Starten på Indonesia - hvor vannet lokker og Tormod blir matvrak!

Etter å ha reist verden over kom vi endelig til det vi fra begynnelsen av så på som rosinen i pølsa, prikken over i`en eller toppen av kransekaka om du vil, nemlig Sør-Øst Asia!! Det tok omtrent to timer før vi fant ut at vi har reist verden rundt bare for å få bekreftet at Sør-Øst Asia er den ultimate reisedestinasjonen...

Vi landet på Bali i Indonesia, og ble straks overveldet både av varmen og kaoset! Etter å ha tatt taxi til et sted som heter Kuta, og travet opp og ned ei hektisk gate  på leting etter hotellet vårt fant vi det endelig - selvfølgelig hadde det et annet navn enn det som stod da vi booket rommet, noe som for backpackere med store ryggsekker og svetten rennende nedover ryggen  kan virke litt unødvendig kompliserende... Men hvorfor skal alt være så A4 som vi nordmenn er vant til... =)

Vi bodde rett ved siden av stedet hvor bombingen i 2002 drepte nesten 200 stk.

 Vi tilbrakte halvannen dag i Kuta, hvor tiden ble brukt ved svømmebassenget midt på dagen (vi trengte visst et par dager på å venne oss til varmen!) og på morgenen og kvelden ruslet vi rundt i gatene for å trekke inn atmosfæren som best vi kunne! Varmt, hektisk, sære lukter, masse folk, selgere, scootere - det er litt sært, men på en måte er det helt herlig å gå i slike gater og bare se! Det vanket også massasje på oss - når det koster 30 kroner for en times herlig massasje ser vi ingen grunn til ikke å utnytte oss av tilbudet!

 Etter to netter i Kuta var vi foreløpig forsynt av det hektiske kaoset, og satte kursen mot en øy utenfor Bali, Nusa Lembongan. Og hvilket sjakktrekk! For en herlig øy! I den landsbyen som vi bodde i var det en hovedgate hvor butikkene, gjestehusene og restaurantene var, og jammen var det en sjarmerende gate. Det var svært få biler på øya, men til gjengjeld var det desto flere scootere! Da Tormod så ei jente som kanskje var 6 år som kjørte scooter med to yngre søsken sittende på datt haka langt ned på brystkassa. (Siden Tormod ikke har den lengste halsen å skryte av, skal haka kanskje ikke så langt ned før den når brystkassa, men dere skjønner hva jeg mener...) Uvanlig var heller ikke synet av 4-5 stk på en scooter, eller en far eller mor som kjørte med en sovende unge på fanget... Herlig! =) En dag var det også en slags feiring av alt som var laget av metall (ja, pussig men sant!) så både sykler, scootere og andre ting som var laget av metall var pyntet med flettede blader og blomster for å markere feiringen! Hver dag la lokalbefolkningen også ut flettede kurver med blomsterblader, røkelse og kanskje en drops og en halv kjeks foran innkjørlsene sine eller foran inngangen til hjemmet eller butikkene sine. Et facinerende rituale som de helt sikkert gjør med en god grunn!

Vi leide oss selvfølgelig scooter en dag, med Tormod som habil sjåfør og jeg som observerende passasjer! Etter en kilometer på veien sa scooteren vår stopp, så vi måtte tusle tilbake for å bytte. Slikt skjer... =) Etterpå fikk vi heldigvis en scooter som fungerte som den skulle, og vi kjørte rundt på Nusa Lembongan og naboøya og tittet og såg! Vi kjørte forbi steder hvor de dyrker sjøgress, noe Tormod var svært så interessert i! De setter opp påler i vannet og har netting mellom, og der vokser sjøgresset. Så høster de det omtrent en gang i måneden, planter noe ut igjen så mer sjøgress kan gro (omtrent som settepotet!) tørker resten og sender det i vei til Hong Kong og Europa hvor det blir brukt blant annet i kosmetikk!

Vi ville også til et underjordisk hus som vi hadde blitt tipset om å dra til, og etter litt leting fant vi frem! Men lenger kom vi ikke, for idet jeg gikk av scooteren og gikk mot inngangen ble jeg hufset vekk av en gammel dame som tydeligvis ikke ville ha oss (eller meg) der. Jeg ble umiddelbart litt paff, men hadde virkelig ikke tenkt å protestere mot den gamle dama som så temmelig skummel ut der hun stod med kosten sin, så jeg var raskt tilbake til Tormod, scooteren og tryggheten...

