Historietime og oppdagelsesferd i Phnom Penh!

Etter en liten 9-timers busstur fra Siem Reap, som egentlig skulle ta 6 timer, kom vi frem til Phnom Penh, Kambodsjas hovedstad. Det eneste vi visste når vi kom dit var at vi måtte skaffe oss visum til Vietnam, ellers var timeplana helt åpen! Dagene viste seg likevel å bli innholdsrike! Kambodja har litt av en historie bak seg, noe vi fikk lære mer om i Phnom Penh. Vi dro til Toul Sleng-fengselet, også kalt S21, en skole som Røde Khmer gjorde om til fengsel under krigen fra 1975-79. Nå er det et museum som står der som en påminnelse om det som skjedde og som en advarsel om at det ikke må skje igjen. Bilder av hundrevis av de som ble fengslet og drept der er utstilt, og minner oss på at de som ble drept faktisk var mennesker, ikke bare tall. Vi dro også til Choeung Ek, eller "The Killing Field", hvor mennesker ble fraktet i lastebil-lass for å bli drept og slengt i massegraver. De ble ikke drept med kuler for det var for dyrt, men med redskaper og stokker... (Foreldre: Et par bilder er kanskje ikke barnevennlige... Dere er herved advart!)

Hvis dere vet like mye som meg om krigen i Kambodsja, så sitter dere som noen spørsmåltegn nå. Antakeligvis kan dere mer enn jeg kunne, men uansett kommer det en liten historietime om Kambodsja nå!

Kambodsja var en fransk koloni, men ble uavhengig etter 2. verdenskrig. Landet ble da ledet (ganske fredfylt, tror jeg) av en kar som het Sihanouk. I 1970 tok General Lon Nol makta fra Sihanouk, og da kommunistiske Røde Khmer, ledet av Pol Pot, tok makta i 1975 var folket overlykkelig over frigjørelsen fra Lon Nol. Men gleden varte ikke lenge, for 3 dager etter at Røde Khmer troppet inn i byene, ble folket jaget ut på landsbygda. Røde Khmer ville nemlig at alle skulle jobbe på rismarkene. Ingen fikk eie noe, de som tidligere hadde eid markene ble fratatt alt. Alle måtte jobbe på "fellesrismarkene". De fikk omtrent ikke noe mat, og mange sultet ihjel. Hvis du var "intellektuell" eller utdannelse var det god nok grunn til å bli drept. Det var med andre ord livsfarlig å ha "fine" hender, det var avslørende.

Pol Pot ble etterhvert mer og mer paranoid, og så fiender overalt. Uskyldige mennesker kunne bli sendt til Toul Sleng-fengselet eller andre fengsel, selv om de ikke hadde motarbeidet Røde Khmer. I fengselet ble der torturert til de innrømte det de ble beskyldt for, uansett om de hadde gjort det eller ikke. Når de hadde skrevet under på at de var "skyldige", ble de sent til "The Killing Field" for å bli drept. Hundrevis av slike massegraver har blitt funnet over hele landet. Helt ufattelig nådeløst. Opp til 3 millioner (av innbyggertallet på 7 mill.) mennesker ble drept i løpet av de 4 årene Røde Khmer hadde makten, både barn og voksne. Pol Pot mente at barna til de som ble drept også måtte drepes for å unngå hevn i ettertid. Det var lite menneskeverd, med andre ord... Pol Pot mente også at det  var bedre å drepe hundre uskyldige ved en feil enn å med en feiltakelse la en skyldig gå fri...

Dette treet ble rett og slett brukt til å slå ihjel barn...

I 1979 frigjorde vietnamesiske styrker Kambodsja fra Røde Khmer. Og der tenker jeg at historietimen slutter, for der slutter min historiekunnskap... =)

Besøket på Toul Sleng-fengselet og på "The Killing Field" gav oss et innblikk i hva dette folket har gått gjennom, og det er veldig imponerende å se hvordan Kambodsja er på vei opp og frem igjen!

Men vi måtte jo også se andre sider av Phnom Penh, vi kunne ikke bare se på fortiden! Så da ble vi med vår guide Amom på en sykkeltur til landsbygda rett utenfor byen! Vi syklet rundt på to øyer, og tok ferger fra øy til øy. Vi ble hilst på og vinket til fra barna, vi var på en silkefarm og lærte litt om silkeormer, motsto kjøpepresset og syklet videre, kjøpte frukt på markedet og var på et tempel. Det beste var likevel selve sykkelturen! Det var kjempefint å sykle mellom åkrene og gjennom de små landsbyene og se hvordan folket lever.

Phnom Penh var vår siste stopp i Kambodsja, og vi er svært fornøyd med dagene vi hadde der!

Torturredskap

Slik var cellene på Toul Sleng

Minnesmerke på Choeung Ek

Silkeormer

 

Slik er fergene her!