Kirsti & Tormods reiseblogg

Final destination!

2009-12-22T15:32:00.000-08:00

Til slutt, kanskje litt for tidlig, tok reisen vår slutt. Hjemreisen var en 40 timers lang fornøyelse, som begynte med en 12 timers lang togtur på 3. klasse. Etter å ha blitt skikkelig irritert på en dame som ikke lot oss bruke den ene senga vår, fikk vi heldigvis byttet plass, og hadde det riktig så koselig! Det var nesten så vi trivdes bedre enn på 1.klasse! Den fryktede taxi-turen til fra togstasjonen til flyplassen gikk overraskende bra, og endelig sto vi på flyplassen i Mumbai. Etter noen irriterende indere og utfylling av avgangskort, slapp vi gjennom sikkerhetssjekken og var klar til å bruke opp våre siste rupi på mat og tax free. Det gikk bare an å betale i dollar, så vi vekslet inn våre siste rupies. Når vi betalte fikk vi selvfølgelig rupies i vekslepenger.. Teit system! Men men.. Etter et par timers venting gikk vi ombord på flyet, og jammen hadde vi hver vår dataskjerm foran oss! Konge! Tormod bestemte seg for ikke å sove på hele den 10 timers flyturen, men ikke overraskende var det han som sovnet og jeg som satt våken omtrent helt fra India til London.. I London var det minusgrader, og siden vi reiste fra India i shorts og t-skjorte, fikk vi en del rare blikk! Flyet fra London var forsinket, så vi fryktet for at vi kom til å miste flyet som skulle gå til Molde. Men vi mistet ikke motet! Da vi kom til Gardermoen fant Tormod raskt ut at flyet til Molde også var forsinket, så heldigvis slapp vi å ta nattbuss hjem! Etter en rask påkledning og ompakking for å forhindre overvekt, fikk vi levert bagasjen, og kom oss gjennom sikkerhetssjekken. Vi var sultne, så vi kjøpte oss to baguetter og en flaske vann - til samme pris som for 3 middager med forrett og drikke i India. Et helt annet prisnivå, kan en nok si.. Flyturen til Molde gikk smertefritt. Det var et par timers venting på Årø før bussen skulle gå, så jeg som ikke hadde sovet mer enn et par timer de siste 35 timene tok en liten lur. 5 minutter før bussen skulle gå, såg Tormod på rutetabellen og såg at en måtte ringe for at bussen skulle komme nedom flyplassen! Heldigvis at han såg det! En overnatting på Årø hadde virkelig ikke fristet.. Vi hadde en snill bussjåfør som kjørte oss nesten helt fram til døra, og det var deilig etter et par slitsomme døgn. På Smenesset var familien min heldigvis glade for å se oss, og endelig fikk Tormod sitt etterlengtede glass med melk, og jeg fikk min grove brødskive med leverpostei.. Så var turen over for denne gang, men vi gleder oss allerede til neste ekspedisjon!

Status Goa!

2009-12-16T07:31:00.000-08:00

Her gaar livet som det skal! Bading, soling og relaxation langs Goa's kyst. Idag paa vaare faste timer med aktiv bli-brun-prosess saa kom samme flokken med kroetter og la seg rundt oss. Den naermeste kua sleit med noe, for den pustet tungt. Vi trodde en stund at det var kua vaar med kanelsnurr/plastikk i magen, men jammen tror vi ikke at det var kalving paa gang, 2 meter unna der vi laag. Dessverre ble vi ikke vitne til dette livets mirakel, da de ble jaget videre av noen innfoedte! Men hadde kua driti ut en kanelsnurr innpakka i plastikk, saa hadde vi krepert av latter! =) Vi har etterhvert faatt ett mere avslappet forhold til kyrne, her om dagen spanderte vi en hel honningmelon paa de (den var ikke god, aa i frykt for aa fornaerme vaar kjempehyggelige og minst plagsomme fruktselger, saa maette vi forspille bevismateriale, og da var kyrne god aa ha). Ellers saa har vi blitt venn med en lokal hund, som de par siste kveldene har kommet paa verandaen vaar og faatt restene av lunsjen vaar. Historien har vist at vi trivest best med de lokale innfoedte paa fire bein.

Idag var vi paa det lokale flea-marked, et stort marked der de selger alt og ingenting. Vi gjorde mange gode kupp, paastaar ihvertfall vi. Pruting er en kunst, og vi har forbedret oss voldsomt siden den spede start i Thailand... Men godtroende som vi er saa tjener de nok fortsatt litt paa oss.

Ellers saa er det store temaet for tiden hvor vi skal gjoere av oss i jula. Til min store overraskelse saa har ikke Kirsti hatt store utbrudd om feiring av jul hjemme i Norge (ikke som hun har sagt til naa ihvertfall, kan komme senere naermere julaften). Vi liker veldig godt strand og badeliv, og det er fantastisk billig a bo og leve her. Det begynner aa komme flere og flere nordmenn hit for hver dag, snakket med et ektepar fra troenderlag som skulle feire jul her, og kunne gjerne slaa oss ilag med de. Det kan jo vaere et alternativ. Men reise-trangen melder seg ogsaa, bruker Lonely-Planet boka for aa finne oss en eventuelt passende destinasjon. Nok av steder aa besoeke her i India, men vi faar bruke de neste dagene paa dette....

