Så var vi igang med det siste landet på "lista" vår for denne gang! Vietnam!

Vi takket Kambodsja for oss, og busset videre til Vietnam! Etter noen timer på bussen, en grensepassering hvor vakta i passkontrollen mente jeg lignet på Marilyn Monroe og et par timer til på bussen, var vi fremme i Ho Chi Minh bare en time forsinket. Ikke verst!

Det vi gledet oss mest til med å komme tilbake til Saigon (skal man egentlig kalle det Saigon eller Ho Chi Minh??) var nok det fantastiske Ben Than-markedet, med yrende folkeliv og haugevis av ting og tang, klær, sko, frukt, smykker, souvenirer og mer til. Og jammen trålte vi gjennom det opp til flere ganger! Som den markeds-elskeren jeg er var jeg svææært fornøyd... =)

Tormod koste seg kanskje mest når han skulle gjøre noe så "enkelt" som å krysse gata... I Saigon er det en større utfordring enn det høres ut som! Bilene, bussene og mest av alt scooterne som aldri stopper opp, gjør at samspillet mellom de gående og de kjørende må fungere for at det ikke skal bli kræsj... Trikset er å gå rett frem i et jevnt tempo, se og bli sett, men ikke stoppe opp. Klarer en det er det bare å valse seg uti kaoset og satse på at kjøretøyene kjører rundt oss! Herlig!

Reunification-palasset (gjenforeningspalasset) ble også besøkt da vi var der. Det var presidentboligen til Sør-Vietnam før landet ble "gjenforent" som et kommunistisk land da Nord-Vietnam tilslutt kastet ut USA. Vi ruslet rundt og såg på de staselige rommene, men fant ut at vi synes det hjemmekoslige, aldrende huset på Aspøya er minst like bra... =)

Vi tok oss også en tur på et WaterPuppet-show. Selv om alt var på vietnamesisk, og vi av den grunn ikke forsto all verden, var det et morsomt innslag i "hverdagen".

Etter noen dager i Ho Chi Minh-byen tok vi buss videre til Nha Trang, som er lengre nordover i landet. Den 9-timers bussturen tok 12 timer - en litt for lang forsinkelse etter vår mening... Men vi kom oss ihvertfall trygt fram, det er det viktigste! Og bussene har ligge-seter, noe som er en behagelig avveksling fra de vanlige sitte-setene... =)

Nha Trang ble byen hvor vi prøvde tandemsykkel for første gang! Hvilken opplevelse! Hehe... Tormod tok seg av styringen og bremsingen, mens min oppgave kun var å være med å trø. Det gikk som en drøm! Her ser dere et lite klipp fra sykkelturen: Tandemsykling!!!

Destinasjonen for syklingen var noe så eksklusivt som et gjørmebad. Det skal visstnok være svært så sunt for huden, og måtte selvfølgelig prøves! Det er jo en litt sær følelse å sette seg nedi noe som en vanligvis anser som møkkete, men moro var det uansett! Og med påfølgende dusj og varmtvannskar, så var vi gode som ny igjen!

Historietime og oppdagelsesferd i Phnom Penh!

Etter en liten 9-timers busstur fra Siem Reap, som egentlig skulle ta 6 timer, kom vi frem til Phnom Penh, Kambodsjas hovedstad. Det eneste vi visste når vi kom dit var at vi måtte skaffe oss visum til Vietnam, ellers var timeplana helt åpen! Dagene viste seg likevel å bli innholdsrike! Kambodja har litt av en historie bak seg, noe vi fikk lære mer om i Phnom Penh. Vi dro til Toul Sleng-fengselet, også kalt S21, en skole som Røde Khmer gjorde om til fengsel under krigen fra 1975-79. Nå er det et museum som står der som en påminnelse om det som skjedde og som en advarsel om at det ikke må skje igjen. Bilder av hundrevis av de som ble fengslet og drept der er utstilt, og minner oss på at de som ble drept faktisk var mennesker, ikke bare tall. Vi dro også til Choeung Ek, eller "The Killing Field", hvor mennesker ble fraktet i lastebil-lass for å bli drept og slengt i massegraver. De ble ikke drept med kuler for det var for dyrt, men med redskaper og stokker... (Foreldre: Et par bilder er kanskje ikke barnevennlige... Dere er herved advart!)