En hårklipp ble det også på meg i løpet av oppholdet på øya. Med kun kaldt vann i dusjen (går ikke ut fra å få varmtvann med det første her!) og vanntrykk i dusjen som tilsvarer en lekk kran er langt hår et slitsomt prosjekt. Men da jeg satte meg i frisørstolen og hun som skulle klippe håret mitt minnet litt om meg selv da jeg skulle klippe Tormod for første gang, må jeg innrømme at angeren og skepsismen kom krypende... Men hva kan man forvente av en hårklipp til 25 kroner... Det gikk ikke så mye bedre enn fryktet, men etter at jeg med vanlig saks og Tormod med uttynnersaks og påtatt selvsikkerhet tok på seg rollen som den store hårfikser ble håret litt bedre og til og leve med!

Et høydepunkt var selvfølgelig at vi også fikk oppleve verden under vann her! 5 dykk ble det, og høydepunktet var helt klart da vi fikk se en diger Mola Mola, eller månefisk som det heter på norsk! (Sunfish heter det på engelsk - rart at vi ikke kunne bli enige om et felles navn...) En heeeelt fantstisk opplevelse! For en ufattelig merksnodig, facinerende, pussig skapning! Vi fikk også sett flere mantaer, og en nurse shark (direkte oversatt til norsk er det sykepleierhai, men om den har et annet navn på norsk aner jeg ikke...) Helt konge! Bildene fra verden under vann her på bloggen yter ikke dykkingen rettferdighet - de uendelige fargene under vann slutter aldri å imponere meg!

 Vi hadde også et par dykk hvor strømmen var så sterk at vi ikke trengte å bevege en muskel - bortsett fra når vi måtte prøve å unngå å krasje i hverandre. Og om vi ville stoppe opp for å se på en liten søt nemo eller en eller annen facinerende skapning - ja, det kunne vi bare gi opp... Vi bare fløy forbi korallene og de tusenvis av fiskene som vi såg! Og ja, jeg mener faktisk tusenvis! Helt nydelig!

På kveldene gikk vi på restaurant, hvor de også viste film utpå kvelden. Det var veldig koslig, men da de viste Western og Star Wars ble jammen Tormod sittende alene igjen å se! Det får være grenser for hvor stor tålmodighet en med både Tørnby og Smenes-blod er i stand til å fremvise... =) Det å spise på restaurant er også noe vi har savnet (spesielt da vi spiste boksmat i to uker i strekk i Australia), og Tormod viser så stor matglede som aldri før! Gleden han viser når vi skal ut å spise og når maten kommer på bordet er svært stor, og det får meg til å lure på hvor mye han egentlig har gått å sultet tidligere på turen... Stakkars mann! :D Belønningen han har fått er et betydelig vekttap, og som han sa til meg tidligere: "Det er bedre å sulte seg slank enn å trene seg slank!" Om verdens eksperter er enige er vel sterkt tvilsomt, men så lenge det kan få ham til å se lyst tilbake på tre måneder i Afrika med nudler og tomatsuppe, og oppholdet i Australia hvor det gikk i boksmat, er det helt greit for meg... =)

Oppholdet vårt på Nusa Lembongan tok slutt, men vi har virkelig storkost oss disse dagene på denne fantastiske øya utenfor Bali, full av fantastiske, vennlige mennesker, herlig kultur og utfordende, men fargesprakende dykking! For ikke å snakke om det fantstiske synet av Mola Mola`en - det kommer vi ALDRI til å glemme!!!!

Australia - jakten på ditchdirridu og bomberang

....var grunnen til at vi i det hele tatt dro til Australia, på viktig oppdrag av broder`n/svoger`n Sten! Vi lyktes bare sånn halveis med jakten, men vi fikk mange fine opplevelser i tillegg. Her er et sammendrag;

Vi hentet bilen vår på flyplassen, en liten Nissan Micra, vi døpte den kjapt Mikroen!
Bilutleieren bare lo da vi fortalte hva vi skulle, "god tur,"sa han! Takk ja...
Vi kjørte gjennom Sydney uten Margot pga finanskrise og økonomiske nedskjæringer, nå avhenger alt av kartleser Kirsti. Og multitalentet fra Løken Gard sviktet selvfølgelig ikke, ingen klandreverdige feil på våre 4000 km fra sør til nord gjennom bilrike byer og gruslagt ødemark! Imponerende! Og med en til tider distre og stresset sjåfør som ikke bestandig ville høre (eller finner seg i å ta imot ordre), så gjør det prestasjonen bare enda større!
Men skal vi ta det etappevis eller, for enkelhets skyld? Vi gjør det!

