Felles for meg og flertall-Norges svarte regjering er at vi begge slår to fluer i ett smekk, der den ene skriver om to reisedestinasjoner på samme blogg-innlegg, henholdsvis Pulau Tioman og Perhentian Kecil, mens den andre både driter ut Norge i utenrikspolitikk og effektivt henretter norsk landbruk. Dagens lille sleivspark til hjemlige trakter....
Etter et tidvis mislykket opphold på Borneo, der ønsket var å se frodig regnskog med et yrende dyreliv og biologisk mangfold, mens den depressive realiteten var at vi kjørte 10 timer gjennom en palmeolje-plantasje og flere moderne byer, så var det tilbake til suksessoppskrifta; øyhopping!
Og vi traff blink, dette var Malaysia på sitt beste. Felles for begge stedene var dykking, strand, snorkling, bading, grillet fisk på stranda til middag og 20 grader for varmt for nordboere på dagtid.
Dykkingen på Pulau Tioman var nok best, fra helt greie dykk til til veldig bra. Vi dykket først på en fredag hvor vi delte farvannet sammen med 8 asiater som både var en fare for seg selv og det marine livet i havet, vi holdt oss klokelige bakerst og langt unna disse virvelvindene. Så dykket vi på en mandag, og da var det bare oss to. Ikke noe utpreget menneskelig-fiendtlighet, men vi trivdes best slik. Hver helg blir Tioman innvadert av solhungrige kapitalsterke Singaporianere, viss man kan kalle de det, så vi var veldig heldig som fikk skaffet oss overnatting gjennom helga. En bitteliten rønne med stor sjarm som vi gladelig kalte vårt hjem. Den hadde overraskende nok den mest effektive aircondition på hele turen vår, da vi våknet midt på natta av at vi fraus, herlig følelse! =)
Dykkingen på Perhentian var fra ok til rævva! Et vrakdykk med 5 meter sikt, der du ikke ser båten før du kolliderer med skroget eller plutselig uvitende befinner deg i lasterommet, dykking i den lokale Veå-elva eller Smenes-bekken hadde vært rene National Geographic-opplevelsen i forhold. Vi hadde en spennende opplevelse, og det var nattdykking i forbindelse med fullføring av advanced-kurset mitt. I rene 007 stil sank vi ned i djupet omkranset av nattemørket, væpnet til tennene med...lommelykt! Er en helt egen følelse og ro under vann når det eneste man ser er det som lysstrålen fokuserer på, anbefales virkelig! Høydepunktet var likevel da vi slo av lyktene så alt ble ufattelig mørkt rundt oss. Så begynte vi å bevege på hender og føtter, og plutselig befant vi oss midt i den mest fantastiske stjernehimmelen. Vi var omkranset av bioluminescent plankton eller morild på norsk, og det var en opplevelse av en annen verden. Det er nok det nærmeste jeg kommer min barndomsdrøm om å reise ut i verdensrommet til stjernene, men dette var en veldig billig og bra kompensasjon, og en mye bedre løsning for den generelle helsetilstanden til sjølingan på Vesterberg!!
Til Perhentian kom vi selvsagt akkurat da Malaysia tok seg en langweekend i forbindelse med 1. mai feiringa i Norge, og vi var svinheldige som fikk tak i det siste ledige rommet med A/C på hele øya. Flere desperate backpackere som kom etter oss såv i telt eller på stranda, og ser ikke bort ifra at noen måtte reise tilbake til fastlandet med uberettiget sak. Takk til vår egen lykkestjerne som nå har skint sterkere enn vanlig på lang tid, måtte den evig lyse!
For det meste så ble oppholdet på Perhentian preget av late dager på den kjempefine stranda Long Beach, der vi samtidig erfarte at en solparasoll ikke nødvendigvis er UV-sikker...
Ellers er vi nesten i mål med husbygginga på Sweet Home 3D (natt og morgenaktiviteten til kona mens jeg sover), Kirsti har nå lagt fliser og tapetsert vegger, valgt baderomsløsning, og funnet plass til både kjøkkenhage og rød ytterdør, spenstig! Får se hva vi ender opp med tilslutt, banken vil vel også ha et ord med i laget kjenner vi dem rett, gledesdrepere... =)
Uansett, Pulau Tioman og Perhentian Kecil var akkurat det vi trengte og håpte på, nemlig Malaysia på sitt aller beste!
