og stengte bussen og tok seg en matbit. Hele prosessen hadde ikke vaert saa slitsom om vi hadde faatt informasjon om hva som skjer og hva vi skal gjoere, men det var uaktuelt! Vi er glad og takknemlig for at vi hadde "nanny Jo" ved vaar side, det var en stor trygghet! Hun anbefalte oss aa dra rett til Hoi An istedet for Danang, ett skikkelig gulltips! Etter flere ulidelige timer kommer vi til Danang (selvsagt etter nok en matpause bare en time unna endestasjon, haaploest!), tar avskjed med Jo og setter oss paa en lokalbuss mot Hoi An. Den bussen blir snart overfylt med mennesker som skriker og roper og har generelt den verste tannhygienen i verden, samt en bussjaafoer som konstant ligger paa hornet! Resignasjonen bare slaar inn med full kraft, det lengste, verste og mest slitsomme doegnet i vaart liv vil bare ikke ta slutt! Vi er utslitt, sulten, pess- og sjiittrongan, totalt utmattet! Med lonely-planet boka i handa velger vi oss ut et hotell og praier to motorsykkeltaxier (kanskje vi som vart praia men). Litt av et syn med oss to paa hver vaar motorsykkel med to store ryggsekker hver. Paa trappa paa hotellet staar ei kvinne og smiler som ei sol imot oss og inntrykket av Vietnam og dens innbyggere stiger flere hakk. Etter denne forferdelige turen saa unner vi oss litt luksus og faar et knallfint rom, med store dobbeltsenger, bad med badekar, TV, balkong, gratis internett og frokost! For 125kr natta! Fantastisk!! Vi har faatt vaar belonning, og det var fullt fortjent! Kl 16, 24 timer etter at vi dro fra hotellet vaart i Vientiane, Laos, saa er vi inne paa rommet vaart! Et dogn vi aldri klarer aa glemme er over! En tur vi aldri kommer til aa gjoere igjen er forbi! Marerittet er over! Thien Nga Hotel forever! Her vil vi leve og her vil vi bu! Etter middag og og et skikkelig bad, saa sovner Kirsti foerst mens jeg ser paa forball til langt paa natt. Men over 40 timer uten sovn setter sine spor, og snart sover vi soett begge to.... ;)