Minneverdig møte med mamma Trang i Hoi An

Du vet du har kjøpt for mye klær når du får servert mat i klesbutikken. Vi fikk kylling med ris! =) Men tilbake til begynnelsen. Vi måtte selvsagt tilbake til sjarmerende Hoi An, verdensarvbyen med hundrevis av skreddere og klesbutikker. Bursdagspenger har klokt nok vært satt til side med det formål å fornye visse deler av garderoben, arbeidsklær og dasseklær fyller alle skuffer og skap, nå ville vi på den andre siden av kleskodeksen. I ett salig virrvarr av skredderbutikker var det ikke så enkelt å velge, enkelte steder vi prøvde oss var ikke kjemien tilstede og mange var litt vell pushy på salg, men etter litt research traff vi innertier. Fru Trang må være den kosligste og snilleste dama i Vietnam, og etter en liten inspeksjon på kjolekvalitet, søm og valg av undertråd, var vi ikke i tvil; vi hadde funnet skredderen vår! Kirsti var som en sukkersjuk unge i godtebutikken, og tilsammen 4 nye kjoler medfølger i bagasjen vår til Norge med FinnAir 9. juli, og hjelpesmeg hun var superfin i hver og en! Det ble også ei veldig søt kåpe som var i varmeste laget her i vulkanvarmen, men for norske klimatiske forhold er den nok midt i blinken. Smittet av Kirsti`s solskinn i øynene, iver og entusiasme, og ettersom min skreddersydde dress fra Bangkok fremdeles befinner seg på et ukjent containerskip et eller annet sted på de sju hav etter nærmere 5 års venting, dristet jeg meg til en dress-bestilling. Tilslutt ble det to dresser, seks skjorter og fire slips på mannen som helst tusler rundt i vegvesen-bukse og en sterkt falmet Polarisgenser, miraklenes tid er slettes ikke forbi!

 Da Kirsti, i svart kjole, og fru. Trang reiste av sted på moped for å gjøre visse modifikasjoner, ble jeg satt til butikksjef og prate med fru. Trang si søster på Skype, i nærmere 1 1/2 time var jeg i samtale med Boston, USA. I mellomtiden hadde fru. Trang bestilt lunsj til oss, og kokken kom selvsagt med maten da jeg var på vakt, så søstra måtte ta seg av snakkingen mens jeg ruslet rundt med telefonen etter den mildt sagt forrvirra vietnameseren. Endelig kom Kirsti og skredderen vår tilbake, og vi fikk servert lunsj midt i butikken, en vanlig dagligdags hendelse! Det var veldig koslig, og fru. Trang var den beste vi kunne møtt på, vi måtte tilslutt kalle henne mamma! =) Vi fikk også med et rikt utvalg av kaffe og te hjem til Norge som hun kjøpte for oss. I det hele et veldig minneverdig møte med mamma Trang i Hoi An som vi på det sterkeste vil anbefale andre som også vil fornye garderoben sin.

Her hadde vi reservert et bord for vår siste kveld i Hoi An, men den gikk i dass..

Ellers gikk dagene i Hoi An med på å tusle litt rundt i gatene og observere livet, en fin sykkeltur til en lokal landsby der de dyrket all mulig krydder og grønnsaker, og prøve mest mulig lokal mat (søk opp Cao Lau på google og kokkeler iveg, fantastisk godt). For å beskrive Vietnam med ett ord, vil jeg bruke "fasinerende". Vi gjorde oss noen observasjoner og tanker undervegs, blant annet at uten moped/scooter så hadde sørøst-Asia stoppet helt opp. Og de får like mange personer på en moped som vi får i en personbil, inkludert barn med tåteflaske og hunder, de får like mye bagasje på en sykkel som vi får i en stasjonsvog, og de kan frakte like mye på en scooter som vi får plass til på en pick-up! Helt utrolig fasinerende! De villeste inntrykka fikk vi dessverre ikke festet på film, vi ble bare målløs og fjetret av beundring. All matlaging og spising skjer ute, noe som gjelder de fleste steder vi har besøkt i Asia, så kjøkkenet er rett og slett flyttet ut på gata og fortauet, veldig sjarmerende faktisk. Folk som arbeidet, spiste lunsjen sin midt i butikken uansett om det var kunder tilstede eller ikke, noe vi selv erfarte. Jeg er jo personlig veldig enig i at mat er viktig og dagens høydepunkt. Og hvordan rydder en restaurant etter et besøk av lokale vietnamesere? Jo, nesten med klor og høytrykkspyler, for en svinesti, men tydeligvis helt normalt her, vi begynner å bli så godt vant på turen at ingenting overrasker oss mer. At jeg ikke er en teknologi-freek, er ingen hemmelighet. Men at jeg blir banket nord og ned av ei sikkert 100 år gammel dame som stod utenfor hotellrommet vårt med sin egen bærbare PC og surfet på nettet, den såg jeg ikke komme....

Som du sikkert skjønner, Vietnam er et land fullt av opplevelser og inntrykk, og vi storkoser oss som forventet! Dessuten er prisnivået en arbeidsledigs store drøm! =)

Hoi An ble virkelig en suksess, også som forventet, og vi reiser videre med flotte opplevelser og minner, og en ny garderobe!