Starten på Indonesia - hvor vannet lokker og Tormod blir matvrak!

Etter å ha reist verden over kom vi endelig til det vi fra begynnelsen av så på som rosinen i pølsa, prikken over i`en eller toppen av kransekaka om du vil, nemlig Sør-Øst Asia!! Det tok omtrent to timer før vi fant ut at vi har reist verden rundt bare for å få bekreftet at Sør-Øst Asia er den ultimate reisedestinasjonen...

Vi landet på Bali i Indonesia, og ble straks overveldet både av varmen og kaoset! Etter å ha tatt taxi til et sted som heter Kuta, og travet opp og ned ei hektisk gate  på leting etter hotellet vårt fant vi det endelig - selvfølgelig hadde det et annet navn enn det som stod da vi booket rommet, noe som for backpackere med store ryggsekker og svetten rennende nedover ryggen  kan virke litt unødvendig kompliserende... Men hvorfor skal alt være så A4 som vi nordmenn er vant til... =)

Vi bodde rett ved siden av stedet hvor bombingen i 2002 drepte nesten 200 stk.

 Vi tilbrakte halvannen dag i Kuta, hvor tiden ble brukt ved svømmebassenget midt på dagen (vi trengte visst et par dager på å venne oss til varmen!) og på morgenen og kvelden ruslet vi rundt i gatene for å trekke inn atmosfæren som best vi kunne! Varmt, hektisk, sære lukter, masse folk, selgere, scootere - det er litt sært, men på en måte er det helt herlig å gå i slike gater og bare se! Det vanket også massasje på oss - når det koster 30 kroner for en times herlig massasje ser vi ingen grunn til ikke å utnytte oss av tilbudet!

 Etter to netter i Kuta var vi foreløpig forsynt av det hektiske kaoset, og satte kursen mot en øy utenfor Bali, Nusa Lembongan. Og hvilket sjakktrekk! For en herlig øy! I den landsbyen som vi bodde i var det en hovedgate hvor butikkene, gjestehusene og restaurantene var, og jammen var det en sjarmerende gate. Det var svært få biler på øya, men til gjengjeld var det desto flere scootere! Da Tormod så ei jente som kanskje var 6 år som kjørte scooter med to yngre søsken sittende på datt haka langt ned på brystkassa. (Siden Tormod ikke har den lengste halsen å skryte av, skal haka kanskje ikke så langt ned før den når brystkassa, men dere skjønner hva jeg mener...) Uvanlig var heller ikke synet av 4-5 stk på en scooter, eller en far eller mor som kjørte med en sovende unge på fanget... Herlig! =) En dag var det også en slags feiring av alt som var laget av metall (ja, pussig men sant!) så både sykler, scootere og andre ting som var laget av metall var pyntet med flettede blader og blomster for å markere feiringen! Hver dag la lokalbefolkningen også ut flettede kurver med blomsterblader, røkelse og kanskje en drops og en halv kjeks foran innkjørlsene sine eller foran inngangen til hjemmet eller butikkene sine. Et facinerende rituale som de helt sikkert gjør med en god grunn!

Vi leide oss selvfølgelig scooter en dag, med Tormod som habil sjåfør og jeg som observerende passasjer! Etter en kilometer på veien sa scooteren vår stopp, så vi måtte tusle tilbake for å bytte. Slikt skjer... =) Etterpå fikk vi heldigvis en scooter som fungerte som den skulle, og vi kjørte rundt på Nusa Lembongan og naboøya og tittet og såg! Vi kjørte forbi steder hvor de dyrker sjøgress, noe Tormod var svært så interessert i! De setter opp påler i vannet og har netting mellom, og der vokser sjøgresset. Så høster de det omtrent en gang i måneden, planter noe ut igjen så mer sjøgress kan gro (omtrent som settepotet!) tørker resten og sender det i vei til Hong Kong og Europa hvor det blir brukt blant annet i kosmetikk!