Ellers saa har jeg gledelig nok blitt frisk igjen, kjaerlig pleie av mi utkaarede soerget for det. Sliter litt med magen, jeg har forstoppelse og Kirsti har litt smerter som kommer aa gaar... Haaper alt loesner tilslutt! =)

Strand og kyr i Goa!

2009-12-13T23:05:00.000-08:00

Endelig kom vi frem til stand og sol i Goa, India! Det var utrolig deilig! Det hadde vi sett fram til denne tiden i Kina og Nepal hvor det var kjoerlig og kaldt..=) Naa er det midt paa dagen her i India, og det er faktisk for varmt til aa vaere paa stranda, saa da utnytter vi tiden til litt internett!
Strandliv er toppen! Dagene starter med innkjoep av varme kanelboller, som vi tar med oss paa stranda og spiser til frokost.. Vi vet det ikke er sunt, men det er umulig aa oppdrive grovt broed uansett, saa alternativene er ikke saa mye sunnere!=) Vi storkoser oss, selv om det er et par forstyrrende faktorer paa stranda. Det ene er en del ekle indere som gaar rundt med fotoapparat og knipser, eller glaner voldsomt. Det andre er noen veldig plagsomme selgere som aldri gir seg selv om vi har sagt nei takk tusen ganger. Det siste er kyr!De er ganske naergaaende! Heldigvis er ikke kyrne paa Smenesset saa plagsomme som kyrne som gaar paa stranda her! I dag var det faktisk en ku som utnyttet at vi var uoppmerksomme et oeyeblikk. Det stakk hodet ned i sekken vaar, og tok opp kanelbollen vaar og begynte aa tygge... Vi flirte saa vi knakk sammen! Den brydde seg ikke om at det var en plasikkpose utenpaa bollen, og at uansett hvor mye den tygde, saa smakte det bare plastikkpose. Etter aa ha tygd i en 5-minutters tid, tror jeg den svelget posen og bollen hel! Vi ble litt skeptiske, for hvis vi hadde foraarsaket at en hellig ku hadde blitt kvalt, vet vi ikke helt hvilke foelger det hadde faatt.. Men kua levde heldigvis videre, og til slutt ble jeg saa lei av den at jeg maatte bruke sandalen min for aa jage den unna... =)Ellers gaar dagene med til aa gjoere minst mulig! Vi utnytter denne tiden til fulle, for dette er nok den siste plassen med strand og badeliv paa turen. Vi spiser mest mulig is, og utnytter varmen paa alle maater..=) Det ble ogsaa noen bilder av meg som forgjeves proevde aa ligge paa bunnen av vannet, og det ble noen interessente bilder og mye latter! Tormod har dessverre blitt syk, med forkjoelelse og feber, saa det var bra at vi skulle vaere paa samme plass over litt lengre tid naa, saa han faar slappet av og bli frisk saa raskt som mulig! I gaar var det 3. soendag i advent, og det gikk ikke forbi i stillhet paa rom 002 paa Sunshine Anjuna! Vi samlet sammen de lysestumpene som hadde overlevd reisen fra Nepal, og fikk tent tre lys og sunget saa det ljomet! Koslig! Ellers gaar kveldene med paa a sitte paa verandaen og spille spill og nyte livet! Livet er herlig!!=)

Lang, lang reise!