Første del; Sydney - Brisbane

... var forholdsvis begivenhetsløs, ihvertfall ettersom Kirsti fremdeles nekter plent å være med på mer vinsmaking etter den for henne sure/bitre (for meg, hysterisk artige) opplevelsen i Argentina. Etter utgangen fra Sydney, stoppet vi og nistirret på kartet. Hvor skal vi? Hva er plana? Vi lever virkelig opp til mottoet "vi tar det på sikt". Vi fant det høyeste treet i New South Wales, vi har vært i Sequoia nasjonalpark i USA, så vi ble ikke direkte imponert, tenkte at det kanskje hadde sørget for en halv garasje.... fæle tanker fra miljøbevegelsen! Vi svingte av hovedveien og følgte kysten, der vi samtidig benyttet anledningen til å ta et brakkvannsbad med gjørme opp til knærne. Ren ble vi ikke, selv med heftig shamponering, men det hjalp på selvfølelsen. Overnattinger skjer i Mikron på rest-area ved hovedveien, og på hele Australia-oppholdet så var vi ikke alene ei eneste natt, så de er flittig benyttet av felles blakke arbeidsledige. Selvsagt er det ikke lovlig alle steder, men politiet har større fisk i havet heldigvis. Det var stort sett bare vi av backpackere som såv i personbil, de fleste andre hadde Campervaner med seng og kjøkken; materialisme og snobberi, spør du oss! Med myggnetting over alle vinduene og gjennomtrekk, tåmerker på frontruta og hode i baksetet, så var hotell Nissan Micra et kupp! Det ble som regel yatzy og filmaften om kvelden, så lenge McDonalds forskynte oss med strøm til pc`n tidligere på dagen.

Høydepunktet på denne etappen var nok besøket i Byron Bay, der vi gikk tur til fyrhuset, som er Australias østligste punkt. Veldig flott utsikt med blått hav så langt du ser. Bare noen hvithai og Thor Heyrdahl skilte oss og Sør-Amerika på den andre siden av Stillehavet. I Byron Bay spiste vi til og med middag ute, på en restaurant, det er helt sant!!! Budsjettsprekk! Og dagen etterpå låg vi som noen hengslengte solhungrige pelssel på ei strand og ventet aktivt på det uungåelige, nemlig resultatet av mangel på sunn fornuft og sparsom bruk av solfaktor!!! Og når noen er så evinnelig, ja dum, og bretter opp shortsen og blottlegger nye deler av sin norrønne vikingkropp, et legeme som ikke har mottatt D-vitamin på annet vis enn inntak av feit, rømt oppdrettslaks, så ville det vært bedre med bitemerker fra en hai enn personlig fingeravtrykk fra sola! En gang må jeg lære.....
Men vi trivdes uansett veldig godt i denne lille byen med masse folk, strand og liv og røre i gatene.

Andre del; Brisbane - Townsville

Brisbane gledet vi oss til, selv om vi ikke visste helt hva vi skulle gjøre der. Og da parkeringsgarasjen i byen samtidig robbet oss for halve dagsbudsjettet, så resulterte det i en rimelig rusletur til sentrum, i botanisk hage og på et upper-end, fisefjongt marked. Kirsti tok videre grep for å berge resten av Brisbane-dagen, og hamstret snacks & snop og arrangerte en kjempekoslig piknikk i en avsidesliggende park, det trengte vi! Hvilken kone! =) Vi fikk også beskue en stor flokk med flygehunder som holdt nabolaget våkent, tøffe dyr!

Ett at våre høydepunkt down-under var besøket i Australia Zoo. Virkelig en dyrepark etter våre hjerter, der vi kom veldig tett innpå dyra og man fikk kunnskap om artsbiologi, levevilkår og trusler som truer. Mange arter er i akutt fare for utryddelse bare pga oss mennesker kortsiktige tankegang.... Dette er parken som Steve Irwin i sin tid fikk opprettet, og det er med vemod at verdens beste naturforvalter og bevaringsbiolog ikke lenger underholder med sitt særegne krokodille-show og fantastiske kunnskapsformidling. Som mottoet hans var; "Conservation Through Exciting Education". Tenk hva denne mannen kunne fått utrettet.....
Før vi kom til Australia, så hadde Kirsti et oppriktig ønske om å få holde en koala (ønsket var i utgangspunktet mer omfattende og gikk egentlig langt forbi det gjennomførbare), men å holde en koala fikk hun tilslutt! =)

