Så gikk den store reisen til Borneo!

Men ikke uten litt vanskeligheter! Vi tok fly fra Jakarta i Indonesia til Kuala Lumpur i Malaysia, og skulle ta et fly videre fra Kuala Lumpur til Kota Kinabalu på Borneos nord-østlige kyst. Men når flyet var et kvarter forsinket, når vi måtte vente 40 minutter på bagasje og når vi måtte ta taxi til en heeelt annan terminal 25 minutter unna, så var den tida vi hadde å gå på for å rekke det neste flyet brukt opp, og idet flyet lettet stod vi å kjøpte billetter til det neste flyet til Kota Kinabalu - som bare kostet oss et "lite mellomlegg" som var like mye som det vi hadde betalt for flybillettene i utgangspunktet... Vi tok selvfølgelig selvkritikk for ikke å ha beregnet litt bedre tid! En lærer av sine feil!

På tross av slike hindringer kom vi oss til Kota Kinabalu, og etter å ha funnet hotellet skulle vi ut for å prøve å finne oss litt mat. Det var sent på kveld, og det endte opp med at vi spiste på McDonalds for jammen var alle andre steder stengt..

Det ble litt sightseeing i byen dagen etter, før vi spiste på en sjømat-restaurant. Vi ante ikke hvordan systemet med bestilling av mat fungerte, og jeg hadde mest lyst til å rømme, men heldigvis kom det ei dame og hjalp oss! Tormod som ville ha kreps endte opp med å kjøpe blekksprut og skjell... Det skal ikke være lett! Men fornøyd var han uansett!

Så satte vi kursen sørover til Sandakan, hvor det er et rehabeliteringssenter for orang-utaner! Å det ville vi selvfølgelig se! Vi fikk sett noen som kom og spiste litt mat som de fikk, og jammen er de noen pussige skapninger! Det var morsomt å se, selv om vi omtrenet rant bort av varme...

Deretter gikk reisen videre sørover til Semporna. På bussturen så vi de uendelig store slettene med palme-plantasjer, og tenkte på hvor utrolig stor skade de har gjort for naturen. De naturlige habitatene til dyrene blir utslettet, og mangfoldet i planter og trær blir jevnet med jorden, for å gi plass til de snorrette linjene med palmetrær som strekker seg lengre enn øyet kan se... Alt for at noen få skal bli søkkrike! En har jo hørt om dette, men det var noe annet å se det med egne øyne...

Bussturen tok 6-7 timer istedet for 3 slik som vi trodde pga manglende reseach, og atter en gang var det sent på kvelden før vi tuslet rundt og prøvde å finne oss et sted å bo! Men slikt hører reiselivet til! Dagen etter booket vi dykking. Vi fikk ikke dykket der vi helst ville - rundt Sipidan - en øy som det skal være utrolig bra dykking rundt. Det er bare 120 stk som får dykke der hver dag, og det er veldig strengt, og en må booke månedsvis i forveien... Og med våre planlegging er det klin umulig å planlegge så langt frem. Planlegging et par dager fremover er mer enn nok! Men vi fikk dykke et par andre steder, og selv om det ikke var helt toppers, var det morsomt å dykke igjen, og vi sa oss fornøyd! På båtturen til og fra Mabul Island, hvor dykkingen var, så vi masse hus helt tilfeldig plassert uti vannet, uten noen forbindelse med land. Helt merkelig!

Oppholdet på Borneo gikk mot slutten, og etter en busstur opp til Kota Kinabalu og fly videre, har vi nå kommet til fastlands-Malaysia. Nå ser vi frem til å være på samme sted i mer enn to dager i slengen, for selv om Borneo har vært fint, ble det mer farting fra sted til sted- og mindre opplevelser- enn det vi hadde håpet på!

 Noen som ser noe på bildet over?? =)

Ubud - scooter, marked, teater, svømmebasseng og mer scooter!

Etter den veldig lettvinte, raske og behagelige flyturen fra Flores til Bali, var vi en natt i Kuta før vi satte kursen nordover - til Ubud! Den største tabben i forhold til Ubud var å nesten ikke dra dit! For du store verden som vi koste oss der!! =)

Vi bodde på et kjempefint men rimelig hotell, omgitt av rismarker, som for det meste ble drevet av studenter. De arbeidet en del av dagen, og var på skolen en del av dagen. Hotellet var noen km utenfor sentrum, så vi leide en scooter, til Tormods store glede! Og jammen kan han å glede seg over den hektiske trafikken, snikingen mellom bilene og tutingen i svingene! Mens jeg sitter bakpå og tviholder i skjorta hans og roper i øret at jeg har lovet mamma å være forsiktig... =)

Vi la i vei på en skikkelig scooter-tur, til landsbyen Kintamani lengre nordover på Bali som har utsikt over vulkanen Mount Batur. Utsikta var fin, men begge gledet seg nok mest over selve turen - det ble til og med litt kaldt etterhvert som vi kom høyere opp, noe som merkelig nok er en slags "go`følelse" når vi ellers går og svetter døgnet rundt... :D

Ubud har også et stort marked med massevis av små sjapper som inneholder alt en kan ønske seg, og mer til - for jammen er det mye en ikke ønsker seg der også... Vi ble særs inspirert til å kjøpe et maleri, og endte opp med 4! Så nå mangler vi bare et nytt hus å henge dem opp i!

Det ble også en scootertur til et MonkeySanctuary, med - naturlig nok - massevis av aper! Det er jo alltid morsomt!

På den siste kvelden vår i Ubud bestemte vi oss for å være litt kulturelle, og slo til med teater! Det besto av dans som illustrerte et par hinduistiske historier. Det var fargerikt, sær musikk og litt spesielt, men kjekt å være med på!

Vårt opphold i Ubud tok slutt, og vi tok buss ned til Kuta (for tredje gang!) hvor vi var til tiiiidlig neste morgen. Klokka 7 gikk flyet vårt til Yogyakarta på Java. Vi fant fort ut av vi heller skulle vært i Ubud et par dager til istedet for å dra til Yogyakarta, men det er en del av backpacker-livet! En kan ikke vite hvilke steder en trives før man kommer dit! Og da finner man det ut ganske fort... Men vi måtte gjøre det beste ut av det, og dagen etter leide vi scooter (igjen!) og la i vei til Prambanan-tempelet! Imponerende byggverk!!

Da vi vinket farvel til Jakarta tok vi en 9-timers togtur til Yogyakarta, og morgenen etter møtte vi spente opp på flyplassen - vi var klare for Malaysia!! Indonesia har vært helt fantstisk, og vi skulle veldig gjerne hatt mer tid her! Men livet som backpackere er en rastløs tilværelse, og etter 4 uker i et og samme land kriblet det i reisefoten... =)  MALAYSIA HERE WE COME!