2009-12-10T00:47:00.000-08:00

Saa var vaar siste dag i Katmandu kommet, frokosten ble inntatt ute i hagen foer vi presset oss inn i en bil sponset av hotellet og satte kursen mot flyplassen. Ogsaa denne gangen ble sjaafoeren vaar stoppet av politiet og fikk seg en bot av uvist grunn og beloep! Paa flyplassen var det en lang og utrolig treg koe bort til skranken, men beloenningen var stor da vi endelig hadde pakket fornuftig og slapp aa betale for overvekt! Saa skulle vi gjennom sikkerhetssjekk, og vi kjenner enda raseriet i kroppen naar vi tenker paa det. Det var tydeligvis ikke nok aa sende haandbagasjen gjennom en roentgenmaskin for jammen tok de ikke aa toemte ut begge sekkene vaare, og pakket ut alle gavene og suvenirene som vi har kjoept... Vi ble fryktelig irriterte, akkurat som om det hjalp!! En av vaktene var meget interesert i helikopteret mitt, og hadde ikke konsollen vaert pakket ned i den innsjekka bagasjen, saa hadde han ganske sikkert konfiskert det til eget forbruk!!! I ventehallen ble det raskt konstatert at flyet vaart var 2 timer forsinket, slik at vi kom til aa miste neste fly fra Delhi til Mumbai. Men vi ble lovet plass paa neste fly, saa det tok vi med heroisk ro! Ble litt yatzy-spilling helt til stolen min knakk sammen og jeg landet paa en forfjamset inder.... Kirsti skal ha skryt for at hun ikke flirte seg skakk ihjel =) Og tror du ikke at baggasjen vaar nok engang ble toemt utover og inspisert naar vi gikk ombord i flyet, det var like foer ting eskalerte, men heldigvis har vi en god, grunnleggende oppdragelse saa vi bare snakket stygt om sikkerhetsfolka paa norsk bak ryggen deres! Ombord paa Jet Airways flyet saa hadde hver passasjer sin egen interaktive datamaskin der vi kunne se film, spille spill etc... Kirsti sin fungerte dessverre ikke, saa hun saboterte min naturdokumentar om snoelepoard saapass kraftig at vi tilslutt spilte bowling og "Vil du bli millionaer" istedet. Flymaten var exellente, med en meget god fromasj/mouss til dessert. I Delhi ble vi fraktet fra internasjonal til nasjonal flyplass i buss og vi gav sikkerhetsvakta (med maskingevaer) paa bussen noen norske mynter siden han var en ivrig samler. Best aa ha folk med vaapen paa vaar side. Etter en forvirrende sikkerhetssjekk saa spiste vi pizza paa Indisk jord foer ombordstigning i flyet som skulle frakte oss til Mumbai. Der ble vi plassert sammen med en gjeng eldre fjellfolk/nomader fra det tjukkeste og hoeyeste Kashmir som skulle paa pilgrimsreise til Syria, Iran og Irak. Vi satt attmed guiden deres, som var svett etter aa ha provd aa holdt flokken samlet paa flyplassen, og han fortalte mye interessant om livet og kulturen deres. Fantastisk at det fortsatt finnen saeregne kulturer som ikke er paavirket av det vestlige livet. For mange av de saa var dette deres foerste moete med det "siviliserte" samfunnet, og kabinpersonalet hadde sin fulle hyre med aa laere de aa bruke bestikk til aa spise mat og lage te fra pose. En av flypersonalet knakk fullstendig sammen i latter av fjellfolkets egne metoder for inntak av dessert og te (de bruker vanligvis salt i te'n sin, og de trodde sukkeret var salt, saa de fikk seg en overraskelse...) Da vi landet i Mumbai i India ble vi moett av 28 varmegrader, noe som har vaert sterkt savnet... Vi skaffet oss en pre-paid taxi og satte kursen mot CST togstasjon i Mumbai, det kostet 330 rupees og tok 45 minutter. Vi gjorde oss litt kjent paa togstasjonen foer vi satte oss i en ny taxi og provede aa finne et hotell i gaaavstand til toget. Han kjoerte i 200 meter og skulle ha 150 rupees, da ble vi virkelig hissig og det kunne faktisk blitt slagsmaal hadde ikke hotellpersonalet kommet og avverget situasjonen i hans disfavoer... maken til fjert!!! Da vi krysset veien til hotellet fikk vi en skikkelig naer doeden-opplevelse, trafikken og spesielt lastebiler har ingen medlidenhet for myke trafikanter, og selv om den hotellansatte provede aa skrike og hoie saa saknet ikke lastebilen paa farten, vi rakk egentlig ikke aa regagere men handlet paa rent overlevelsesinstinkt og tok bare springfart og hoppet ut av veibanen med kun 2-3 cm margin til fronten paa lastebilen! Fryktelig naerme og en ekkel opplevelse som det maa taes laerdom av... Hotellet vaart var vel det verste vi har vaert paa til naa, men til Kirsti's store overraskelse og fornoyelse tok jeg grep og prutet ned prisen til den ble overkommelig, vi skulle tross alt bare vaere der i noen timer. Og bra var det, for det var ikke en kvadratcentimeter paa det rommet som var rent, og ihvertfall ikke senga, men vi laag paa silkelakenposene vaare og saav noen velfortjente timer. kl 5-6 ruslet vi bort til togstasjonen og provede aa lokalisere toget vaart, men det var ikke enkelt. Det hadde vaert et sporbytte som gikk oss hus forbi, men heldigvis fant vi en engelsksnakkende inder som skulle vise seg aa bli vaar reddende engel. Han foerte oss trygt fram til rette togspor og vogn! Er han evig takknemlig ! Vi reiste paa foerste klasse, noe som seg hoer og boer for unge folk uten fast inntekt, og fikk vaar egen saavekupee. 12 timer tok togturen fra Mumbai til Goa, og den ble preget av loes mage, saaving, filosofering, lesing og spilling. Maten som ble servert var vel saa som saa, og dassen var et hull rett ned paa togskinnene. Personlig har jeg sikkert spredd gjoedsel over flere kilometer med togskinner, blir groent og frodig om ei stund! Vi sporet av (les: gikk frivillig av toget) paa togstasjonen i Tivim, og skaffet en taxi som kjoerte oss til Anjuna ved kysten til det Indiske hav! 36 timer etter avreise fra Katmandu var vi fremme, og her skal virkelig strandlivet nytes i lang, lang tid!! Avflasset, hvite kropper skal nok engang bli brun!!