Hvis dere vet like mye som meg om krigen i Kambodsja, så sitter dere som noen spørsmåltegn nå. Antakeligvis kan dere mer enn jeg kunne, men uansett kommer det en liten historietime om Kambodsja nå!

Kambodsja var en fransk koloni, men ble uavhengig etter 2. verdenskrig. Landet ble da ledet (ganske fredfylt, tror jeg) av en kar som het Sihanouk. I 1970 tok General Lon Nol makta fra Sihanouk, og da kommunistiske Røde Khmer, ledet av Pol Pot, tok makta i 1975 var folket overlykkelig over frigjørelsen fra Lon Nol. Men gleden varte ikke lenge, for 3 dager etter at Røde Khmer troppet inn i byene, ble folket jaget ut på landsbygda. Røde Khmer ville nemlig at alle skulle jobbe på rismarkene. Ingen fikk eie noe, de som tidligere hadde eid markene ble fratatt alt. Alle måtte jobbe på "fellesrismarkene". De fikk omtrent ikke noe mat, og mange sultet ihjel. Hvis du var "intellektuell" eller utdannelse var det god nok grunn til å bli drept. Det var med andre ord livsfarlig å ha "fine" hender, det var avslørende.

Pol Pot ble etterhvert mer og mer paranoid, og så fiender overalt. Uskyldige mennesker kunne bli sendt til Toul Sleng-fengselet eller andre fengsel, selv om de ikke hadde motarbeidet Røde Khmer. I fengselet ble der torturert til de innrømte det de ble beskyldt for, uansett om de hadde gjort det eller ikke. Når de hadde skrevet under på at de var "skyldige", ble de sent til "The Killing Field" for å bli drept. Hundrevis av slike massegraver har blitt funnet over hele landet. Helt ufattelig nådeløst. Opp til 3 millioner (av innbyggertallet på 7 mill.) mennesker ble drept i løpet av de 4 årene Røde Khmer hadde makten, både barn og voksne. Pol Pot mente at barna til de som ble drept også måtte drepes for å unngå hevn i ettertid. Det var lite menneskeverd, med andre ord... Pol Pot mente også at det  var bedre å drepe hundre uskyldige ved en feil enn å med en feiltakelse la en skyldig gå fri...

Dette treet ble rett og slett brukt til å slå ihjel barn...

I 1979 frigjorde vietnamesiske styrker Kambodsja fra Røde Khmer. Og der tenker jeg at historietimen slutter, for der slutter min historiekunnskap... =)

Besøket på Toul Sleng-fengselet og på "The Killing Field" gav oss et innblikk i hva dette folket har gått gjennom, og det er veldig imponerende å se hvordan Kambodsja er på vei opp og frem igjen!

Men vi måtte jo også se andre sider av Phnom Penh, vi kunne ikke bare se på fortiden! Så da ble vi med vår guide Amom på en sykkeltur til landsbygda rett utenfor byen! Vi syklet rundt på to øyer, og tok ferger fra øy til øy. Vi ble hilst på og vinket til fra barna, vi var på en silkefarm og lærte litt om silkeormer, motsto kjøpepresset og syklet videre, kjøpte frukt på markedet og var på et tempel. Det beste var likevel selve sykkelturen! Det var kjempefint å sykle mellom åkrene og gjennom de små landsbyene og se hvordan folket lever.

Phnom Penh var vår siste stopp i Kambodsja, og vi er svært fornøyd med dagene vi hadde der!

