Final destination!

Til slutt, kanskje litt for tidlig, tok reisen vår slutt. Hjemreisen var en 40 timers lang fornøyelse, som begynte med en 12 timers lang togtur på 3. klasse. Etter å ha blitt skikkelig irritert på en dame som ikke lot oss bruke den ene senga vår, fikk vi heldigvis byttet plass, og hadde det riktig så koselig! Det var nesten så vi trivdes bedre enn på 1.klasse! Den fryktede taxi-turen til fra togstasjonen til flyplassen gikk overraskende bra, og endelig sto vi på flyplassen i Mumbai. Etter noen irriterende indere og utfylling av avgangskort, slapp vi gjennom sikkerhetssjekken og var klar til å bruke opp våre siste rupi på mat og tax free. Det gikk bare an å betale i dollar, så vi vekslet inn våre siste rupies. Når vi betalte fikk vi selvfølgelig rupies i vekslepenger.. Teit system! Men men.. Etter et par timers venting gikk vi ombord på flyet, og jammen hadde vi hver vår dataskjerm foran oss! Konge! Tormod bestemte seg for ikke å sove på hele den 10 timers flyturen, men ikke overraskende var det han som sovnet og jeg som satt våken omtrent helt fra India til London.. I London var det minusgrader, og siden vi reiste fra India i shorts og t-skjorte, fikk vi en del rare blikk! Flyet fra London var forsinket, så vi fryktet for at vi kom til å miste flyet som skulle gå til Molde. Men vi mistet ikke motet! Da vi kom til Gardermoen fant Tormod raskt ut at flyet til Molde også var forsinket, så heldigvis slapp vi å ta nattbuss hjem! Etter en rask påkledning og ompakking for å forhindre overvekt, fikk vi levert bagasjen, og kom oss gjennom sikkerhetssjekken. Vi var sultne, så vi kjøpte oss to baguetter og en flaske vann - til samme pris som for 3 middager med forrett og drikke i India. Et helt annet prisnivå, kan en nok si.. Flyturen til Molde gikk smertefritt. Det var et par timers venting på Årø før bussen skulle gå, så jeg som ikke hadde sovet mer enn et par timer de siste 35 timene tok en liten lur. 5 minutter før bussen skulle gå, såg Tormod på rutetabellen og såg at en måtte ringe for at bussen skulle komme nedom flyplassen! Heldigvis at han såg det! En overnatting på Årø hadde virkelig ikke fristet.. Vi hadde en snill bussjåfør som kjørte oss nesten helt fram til døra, og det var deilig etter et par slitsomme døgn. På Smenesset var familien min heldigvis glade for å se oss, og endelig fikk Tormod sitt etterlengtede glass med melk, og jeg fikk min grove brødskive med leverpostei.. Så var turen over for denne gang, men vi gleder oss allerede til neste ekspedisjon!