Vi ville også til et underjordisk hus som vi hadde blitt tipset om å dra til, og etter litt leting fant vi frem! Men lenger kom vi ikke, for idet jeg gikk av scooteren og gikk mot inngangen ble jeg hufset vekk av en gammel dame som tydeligvis ikke ville ha oss (eller meg) der. Jeg ble umiddelbart litt paff, men hadde virkelig ikke tenkt å protestere mot den gamle dama som så temmelig skummel ut der hun stod med kosten sin, så jeg var raskt tilbake til Tormod, scooteren og tryggheten...

En hårklipp ble det også på meg i løpet av oppholdet på øya. Med kun kaldt vann i dusjen (går ikke ut fra å få varmtvann med det første her!) og vanntrykk i dusjen som tilsvarer en lekk kran er langt hår et slitsomt prosjekt. Men da jeg satte meg i frisørstolen og hun som skulle klippe håret mitt minnet litt om meg selv da jeg skulle klippe Tormod for første gang, må jeg innrømme at angeren og skepsismen kom krypende... Men hva kan man forvente av en hårklipp til 25 kroner... Det gikk ikke så mye bedre enn fryktet, men etter at jeg med vanlig saks og Tormod med uttynnersaks og påtatt selvsikkerhet tok på seg rollen som den store hårfikser ble håret litt bedre og til og leve med!

Et høydepunkt var selvfølgelig at vi også fikk oppleve verden under vann her! 5 dykk ble det, og høydepunktet var helt klart da vi fikk se en diger Mola Mola, eller månefisk som det heter på norsk! (Sunfish heter det på engelsk - rart at vi ikke kunne bli enige om et felles navn...) En heeeelt fantstisk opplevelse! For en ufattelig merksnodig, facinerende, pussig skapning! Vi fikk også sett flere mantaer, og en nurse shark (direkte oversatt til norsk er det sykepleierhai, men om den har et annet navn på norsk aner jeg ikke...) Helt konge! Bildene fra verden under vann her på bloggen yter ikke dykkingen rettferdighet - de uendelige fargene under vann slutter aldri å imponere meg!

 Vi hadde også et par dykk hvor strømmen var så sterk at vi ikke trengte å bevege en muskel - bortsett fra når vi måtte prøve å unngå å krasje i hverandre. Og om vi ville stoppe opp for å se på en liten søt nemo eller en eller annen facinerende skapning - ja, det kunne vi bare gi opp... Vi bare fløy forbi korallene og de tusenvis av fiskene som vi såg! Og ja, jeg mener faktisk tusenvis! Helt nydelig!

På kveldene gikk vi på restaurant, hvor de også viste film utpå kvelden. Det var veldig koslig, men da de viste Western og Star Wars ble jammen Tormod sittende alene igjen å se! Det får være grenser for hvor stor tålmodighet en med både Tørnby og Smenes-blod er i stand til å fremvise... =) Det å spise på restaurant er også noe vi har savnet (spesielt da vi spiste boksmat i to uker i strekk i Australia), og Tormod viser så stor matglede som aldri før! Gleden han viser når vi skal ut å spise og når maten kommer på bordet er svært stor, og det får meg til å lure på hvor mye han egentlig har gått å sultet tidligere på turen... Stakkars mann! :D Belønningen han har fått er et betydelig vekttap, og som han sa til meg tidligere: "Det er bedre å sulte seg slank enn å trene seg slank!" Om verdens eksperter er enige er vel sterkt tvilsomt, men så lenge det kan få ham til å se lyst tilbake på tre måneder i Afrika med nudler og tomatsuppe, og oppholdet i Australia hvor det gikk i boksmat, er det helt greit for meg... =)

Oppholdet vårt på Nusa Lembongan tok slutt, men vi har virkelig storkost oss disse dagene på denne fantastiske øya utenfor Bali, full av fantastiske, vennlige mennesker, herlig kultur og utfordende, men fargesprakende dykking! For ikke å snakke om det fantstiske synet av Mola Mola`en - det kommer vi ALDRI til å glemme!!!!