onsdag 23. april 2014

Så gikk den store reisen til Borneo!

Men ikke uten litt vanskeligheter! Vi tok fly fra Jakarta i Indonesia til Kuala Lumpur i Malaysia, og skulle ta et fly videre fra Kuala Lumpur til Kota Kinabalu på Borneos nord-østlige kyst. Men når flyet var et kvarter forsinket, når vi måtte vente 40 minutter på bagasje og når vi måtte ta taxi til en heeelt annan terminal 25 minutter unna, så var den tida vi hadde å gå på for å rekke det neste flyet brukt opp, og idet flyet lettet stod vi å kjøpte billetter til det neste flyet til Kota Kinabalu - som bare kostet oss et "lite mellomlegg" som var like mye som det vi hadde betalt for flybillettene i utgangspunktet... Vi tok selvfølgelig selvkritikk for ikke å ha beregnet litt bedre tid! En lærer av sine feil!

På tross av slike hindringer kom vi oss til Kota Kinabalu, og etter å ha funnet hotellet skulle vi ut for å prøve å finne oss litt mat. Det var sent på kveld, og det endte opp med at vi spiste på McDonalds for jammen var alle andre steder stengt..

Det ble litt sightseeing i byen dagen etter, før vi spiste på en sjømat-restaurant. Vi ante ikke hvordan systemet med bestilling av mat fungerte, og jeg hadde mest lyst til å rømme, men heldigvis kom det ei dame og hjalp oss! Tormod som ville ha kreps endte opp med å kjøpe blekksprut og skjell... Det skal ikke være lett! Men fornøyd var han uansett!



Så satte vi kursen sørover til Sandakan, hvor det er et rehabeliteringssenter for orang-utaner! Å det ville vi selvfølgelig se! Vi fikk sett noen som kom og spiste litt mat som de fikk, og jammen er de noen pussige skapninger! Det var morsomt å se, selv om vi omtrenet rant bort av varme...



Deretter gikk reisen videre sørover til Semporna. På bussturen så vi de uendelig store slettene med palme-plantasjer, og tenkte på hvor utrolig stor skade de har gjort for naturen. De naturlige habitatene til dyrene blir utslettet, og mangfoldet i planter og trær blir jevnet med jorden, for å gi plass til de snorrette linjene med palmetrær som strekker seg lengre enn øyet kan se... Alt for at noen få skal bli søkkrike! En har jo hørt om dette, men det var noe annet å se det med egne øyne...



Bussturen tok 6-7 timer istedet for 3 slik som vi trodde pga manglende reseach, og atter en gang var det sent på kvelden før vi tuslet rundt og prøvde å finne oss et sted å bo! Men slikt hører reiselivet til! Dagen etter booket vi dykking. Vi fikk ikke dykket der vi helst ville - rundt Sipidan - en øy som det skal være utrolig bra dykking rundt. Det er bare 120 stk som får dykke der hver dag, og det er veldig strengt, og en må booke månedsvis i forveien... Og med våre planlegging er det klin umulig å planlegge så langt frem. Planlegging et par dager fremover er mer enn nok! Men vi fikk dykke et par andre steder, og selv om det ikke var helt toppers, var det morsomt å dykke igjen, og vi sa oss fornøyd! På båtturen til og fra Mabul Island, hvor dykkingen var, så vi masse hus helt tilfeldig plassert uti vannet, uten noen forbindelse med land. Helt merkelig!


Oppholdet på Borneo gikk mot slutten, og etter en busstur opp til Kota Kinabalu og fly videre, har vi nå kommet til fastlands-Malaysia. Nå ser vi frem til å være på samme sted i mer enn to dager i slengen, for selv om Borneo har vært fint, ble det mer farting fra sted til sted- og mindre opplevelser- enn det vi hadde håpet på!



















 Noen som ser noe på bildet over?? =)








4 kommentarer:

Valborg sa...

Tormod såg litt slapp ut på den bussturen…. Sekkert lydnivå på nivå med æn middels stor søndagskaffe på Smeneset, og varme på linje med Smeneset æn julaften… ;-)

Anonym sa...

jeg sier meg enig med sistnevnte taler og måtte spandere på meg en aldri så liten innvendig og utvendig humring.Ellers flott underholdning for store og små Smeneset.

Karin sa...

Anonymt innlegg fra mamma og svigermor. prøver å sende uanonymt....

Anonym sa...

Sø eksotisk mæ Borneo! He høyrd veldig liti om det før. Spænnans å uppleve, vi eg tru. Trist mæ palmune. Uffoghuff.
Likar sø gøtt å lese om å ta livi på sikt. Dykken æ gode :)