Øyhopping i Indonesia - late dager og Hakuna Matata

.... for alle vi møter vil at vi skal ha det bra, er hjelpsomme, smiler og ler. Og de som bare er ute etter pengene våre, får først et høflig nei før vi noen ganger må sjå dem hardt inn i øynene, slik at de snur på hælene og stikker av med halen mellom beina!


Da vi ikke trodde vi kunne få det bedre enn Nusa Lembongan, så dukket Gili-øyene opp mellom Bali og Lombok som et lite tropeparadis. Tre glitrende emeralder på rekke og rad; Gili Air, Gili Melo og Gili Trawangan, vi hadde spennende stevnemøter med først- og sistnevnte.


Gili Air; ahhh, mitt hjerte lengter allerede! Der Nusa Lembongang hadde trange gater overfylt med mopeder som suste forbi til alle døgnets tider, så var eneste desibelforurensninga på Gili Air lyden av hestesko og vrinsk i galopp i gatene, og små barneføtter som løp ivrige på sin skolevei med alt for store sko og Hello Kitty-ryggsekk, og bestandig med latter og smil om munnen! Vi kom fort i modus i en form av moderne Robinson Crusoe, der vi etter frokost tuslet til stranda, fant oss en bås, dro fram bok og lesket i oss milkshake før havet kallet. Usikker på om tilværelsen til mr. Crusoe forløp slik, men fint for ham i såfall! Definisjonen på lat er når man ikke orker å bade fordi man blir sandete på føttene; har en innrømmelse! Jeg har blitt gårre lat! Og jeg stortrives! =) Kirsti er fortsatt ungdommelig og sprek, og utforsket det marine havet støtt og stadig, mens jeg var helt fortapt i engelsk krim og etterforskning, som Kirsti på sin elegante diplomatiske måte poengterte at var så virkelighetsfjernt at det var på grensen til det komiske! Gledessprederdreper! =)

Mitt favorittmåltid fra de nordmørske fjorder, lettsalta uer med hjemmelaget potetstappe, har fått seg en uventet konkurrent fra varmer havsystem; helgrillet barracuda!! Ikke noe fjolleri, bare en hel fisk med kjøtt og bein i het omfavnelse med åpen flamme over grill, servert med tre forskjellige sauser og ris! En gastronomisk opplevelse, det enkle er tross alt ofte det beste! Må innrømme at vi savner ikke boksmaten fra Australia. Var en fin tid i livet vårt som gav oss mange fine øyeblikk og rumlende mager, men nå er det jammen godt å spise seg mett på god mat! Lenge leve prisnivået og kvaliteten på de kulinariske retter i Sør-Øst Asia!

Så slik gikk våre late dager på Gili Air; frokost – hvit strand – turkisblått hav – sjokoladebrun milkshake – litteraturstudie – middag under stjernene. Fred og ro i sjel og sinn!

Så forflyttet vi oss over til naboen, Gili Trawangan, bedre kjent som partyøya! Tjooohoooyy, hæla i taket!!!! Litt mer folk var det, kanskje flere broderfolk enn balinesere, men fremdeles forholdsvis rolige omgivelser, lavsesong må ta på seg skylda for det! Pent vær, lite folk og lave priser, klager ikke! Største forskjellen på Air og Trawangan var Gili`s svar på Operahuset i Bjørvika; en diger moskè midt i sentrum. Kl. 4 på natta spydde den ut eder og galle i en time, og prøvde å banke vett inn i hodet på feststemte svensker på ørkenvandring hjem, lykke til med akkurat det! Noen kjente og kjære hjemme sa at vi måtte passe oss for disse farlige muslimene, så vi tok vedkommende på ordet, låste resolutt døra, dro puta over hodet og såv søtt til nesten middagstid, Smenesset-tid! Vi gikk forbi marmorhuset på dagtid og sniktittet inn der en mannsperson preket kloke ord inn i mikrofonen, med særs funksjonelle høytalere spredt utover øya, og der 10 mannspersoner stod i bakgrunn og bukket enig i alt som ble sagt. Dette skjer samtidig som en stor del av de resterende lokale innbyggerne på øya svimer halvsløvt rundt i sin egen lille verden inntullet i en hasjsky. Et politiløst samfunn disse øyene viste det seg. Verden er mildt sagt et pussig sted!

Vi videreførte forøvrig våre fritidsaktiviteter over fra naboøya, «never change a winning concept»! En ekstra dimensjon ble tilført snorklinga når man kunne gå ut stranda og snorkle sammen med store skilpadders som trives i farvannet, fasinerende skapninger!
Det vi gjorde i tillegg var å endelig få ut fingeren og kjøpe et undervannskamera og dra på dykking!
Dykkingen var kanskje så som så i forhold til Nusa Lembongan. Vi begynner muligens å bli litt vell blaserte, for vi fikk sett både haier, blekksprut, Nemo, murène og mange andre fisker og koraller. Fikk jo tatt noen bilder med det nye kameraet, men venter spent på fortsettelsen med litt mer teknisk innsikt og mer fargerike motiv etterhvert.

Har litt sørgelige nyheter også fra vårt ellers så positive besøk på Gili Islands; etter 9 mnd med alt for tung last å bære, så ble det dessverre ikke noe lykkelig retur til fedrelandet for mine kjære sandaler. Indonesia ble sørgelig nok siste stopp på reisen! Skal vurdere en reklamasjon til Vean Bil og Landbruksverksted, bør ihvertfall være ett års garanti og bytterett ved fint bruk! Vet ikke om jeg har oppfylt det siste kravet, det får forhandlingene vise med tiden.
 

Folkens; jeg har endelig etter mange års søken, funnet Kirsti sin store svakhet! Hun kommer til å bli en fantastisk politi, som legger digre fylliker og bøller i bakken med håndjern på ryggen, med stoisk ro ha full kontroll i vanskelige situasjoner og holder oss innbyggerne i Nordmøre og Romsdal politidistrikt trygge om natten. Meeeeenn..... spent? Kakkerlakker!! Hun tåler dem ikke!! Jeg fanget en og studerte den inngående, prøvde tappert å forklare at de er ganske fine viss man ser godt etter. Informasjonen gikk inn det ene øret og ut det andre, mens hun stod inntullet i dyna og hoppet! Så viss noen vil gjennomføre en practical joke i fremtiden... kakkerlakker! =)


















Vi reiste videre til øya Lombok og et sted som het Senggigi, vi bodde litt utenfor allfarveg, men når taxien koster ca. 15 kroner, så er det greit å være storfolk og ta drosje til og fra middag!
Vi var ellers litt på stranda, litt i bassenget og tida forløp uten de helt store gjøremål. Kirsti kostet på seg massasje mens jeg ruslet rundt og gikk aktivt på meg vannblemmer i splitter nye hawaianas!
Og når det er det største problemet, ja da er livet godt å leve i Indonesia! =)