Katmandu!!

2009-12-10T00:30:00.000-08:00

Etter Pokhara, tok vi den farefulle bussturen tilbake til Katmandu for aa vaere der et par dager. bussturen var farefull pga de sinnsykt forbikjoeringene som blir foretatt paa nepalske, svingete veier med fjell paa den ene siden og veldig bratt paa den andre siden. Men vi kom oss fram, og fikk se mye fantastisk nepalsk natur paa turen. Vi er virkelig imponerte over det nepalske jordbruket. De har bygd etasjer av aakerlapper oppover bakkene, antakelig for aa utnytte vannet. Det er virkelig mye arbeid som blir lagt ned! Vel fremme i Katmandu tok vi taxi til det norske gjestehuset, (vi ble stoppet av politiet, og maatte skifte taxi fordi sjaafoeren hadde jukset med taxi-meteret..) men der var det fullt, saa vi satte igjen bagasjen og gikk til der Marte bodde i 4 aar. Det var bare to minutter unna, og det var morsomt aa se husene der hun bodde! For meg var ihvertfall det er viktig ting aa faa med naar vi var i Nepal!Vi dro tilbake til det samme hotellet som vi hadde bodd paa tidligere. Vi trivdes godt i Thamel! Dagen etter hadde vi tenkt aa bruke til aa gaa rundt i Thamel, handle, proeve aa spise Dal Baht (nasjonaretten) og bare foele paa atmosfaeren, men det ble ikke helt som planlagt. Da vi gikk fra hotellet i ni tiden paa morgenen og alt var stengt, ble vi ganske satt ut. Det var helt klart den byen vi har vaert i i Asia som startet dagen senest, tenkte vi! Vi fant fort ut at alle de stoerste byene i Nepal var stengt, rett og slett. Det var av noen politiske grunner som vi ikke helt har funnet ut av enda, men etter som vi forstod det var det en politimann som hadde blitt skutt en eller annen plass i Nepal. Vi foelte oss ikke helt vel ute paa gatene pga alle bevaepnede militaere og politi-folkene, saa vi holdt for det meste til paa rommet og ute i hagen som tilhoerte hotellet den dagen. Paa kvelden gikk ogsaa stroemmen igjen, saa da var vi raskt ute med tenning av to adventslys og de to foerste versene av adventssangen ljomet ut fra rommet vaart! Kl 6 aapnet det meste igjen, og vi fikk gaatt og spist, funnet India-bok, kjoept litt snacks og et nepalsk kniv. Den kvelden saa vi ogsaa mer fattigdom enn vi har gjort tidligere. Det var mange gategutter der, og vi saag posene deres og tubene med lim, og det som vi tidligere bare har lest, hoert om og sett paa tv ble virkelig og en realitet. Aa se smaa gutter paa 8-10 aar som pustet inn fra en pose med lim, og se oeynene deres som viste tydelig at de var neddopet - det var noe som virkelig gjorde inntrykk. En foelelse av hjelpeloeshet seg innover oss, det var liksom saa lite vi kunne gjoere for de guttene! Vi gav to gutter en kjektpakke hver,men ett minutt senere kom den minste gutten tilbake til oss uten kjeksen, saa vi skjoente at det ihvertfall ikke var noe vits i aa gi noen noe som helst! Det er nok den sterkestes rett som raader paa gata! Vi skjoente at fattigdom i Nepal er noe helt annet enn fattigdom i Norge. De fattige i Nepal har virkelig ikke noen verdens ting, og det gikk veldig inn paa oss aa se det med vaare egne oeyne..
Nepal for oss har vaert et land med utrolig mange inntrykk! Av alle de landene vi har vaert i, er nepalerserne de mest ekte, vennlige og imoetekommende folkene vi har moett. Samtidig er det her vi har sett de fattigste menneskene og de vanskeligste kaarene.
Vi var i Katmandu foer vi dro til Chitwan og Pokhara, og da var vi bl.a i apetempelet og paa Durbar Square(den gamle byen). Jeg legger til noen bilder fra apetemplet..=) Det var noen smaa apekatter der som jeg virkelig hadde lyst aa ta med meg hjem!! Helt til jeg saa at de satt aa plukket lus av hverandre, da fristet det plutselig ikke riktig saa mye lengre...=) Jeg legger ogsaa ved et bilde av en hoeyvogn. En imponerende mengde hoey paa ett lass!!

3 viktig ting for oss i det siste...