Dagen etter tok vi inn på et hostel, etter 4-5 dager sovende i bil. Det reknestykket er gjennomførbart ved at vi da "kun" har utgifter på leiebil og hostel, et aktivitetsnivå som strekker seg til basic dusj og seng (og TV), og næring i form av boksmat på tilbud. Er det bensin-fylle-dag, så blir det overnatting på rest-area på highway 1! God økonomisk trening og moderasjon i forhold til fremtidig boliglån til langt over pipehatten og økende Jensen-rente! Men etter ei natt i mjuk seng uten gass- og bremsepedal i fotenden, 3 dusjer hver for å bli ordentlig ren, så var vi klare for landeveien igjen med sjokkerende godt pågangsmot. Eumundi-markedet er berømt på disse trakter av Australia, og selvsagt hadde vi tilpasset både løypa og kjørehastigheten slik at vi traff markedsdagen perfekt. Der ble det tusling og beskuing, prating og pruting, handling og gestikulering. Et par suvenirer fikk tilfeldigvis nye eiere i løpet av dagen! =)

Vi hadde egentlig planer om besøk på både berømte Frasier Island og magiske Whitsundays Islands, men både vær og prisforhold gjorde at det ble med tanken. Ikke vits i å tusle på stranda eller seile i tåke og regn for en formue, når man kan gjøre det gratis i Norge! Vi la istedet kursen til Rainbow Beach og Tin Can Bay, der Kirsti fikk møte og mate Flipper (eller look a like). Minneverdig for både dyr og menneske! Så brukte vi to kjøredager på å komme oss til Townsville. Rundt veiene dit er det enten skog eller åker og kyr, mye sukker- og kjøttproduksjon på disse kanter av landet. Restene av det lokale dyrelivet såg vi bare midt på veien, uheldigvis.... men også mange folk møter en trist skjebne i trafikken. Vi såg mange kors med blomster langs highwayen, og veiskilt med tekst som f.eks; Rest or R.I.P! Håper det har virkning! Vi såv ihvertfall nok i bilen, på natta, vi tok ikke sjansen på kjøring etter mørkets frambrudd, så det ble både 10 og 11 timers søvn titt og ofte. Fornuftige og uthvilte ungdommer på livets motorvei! =)

Tredje del; Townsville - Cairns

Syklonvarslet hadde alarmert oss i noen dager, og vi tenkte det var best å søke tilflukt innendørs. Og det ble selvsagt i Townsville, der syklonen også hadde satt kursen rett inn imot. Men vi stod han av, og sendte den rett til havs igjen uten at den nådde land, ble nok skremt at to værharde møringer som lett drar trollgarn i storm! Høydepunktet i Townsville, bortsett fra ferske rundstykker til frokost, var at vi dro på rugby-kamp! Åpningskamp mellom Northern Queensland Cowboys vs Canberra Raiders! For noen hardhauser og gærninger!! Vi satt ilag med noen veldig trivelig folk som vi fant tonen med, de lærte oss regler og vi (en av oss...) ropte og skreik under hele kampen! Kampen var en gyser, men vi vant fortjent tilslutt! Go Cowboys!!!!

Siste etappen til Cairns tok vi litt inn i landet, nå ville vi se noe annet enn strender og kyst. Det kostet oss ei frontrute til ca. 300 australske dollar, men i gjengjeld fikk vi se både hoppende glade kenguruer og nysgjerrige dingoer løpende omkring, og vi badet i ei elv i pøsende regnvær fritt for krokodiller.
Det nærmet seg den fryktede 25 årsdagen for enkelte i reisefølget, og bursdagsgaven fra Aure hadde klare krav om å oppjustere bostandard og levevilkår flere hakk enn det vi nå var vant med. Kirsti tok svigers på ordet og booket leilighet på Blue Lagoon Resort (supertilbud selvsagt, halv pris). Men nå var vi jammen klare for litt luksus, så fortjent så fortjent! Balkong, bad, basseng, tennisbane, kjøkken (du store verden som vi savner kjøkken), A/C og sportskanaler på TV`n! Hvem sier at lykke ikke kan kjøpes med penger? Det spørs forutsetning! =)
Kirsti er jo ikke større enn 1 m og 60 cm på sokkelesten, men jammen klarer den jenta å benytte seg av hver kvadratmeter av senga, heretter krever jeg to enkeltsenger! Vi fylte opp kjøleskapet med mat, selvsagt fikk bursdagsbarnet bestemme menyen hele uka, og vi varierte dermed annenhverdag mellom potetball og pølse m/ stappe! Ei komplisert og til tider krevende kone, men samtidig ei veldig enkel sjel, matveien ihvertfall! =)