Torturredskap

Slik var cellene på Toul Sleng

Minnesmerke på Choeung Ek

Silkeormer

 

Slik er fergene her!

Så ble det Kambodsja, luksushotell, fiskespa og Angkor Wat!

Etter den fantastiske uka i Laos, tok vi den lette reisemåten til Kambodsja og Siem Reap, nemlig fly! Tenk å være så lat å ta fly istedetfor å ta buss et døgn eller to - kan vi virkelig kalle oss ekte backpackere mer??? Og ikke bare det - i tillegg til å ta fly ble vi plukket opp på flyplassen og sjekket rett inn på et 4 stjerners hotell, hvor vi ble ønsket velkommen med en kopp te og slapp å bære bagasjen opp på rommet selv... Det var faktisk så fasjonabelt at vi følte oss litt ukomfortable når vi kom valsende inn i det som nå begynner å bli temmelig godt brukte, usofistikerte klær og digre ryggsekker... Det var ingen elegant liten trillekoffert som ble fraktet opp til vårt rom nei!

 Det viktigste som stod på programmet for Siem Reap var utforsking av Angkor Wat og de andre imponerende tempelruinene. Denne gangen bestemte vi oss for å ikke ta den letteste utveien! Istedet for å ta en tuk tuk fra tempel til tempel, gikk vi for et annet herlig transportmiddel - sykkel!! En kjempefin måte å se Angkor på! Mellom noen tempel er det flere kilometer, og det var kjempefint å sykle fra tempel til tempel, spesielt siden vi da fikk litt vind i håret som avkjøling og fordi veiene er paddeflate. Templene i seg selv var utrolig imponerende og steinformasjonene og utskjæringene et stykke kunst. Tormod var merkelig nok svært interessert i Ta Prohm, tempelet hvor deler av Lara Croft ble spilt inn... Det mest storslagne var selvfølgelig selveste Angkor Wat, det mest kjente tempelet, og på tross av en enorm varme storkoste  vi oss!

 Vi besøkte også Krigsmuseet i Siem Reap, hvor mange tanks, helikopter og diverse andre våpen var samlet. Vi ble guidet rundt av en som selv hadde mistet en fot pga en mine under krigen, og han fortalte oss litt om Kambodsjas historie og om krigen. Både utrolig interessant og tragisk - Kambodsja har litt av en historie bak seg, med Pol Pot, Røde Khmer og så mye mye mer... Det ble lagt ut utrolig mange miner i Kambodsja, og selv om det er fjernet og uskadeliggjort veldig, veldig mange, er det fortsatt tusenvis av miner igjen.

På tross av en vanskelig fortid, er
Kambodja i ferd med prosessen med å reise seg igjen, gjennom blant annet mange tiltak for å gi unge en utdanning og en fremtid. Den prosessen er nok fortsatt lang, men litt av pågangsmotet fikk vi se en kveld når vi var på sirkus! Artistene er ungdommer som får opplæring gjennom en organisasjon som arbeider for å gi vanskeligstilte ungdommer en yrkesfremtid innenfor kultur, dvs. teater, kunst, musikk og - som vi fikk se - sirkuskunster! Showet varte i en time, og artistene var utrolig flinke, og det virket som de også storkoste seg gjennom forestillingen. Helt herlig!

Ellers gikk dagene i en fei, med ikke så mye mer enn lesing ved bassengkanten og leking i bassenget - ja, leking... Selv om vi var på 4-stjerners, klarte vi ikke å la være å stå på hendene under vann, ta saltoer under vann, hoppe bomba og diverse andre barnsligheter som sikkert ikke egner seg for oss siden Tormod nærmer seg 30 år... Hehe.. Vi prøvde også et såkalt fiskespa, hvor vi puttet føttene i et kar med fisker som svømte ivrig til og nappet i vei. Det kilte noe så fryktelig, og Tormod mente at det var mer pining enn godt. Men at lattern runget utover gatene i Siem Reap er det ingen tvil om!!