2009-12-03T05:07:00.000-08:00

1. Forrige soendag var det foerste soendag i advent, og Kirsti hadde et snev av hjemmlengsel da hun sa at dette var den mest stusligste foerste adventen i hennes liv. Men tror du ikke stroemmen gikk slik at vi fikk utdelt talglys, og da jallet "Naa tenner vi det foerste lys ut ifra Discovery Hotel i Katmandu! Koselig!

2. Hunden "vaar" i Citwan. En fantastisk sjarmerende skapning! En slik skal vi ha en dag... =)

3. Grovt broed med nutella! Tror du ikke vi fant et bakeri som solgte grov broed i Pokara, og et supermarked som hadde nutella (sjokoladepaalegg)! En utrolig god kombinasjon!!! Vi var i ekstase, og hadde en av de bedre kveldsmaaltidene paa lenge! Manglet bare et iskaldt glass melk...

"Romeo og Julie"

2009-12-03T05:06:00.000-08:00

En engelsk kar kom bort til oss paa gaten i Pokhara, og spurte om vi ville vaere med paa teaterforestilling - Romeo og Julie. Vi nikket og smilte, og ble med. Det angret vi virkelig ikke paa! Det var en forestilling med barn som skuespillere, og ble spilt paa loftet i en resturant, hvor publikum satt paa straamatter rundt omkring i rommet. Barna gikk paa en skole som heter Shamrock, en skole som gir vanskeligstilte barn em mulighet for utdanning. Den er sponset av en irsk kar, og laererne er frivillige fra alle land. Barna som gaar der kommer fra veldig fattige familier, og det var fantastisk aa se hva de hadde faatt muligheten til! De var kjempeflinke, og selv om vi ikke forsto saa mye av engelsken deres, var det virkelig en opplevelse aa se hvor flinke de var og hvor mye de hadde oevd! Pauseinnslaget deres var foerst en lokal dans, og deretter var det noen yngre barn som danset til "I'm a Barbie Girl'. Jeg har aldri blitt roert av den sangen foer, men da satt jeg virkelig med taarer i oeynene! De barna som ikke eier naala i veggen var saa glad og lykkelig over aa faa vaere med i en slik forestilling! Vi maatte ogsaa tenke litt paa de to guttene som hadde vaert med oss paa hesteturen tidligere, og skulle virkelig oenske at de ogsaa hadde faatt muligheten til aa gaa pa Shamrock school.. Nepal er er veldig fattig land, men folket er saa utrolig vennlige, takknemlige og glade, at vi blir helt sjarmert i senk.

Heste(ponni)ridning

2009-12-03T04:49:00.000-08:00

Den foerste dagen i Pokhara dro vi paa pony-trek istedet for paragliding. En stor forskjell, men det var ogsaa stor forskjell paa prisen, saa vi tok til fornuft og saag paa utsikten fra heste(ponni)ryggen istedet. (Ponni hoerres ikke saa kult ut, derfor sier vi at vi var paa hestetur.. ) Paragliding og trekking faar vi ta neste gang vi skal til Nepal! Planen da er aa dra med Marte..=)
Vi sto opp, spiste grovt broed med nutella til frokost og dro ut. Vi ble plukket opp av to gutter, og satt paa hesten. Tormod var veldig fin paa sin rosa hest.. Den saag spraymalt ut, men heldigvis liker Tormod rosa veldig godt! Det var to unge gutter som guidet oss. De gikk ved siden av oss hele veien, men hadde ikke hester selv. De hadde sluttet paa skole, de maatte nok arbeide i stedet. Det er nok ganske vanlig her, for det er stor fattigdom, og folk maa slite for maten. De var to veldig koslige guider, men baade jeg og Tormod skulle oenske at de kunne vaert paa skolen istedet for aa arbeide! Selve turen var kjempefin! Tormod latet som han var med i Bonanza (Joe Cartwright), men det var selvfoelgelig en strek i regninga at hesten nektet aa gaa fortere enn bestemor paa sparkesykkel.=) Det er jo ganske raskt, men kanskje ikke helt ville vesten.. Paa toppen av utsiktspunktet skuet vi utover Himalaya mens vi delte lunsjen vaar med de to guttene. Heldigvis hadde vi litt sjokolade til dessert, og vi hadde det riktig saa koselig sammen!
Paa tur ned var Tormods rosa hest ganske frekk, og proevde aa bite min vakre brune hest, og det foerte til at hesten min sparket bakut, men heldigvis gikk det bra med baade mann og dyr! Vi kom oss til ned, ganske saa stive og stoele i baken! Det kommer vi nok til aa merke enda bedre i morgen. Etter aa ha skilt lag med vaare to guider og hestene, tuslet vi tilbake til hotellet og var utrolig fornoeyd med dagens aktivitet!

Jungel-safari i Chitwan nasjonalpark!