Etter et tidvis mislykket opphold på Borneo, der ønsket var å se frodig regnskog med et yrende dyreliv og biologisk mangfold, mens den depressive realiteten var at vi kjørte 10 timer gjennom en palmeolje-plantasje og flere moderne byer, så var det tilbake til suksessoppskrifta; øyhopping!
Og vi traff blink, dette var Malaysia på sitt beste. Felles for begge stedene var dykking, strand, snorkling, bading, grillet fisk på stranda til middag og 20 grader for varmt for nordboere på dagtid.
Dykkingen på Pulau Tioman var nok best, fra helt greie dykk til til veldig bra. Vi dykket først på en fredag hvor vi delte farvannet sammen med 8 asiater som både var en fare for seg selv og det marine livet i havet, vi holdt oss klokelige bakerst og langt unna disse virvelvindene. Så dykket vi på en mandag, og da var det bare oss to. Ikke noe utpreget menneskelig-fiendtlighet, men vi trivdes best slik. Hver helg blir Tioman innvadert av solhungrige kapitalsterke Singaporianere, viss man kan kalle de det, så vi var veldig heldig som fikk skaffet oss overnatting gjennom helga. En bitteliten rønne med stor sjarm som vi gladelig kalte vårt hjem. Den hadde overraskende nok den mest effektive aircondition på hele turen vår, da vi våknet midt på natta av at vi fraus, herlig følelse! =)
Dykkingen på Perhentian var fra ok til rævva! Et vrakdykk med 5 meter sikt, der du ikke ser båten før du kolliderer med skroget eller plutselig uvitende befinner deg i lasterommet, dykking i den lokale Veå-elva eller Smenes-bekken hadde vært rene National Geographic-opplevelsen i forhold. Vi hadde en spennende opplevelse, og det var nattdykking i forbindelse med fullføring av advanced-kurset mitt. I rene 007 stil sank vi ned i djupet omkranset av nattemørket, væpnet til tennene med...lommelykt! Er en helt egen følelse og ro under vann når det eneste man ser er det som lysstrålen fokuserer på, anbefales virkelig! Høydepunktet var likevel da vi slo av lyktene så alt ble ufattelig mørkt rundt oss. Så begynte vi å bevege på hender og føtter, og plutselig befant vi oss midt i den mest fantastiske stjernehimmelen. Vi var omkranset av bioluminescent plankton eller morild på norsk, og det var en opplevelse av en annen verden. Det er nok det nærmeste jeg kommer min barndomsdrøm om å reise ut i verdensrommet til stjernene, men dette var en veldig billig og bra kompensasjon, og en mye bedre løsning for den generelle helsetilstanden til sjølingan på Vesterberg!!
Til Perhentian kom vi selvsagt akkurat da Malaysia tok seg en langweekend i forbindelse med 1. mai feiringa i Norge, og vi var svinheldige som fikk tak i det siste ledige rommet med A/C på hele øya. Flere desperate backpackere som kom etter oss såv i telt eller på stranda, og ser ikke bort ifra at noen måtte reise tilbake til fastlandet med uberettiget sak. Takk til vår egen lykkestjerne som nå har skint sterkere enn vanlig på lang tid, måtte den evig lyse!
For det meste så ble oppholdet på Perhentian preget av late dager på den kjempefine stranda Long Beach, der vi samtidig erfarte at en solparasoll ikke nødvendigvis er UV-sikker...
Ellers er vi nesten i mål med husbygginga på Sweet Home 3D (natt og morgenaktiviteten til kona mens jeg sover), Kirsti har nå lagt fliser og tapetsert vegger, valgt baderomsløsning, og funnet plass til både kjøkkenhage og rød ytterdør, spenstig! Får se hva vi ender opp med tilslutt, banken vil vel også ha et ord med i laget kjenner vi dem rett, gledesdrepere... =)
Uansett, Pulau Tioman og Perhentian Kecil var akkurat det vi trengte og håpte på, nemlig Malaysia på sitt aller beste!
6 kommentarer:
Onkel Tormod komma hæm sie Sigurd… Det ser utrolig idyllisk ut!!! Men Smenes-bekken???? E d elva du mena eller!!????
Forrige kommentar va fra Valborg og Sigurd, ikkje far i huset...
Hvis du ønsker dager med bare avslapping og flotte strender - tioman eller perhentian?
Da e nok Perhentian den beste trur e, Hanne! Stranda på Perhentian e hælt klart den finaste, hælt nydelig! =) Dæm bilda der vi legg under parasolln på stranda e på Perhentian. =)
Å du verden, sø deilig :)
Fær lyst ti å reise!
Legg inn en kommentar