Saa var vaar siste dag i Katmandu kommet, frokosten ble inntatt ute i hagen foer vi presset oss inn i en bil sponset av hotellet og satte kursen mot flyplassen. Ogsaa denne gangen ble sjaafoeren vaar stoppet av politiet og fikk seg en bot av uvist grunn og beloep! Paa flyplassen var det en lang og utrolig treg koe bort til skranken, men beloenningen var stor da vi endelig hadde pakket fornuftig og slapp aa betale for overvekt! Saa skulle vi gjennom sikkerhetssjekk, og vi kjenner enda raseriet i kroppen naar vi tenker paa det. Det var tydeligvis ikke nok aa sende haandbagasjen gjennom en roentgenmaskin for jammen tok de ikke aa toemte ut begge sekkene vaare, og pakket ut alle gavene og suvenirene som vi har kjoept... Vi ble fryktelig irriterte, akkurat som om det hjalp!! En av vaktene var meget interesert i helikopteret mitt, og hadde ikke konsollen vaert pakket ned i den innsjekka bagasjen, saa hadde han ganske sikkert konfiskert det til eget forbruk!!! I ventehallen ble det raskt konstatert at flyet vaart var 2 timer forsinket, slik at vi kom til aa miste neste fly fra Delhi til Mumbai. Men vi ble lovet plass paa neste fly, saa det tok vi med heroisk ro! Ble litt yatzy-spilling helt til stolen min knakk sammen og jeg landet paa en forfjamset inder.... Kirsti skal ha skryt for at hun ikke flirte seg skakk ihjel =) Og tror du ikke at baggasjen vaar nok engang ble toemt utover og inspisert naar vi gikk ombord i flyet, det var like foer ting eskalerte, men heldigvis har vi en god, grunnleggende oppdragelse saa vi bare snakket stygt om sikkerhetsfolka paa norsk bak ryggen deres! Ombord paa Jet Airways flyet saa hadde hver passasjer sin egen interaktive datamaskin der vi kunne se film, spille spill etc... Kirsti sin fungerte dessverre ikke, saa hun saboterte min naturdokumentar om snoelepoard saapass kraftig at vi tilslutt spilte bowling og "Vil du bli millionaer" istedet. Flymaten var exellente, med en meget god fromasj/mouss til dessert. I Delhi ble vi fraktet fra internasjonal til nasjonal flyplass i buss og vi gav sikkerhetsvakta (med maskingevaer) paa bussen noen norske mynter siden han var en ivrig samler. Best aa ha folk med vaapen paa vaar side. Etter en forvirrende sikkerhetssjekk saa spiste vi pizza paa Indisk jord foer ombordstigning i flyet som skulle frakte oss til Mumbai. Der ble vi plassert sammen med en gjeng eldre fjellfolk/nomader fra det tjukkeste og hoeyeste Kashmir som skulle paa pilgrimsreise til Syria, Iran og Irak. Vi satt attmed guiden deres, som var svett etter aa ha provd aa holdt flokken samlet paa flyplassen, og han fortalte mye interessant om livet og kulturen deres. Fantastisk at det fortsatt finnen saeregne kulturer som ikke er paavirket av det vestlige livet. For mange av de saa var dette deres foerste moete med det "siviliserte" samfunnet, og kabinpersonalet hadde sin fulle hyre med aa laere de aa bruke bestikk til aa spise mat og lage te fra pose. En av flypersonalet knakk fullstendig sammen i latter av fjellfolkets egne metoder for inntak av dessert og te (de bruker vanligvis salt i te'n sin, og de trodde sukkeret var salt, saa de fikk seg en overraskelse...) Da vi landet i Mumbai i India ble vi moett av 28 varmegrader, noe som har vaert sterkt savnet... Vi skaffet oss en pre-paid taxi og satte kursen mot CST togstasjon i Mumbai, det kostet 330 rupees og tok 45 minutter. Vi gjorde oss litt kjent paa togstasjonen foer vi satte oss i en ny taxi og provede aa finne et hotell i gaaavstand til toget. Han kjoerte i 200 meter og skulle ha 150 rupees, da ble vi virkelig hissig og det kunne faktisk blitt slagsmaal hadde ikke hotellpersonalet kommet og avverget situasjonen i hans disfavoer... maken til fjert!!! Da vi krysset veien til hotellet fikk vi en skikkelig naer doeden-opplevelse, trafikken og spesielt lastebiler har ingen medlidenhet for myke trafikanter, og selv om den hotellansatte provede aa skrike og hoie saa saknet ikke lastebilen paa farten, vi rakk egentlig ikke aa regagere men handlet paa rent overlevelsesinstinkt og tok bare springfart og hoppet ut av veibanen med kun 2-3 cm margin til fronten paa lastebilen! Fryktelig naerme og en ekkel opplevelse som det maa taes laerdom av... Hotellet vaart var vel det verste vi har vaert paa til naa, men til Kirsti's store overraskelse og fornoyelse tok jeg grep og prutet ned prisen til den ble overkommelig, vi skulle tross alt bare vaere der i noen timer. Og bra var det, for det var ikke en kvadratcentimeter paa det rommet som var rent, og ihvertfall ikke senga, men vi laag paa silkelakenposene vaare og saav noen velfortjente timer. kl 5-6 ruslet vi bort til togstasjonen og provede aa lokalisere toget vaart, men det var ikke enkelt. Det hadde vaert et sporbytte som gikk oss hus forbi, men heldigvis fant vi en engelsksnakkende inder som skulle vise seg aa bli vaar reddende engel. Han foerte oss trygt fram til rette togspor og vogn! Er han evig takknemlig ! Vi reiste paa foerste klasse, noe som seg hoer og boer for unge folk uten fast inntekt, og fikk vaar egen saavekupee. 12 timer tok togturen fra Mumbai til Goa, og den ble preget av loes mage, saaving, filosofering, lesing og spilling. Maten som ble servert var vel saa som saa, og dassen var et hull rett ned paa togskinnene. Personlig har jeg sikkert spredd gjoedsel over flere kilometer med togskinner, blir groent og frodig om ei stund! Vi sporet av (les: gikk frivillig av toget) paa togstasjonen i Tivim, og skaffet en taxi som kjoerte oss til Anjuna ved kysten til det Indiske hav! 36 timer etter avreise fra Katmandu var vi fremme, og her skal virkelig strandlivet nytes i lang, lang tid!! Avflasset, hvite kropper skal nok engang bli brun!!
2 kommentarer:
Fantastisk å lese om opplevingane i Kathmandu og opfatinga om nepalesarane. Utruleg kult at de oppsøkte min gamle heimstad! Det betyr UTRULEG mykje. Men, hehe...må skuffe dykk med at de tok bilete med feil hus (me budde i husa på kvar side av det de tok bilete av..)haha...! Det må ha vore ein kart-svikt. No hard feelings:)
Håpar de kosar dykk i Goa. Eg gledar meg til å sjå fleir bilete når me ein gong møtast att:)
Peace and love:)
Julegave er sendt elektronisk til spraettnils@msn og kmsmenes@hotmail!
Håper den faller i smak, i alle tilfelle en smak av hjemlandet!
Klem fra søstersn!
Legg inn en kommentar