2009-12-02T04:32:00.000-08:00

Etter et par dager i Katmandu, hvor vi bl.a besoekte apetemplet og den gamle bydelen, reiste vi videre paa ferden. I Katmandu bodde vi i Thamel, en helt utrolig livlig bydel, med masse folk, selgere, trange gater og biler og mopeder som suste i vei i full fart mens de hang paa hornet for aa faa folk unna veien. Det var veldig kult aa bo der et par dager, men det var jammen intentst.
Vi satte oss paa en buss til Chitwan, en nasjonalpark 6 timers busstur unna Katmandu. Da vi var fremme ble vi nesten overfalt av folk som ville ha oss til deres hotell, og foer vi visste ordet av det, hadde vi kommet til et helt annet hotell en vi foerst hadde tenkt.. Men vi tok det med et smil, det er saant noe en maa regne med... Dagen etter dro vi paa jungelsafari med jeep. Tormod foelte seg som en liten unge der han sto bakpaa jeepen og holt seg fast mens iveren etter aa se en tiger eller en nesehorn nesten tok overhaand..=) Vi saa et par storker som hadde reir i toppen av to store traer, kjempefint! Og etter en liten stund sto en skikkelig staselig maura-hjort pa veien foran oss, med en kjempestort og fint gevir. Imponerende. I loepet av dagen saa vi ogsaa masse fine fugler, to andre typer hjorter, (barking deer og spotted deer). Tiger saag vi nok ikke, men det er heller ikke vanlig der i nasjonalparken. Det er ikke saa mange av dem, og de er flinke aa gjemme seg. Men vi saag ganske ferske tigerspor, og var fornoeyde med det! Ganske paa slutten av dagen fikk vi endelig se et nesehorn, bare 10 meter fra oss! Helt konge! Fantastisk fine dyr! Etter aa ha studert og tatt bilde noen minutter, kjoerte vi videre, men etter bare et par hundre meter, ble Tormod helt rebelsk, og fikk sjaafoeren til aa rygge, og jammen sto det et neshorn til i sivkanten. Skikkelig morsomt aa se, og Tormod var med god grunn stolt over oppdagelsen sin. Fornoeyde humpet vi tilbake og ut av nasjonalparken. Safari er goey!

Namaste, Katmandu!

2009-11-28T04:36:00.000-08:00

Vi har forflyttet oss til Nepal og Katmandu, vi kom inatt etter et litt for slitsomt reiseopplegg! Kinesere kan IKKE engelsk, de bare staar der og rister paa hodet og smiler forsiktig. Da blir jeg irritert.... Heldigvis er jeg (eller Kirsti egentlig) en rolig og sindig person =) Flyet vaart fra Beijing var forsinket, det var ogsaa flyet vaart fra Kunming til Katmandu... Samt at flyplassen i Kunming var bare kaos, og at Kirsti var syk saa vi fryktet for aa bli sendt i karantene begge to. Men Nepalske myndigheter er ganske layback virker det som... Turen for Kirsti utartet seg som et langt mareritt, aa reise mens man er syk er ikke noe saerlig, og hjemlengselen og mamma's mat, pleie og ei god og varm seng meldte seg. Men Smenes-aanden og staheten gjorde at hun ikke knakk sammen men kom seg fram til Nepal, toeff jente! Klokken ett i natt 27/28 entret vi hotellet etter en strabasioes ferd i et kjoeretoey (vil ikke kalle det for bil engang)! Etter 13 timer paa reisefot fikk vi endelig ei god og mjuk seng! Vell undt! Naa skal Nepal undersoekes, foerst blir det Katmandu, som vi allerede liker veldig godt, saa tar vi det paa sikt deretter. Satser paa aa oppdater med jevnere mellomrom fremover!

The Great Wall

2009-11-28T04:17:00.000-08:00

"You are not a real man if you haven't climbed the Great Wall", sa Mao Zedong! Men det har vi!! Vi tok piratdrosje til Badaling og begynte klatreeventyret! Trappe ta det var mange trappetrinn!! Jo lengre og hoeyere opp vi kom jo mere fasinert ble vi av dette fantastiske byggverket. Skjoenner godt at Dhjengis Khan ble litt satt ut da han moette dette mosteret av en mur under sine tokt! Et utrolig stykke arbeid har blitt lagt ned for aa konstruere denne muren, og han som kom paa ideen ma ha vaert enten genial eller sinnsyk! Ihvertfall, vi klatret oppover og oppover til vi endelig kom til topps etter 50 minutter! Da fikk vi se hvordan muren buktet seg i terrenget som en slange langs fjellranker og topper! Helt utrolig! Nedturen var egentlig verst, forholdsvis bratt og litt isete og glatt enkelte parti. Vi hadde to ulike teknikker for nedstigningen, Kirsti lett og ledig mens jeg laaste hvert et ledd og hver en muskel for hvert trappetrinn, foerst naa nesten en uke etter gaar jeg forholdsvis normalt, men Kirsti slapp ikke unna stive muskler helt hun heller.... Men vi har vaert paa den kinesiske mur, som for oss var hovedmaalet med Kina denne gangen =) Og ja, vi KAN se maanen fra den kinesiske muren =)