Ingen, ihvertfall få, reiser fra Australia uten å ha besøkt Great Barrier Reef, verdens største marine økosystem. Dykkingen var så som så, ikke Roatan-kvalitet, men snorklingen over atollen og korallene med tusenvis av forskjellig fisk i alle mulige farger og fasonger svømmende på en armlengdes avstand, var av en annen verden!!! Du himlande du!! Bedre blir det ikke! Står det ikke snorkling på Great Barrier Reef på lista di, så er den ufullstendig! Det som trakk ned denne dagen, var vår guide og andre dykkere sin behandling av revet. De tok på, knuste og knakk både med hender og finner på føttene. Koraller som har brukt hundrevis av år på komme dit de er i dag, på et sekund så er alt ødelagt, hjemmet til hundrevis av fisk og andre marine arter. Som om ikke Great Barrier Reef har nok utfordringer med klima og marin forsøpling fra før, om ikke også ignorante eller i bestefall uvitende dykkere skal bidra til revets uopprettelige ødeleggelse! Vi fikk begge to vondt inni oss!! De andre stedene i verden vi har dykket, så har vi fått tydelig beskjed om "ikke røre, bare se"! Så hvorfor ikke her hvor det trengs aller mest?? Uforståelig.....

Dagene ellers på resorten forløp veldig fredfylt og avslappende, for det meste ved bassengkanten! Vi startet endelig tenniskarrieren vår, denne snobbesporten passet oss veldig godt, vi er jo tross alt tilpasningsdyktige. Vi dæljet og slo, pælmet og lo, og konkurranseinstinket var veldig tilstedeværende! Kanskje ikke den mest seervennlige kampen i historien, men vi hadde likevel en ikke-betalende tilskuer i form av en wallaby som satt ved siden av banen og gjorde sikkert sine egne meninger om talent, kondisjon og koordinasjon. Reglene var vi litt usikre på, og endret seg stadig. Konklusjonen er at jeg får se alt for lite sport hjemme! =) Vi donerte teltet vårt til røde kors, og ble kjøpt samtidig som vi var der. Måtte teltet føles som et trygt hjem, slik det gjorde for oss i Swaziland, Sør-Afrika, Namiba, Botswana, Zimbabwe og Australia (ei natt), og sørge for ly og søvnrike netter til neste vedkommende eier!

25 årsdagen til Kirsti måtte selvfølgelig markeres; gavedryss på senga, frokost på balkongen tapetsert med ballonger, piknikk ved bassenget, tennis for oss glade amatører, bursdagskake og middag! Tror jenta ble fornøyd med dagen sin, det fortjente hun virkelig!! Verdens beste kone, venn og reisekamerat!!

Siste dagen før avreise fra Australia kom den beskjeden vi på forhånd fryktet aller mest på reisen vår; bestemor på Aure var borte.... En tung beskjed å få på andre siden av jorda, men minnene vil leve for evig, og vi er takknemlige for den tida vi fikk sammen!!

Konklusjon Australia;
Høydepunktene i Australia oppsummert for oss; Sydney - Byron Bay - piknikk i Brisbane - Australia Zoo - Eumundi Markedet - delfin - rugbykamp - snorkling på Great Barrier Reef - Blue Lagoon Resort - aussiene (folket).
Kanskje ikke all verdens utbytte for 3 uker, men likevel opplevelser og minner for livet!

Så, litt på spissen, hva får man egentlig for 650 kr dagen i Australia? Jo, den billigste og minste leiebilen, 3/4 bensintank, påfyll av vatn og strøm hos McDonalds, gratis overnatting på rasteplass og kalde hermetikkbokser med kjøtt, potet og erter! Hva får man i Sør-Øst Asia for samme summen? Jo, et herskapshus med tjenere, A/C og eget dass, og ikke minst.....mat!!!! Welcome Indonesia!!!!! =)

PS. Her slutter bloggen. Men for de som er interessert i litt miljøoppvåkning....