Trasking i Beijing

2009-11-28T04:15:00.000-08:00

Det foerste vi merket da vi kom til Beijing er at det var kaldt! Veldig kaldt for oss som kom fra 30 grader, og naa sto paa flyplassen i sandaler uten sokker i 4 grader.. Vi kom oss kjapt inn i en taxi sammen med en finne som vi satt attmed paa flyet. Vi tok inn paa Leo hostell, mens finnen dro videre til et mer fasajonabelt stroek.. Leo hostell var midt i blinken for oss. Kjempegod mat, greie rom, koslige folk og vi kunne sitte i "stua" og se paa film og kose oss. Perfekt! Og det er bra, for vi har ikke spist andre steder, skummelt med kinesiste menyer..Hehe.. Vi brukte virkelig beina mye i Beijing, selv om t-banen bare kostet 2 kr hver. Den foerste dagen gikk vi til den himmelske fredsplass (etter aa ha gaatt i feil retning et par km, kom vi til slutt frem..), og til den forbudte by. Den forbudte byen var mye stoerre enn vi trodde, og en imponertende plass! Vi benyttet ogsaa tiden i Beijing til aa ta oss en tur paa den kinesiske muren, gaa paa et par markeder, hvor Tormod kjoepte seg et lite radiostyrt helikopter. Han var helt i ekstase, og det hadde nok garantert blitt et stort helikopter hvis vi ikke hadde hatt litt begrenset plass i sekkene vaare.. Vi var ogsaa i en park hvor vi hadde utsikt over hele den Forbudte by. Veldig kult! Det var et par km tilbake til hostellet, og vi var slitne etter aa ha gaatt hele dagen, men ingen taxi-sjaafoerer ville kjoere oss. Det var sikkert for kort! Det var litt frusterende, men vi kom endelig frem, etter en stopp paa McDonalds. De har den beste softisen vi har smakt paa mange maaneder...=) Vi var ogsaa paa Beijing Zoologiske hage, og det var virkelig en diger dyrehage! Hoeydepunktet var vel en panda som slappet riktig saa godt av oppi et tre.. Morsomt! En kveld var vi paa kinesisk akrobetakk-show. Det var imponertende! Utrolig hva de faar til..=) Aa plassere 20 jenter paa en liten sykkel er liksom ikke noe problem..

Det som ellers slo oss i Beijing var at alt skulle se veldig rent og perfekt ut. Fattigdommen blir gjemt unna. Noen steder kunne vi se doerer vi murer som sto paa gloett, og bak der skimtet vi fattige stroek og skroepelige skur - noe vi ikke hadde ant at var der hvis det ikke hadde vaert for at doerene sto litt aapen.
(Dette ble bare en kort sammendrag om Beijing, for vi kunne ikke publisere noen innlegg paa bloggen i Kina, Det er vel kanskje sensuren som er litt strengere enn i andre land.)

Cu Chi-tunnelene og krigsmuseet

2009-11-28T04:13:00.000-08:00

Vi ville se et av de mest beroemte og beryktete omraadene fra Vietnamkrigen, nemlig Cu Chi. Dette "jerntriangelet" er ikke stoerre enn 150 km2, men likevel et omraade som var med aa avgjorde at USA tilslutt trakk seg ut fra Vietnam. Vietcong, som kjempet for det kommunistiske nord-Vietnam, hadde en perfekt strategisk posisjon i Cu Chi, bare 6 mil fra Saigon, midt i fiendeland kontrollert av USA. Vi fikk se en del av tunnelsystemet, meget imponerende. Ca 200 km med tunneler var gravd ut, fordelt paa tre nivaaer. Nivaa en var rett under bakken, der hadde de f.eks provisoriske sykehus,kjoekken etc. Nivaa 2 var ca 5 meter under bakken og siste var paa 10 m dybde. I alt levde 16000 mennesker i disse tunnelene, mens USA teppebombet hele omraadet. Alle som beveget seg i Cu Chi ble sett paa som "charlie", eller vietcong, selv om mange kanskje bare var boender... Kirsti var den eneste av oss to som kunne ha fungert som vietcong, da hun kom seg ned i en av de mange tusen inngangene som var skjult rundt omkring. Jeg maatte finne meg i aa bruke de tunnelene som var utvidet for vestlige turister... :/ Trangt, varmt og klamt er stikkord som passer de tunnelene. De som bodde lengst i disse hulene sammen med skorpioner, slanger og edderkopper, var der i 26 aar, utrolig!! Vi fikk nok etter 100m!! Selv om Vietnam moette en stormakt overlegen i krigsstyrke, saa brukte de lokalkunnskap og en fantastisk kreativitet til aa lage alle mulige former for feller, de fleste konstruert for kun aa skade, ikke drepe... Roeyken fra kjoekkenet under bakken sendte de i smaa korridorer over en km unna, for viss ikke ble de bombet tilbake til steinalderen! Da vi gikk omkring paa Cu Chi mellom tunnelinnganger, bombekrater og andre minner fra krigen, var det en litt spesiell foelelse aa vite at mange tusen mennesker doede paa dette omraadet. Tror Vietnamkrigen er en av de verste i historien, selv om alle kriger er forferdelige paa sin maate... Det fikk vi ogsaa inntrykk av paa krigsmuseumet. Ikke for aa ta parti med noen flere tiaar etter krigens slutt, men jeg tror ikke amerikanerne har saa mye aa vaere stolte av fra denne perioden... Spesielt bildene av de som ble utsatt av dioksinet "agent orange" fikk en forferdelig skjebne, og mange vietnamesere har senskader den dag i dag, baade de selv som opplevde krigen, men ogsaa annengenerasjonen... Vietnameserne er stolte av sin historie og sin seier mot USA, men virker ogsaa a ha lagt fortiden bak seg og ser fremover. Ihvertfall, vi fikk et bittelite innblikk i hva Vietnamkrigen innebar og vi sitter igjen med mange sterke minner fra Cu Chi og krigsmuseumet! Anbefales sterkt!

Saigon, Ho Chi Minh, Vietnam

2009-11-28T04:08:00.000-08:00

Etter en lang natt paa bussen, kom vi til Saigon litt over fem paa morgenen. Vi foelte at det var midt paa natten, men det gjorde tydeligvis ikke lokalbefolkningen, for de var i full gang med morgentrimmen. De sto i store grupper og holdt paa med aerobic, noen drev med badminton og andre hoppet og spratt litt for seg selv her og der. Vi var helt facinert! Troette var vi ogsaa, saa vi proevde aa finne hotellet som vi hadde sett oss ut i reiseboka, men det var enklere sagt enn gjort. Etter aa ha gaatt i feil retning en god stund, skjoente vi at vi var paa feil kurs. Til slutt fant vi frem, bare for aa finne ut at vi matte vente en time paa et ledig rom, aa saa enda en time for at rommet skulle bli vasket. Utrolig slitsomt! Det var to slitne kropper som falt sammen da vi endelig fikk rommet.Dette bildet forteller akkurat hva jeg foelte der og da... Etter et par timers soevn, sto vi opp for aa utforske byen. Noen ting som vi kommer til aa huske er: 1. Trafikken er helt sinnsyk. Biler, sykler, scootere, mopeder og fotgjengere som krysser veien i et salig virvarr. Naar vi skulle over veien, maatte vi arbeide oss fremover meter for meter, og satse paa at mopedene ikke skulle kjoere oss rett ned.Det var paa en maate et slags samarbeid. Til aa begynne med ventet vi til en innfoedt gikk over, foer vi fulgte etter som skygger. Men det gikk ikke lang tid foer vi duret ut i veien paa egenhaand, og jammen gikk det bra hver gang! Tormod elsket trafikken, og koste seg hver gang vi skulle over veien. 2. Behn Tahn- markedet var helt fantastisk! Det var utrolig mange sovernirer og alt mulig der, saa det ble et par kilo ekstra i ryggsekken, og en god del fullere... 3. Menneskene som sto aa trimmet i parken midt paa natten kommer vi nok aldri til aa glemme. Det var utrolig kult, og virket veldig sosialt og sundt. Saann skulle det vaert i norge ogsaa! Men det er ikke akkurat noedvendig aa staa opp saa tidlig der for aa unngaa varmen.. 4. Familier, arbeidere og grupper som satt paa fortauet rundt bittesmaa bord er ogsaa et uforglemmelig syn. De satt aa spiste frokost, middag og kvelds paa bittesmaa plastikk-lekestoler, midt paa fortauet, som om det var den naturligste ting i verden. Hvorfor spise paa et kjoekken og lage mat der naar en kan lage mat paa et stormkjoekken paa fortauet? Sosialt, koslig, og veldig veldig annerledes enn i norge... 5. Alle maatene folk brukte mopedene sine paa. Aa bruke den til transport var bare en liten del av bruksomraadet. Vi saa folk som laa og sov pa dem, laa eller satt og las avisa, satt med bena i kryss aa diskuterte med en annen som satt paa sin moped, kjaerester som satt sammen paa en moped paa kveldene og koste seg og mye, mye mer.
En enkeltepisode som beskriver Saigon utrolig bra, er da vi gikk paa gata en kveld, og saa en soeppelbil-sjaafoer som hadde parkert soeppelbilen i perfekt avstand til et tre, saa han kunne feste hengekoeya si mellom bilen og treet. Helt fantastisk! Tenk aa gjoere saann som den mest selvfoelgelige tingen i verden! Det kan bare ikke bli bedre...=)
Vi likte virkelig Saigon, saa det var litt trist aa reise videre, men det er saa mange flere plasser vi vil utforske, saa mange flere ting vi vil proeve ut, saa vi maatte si oss ferdig med byen for denne gang, men vi gleder oss til aa komme tilbake!

Nha Trang

2009-11-16T00:48:00.000-08:00

Saa er den siste dagen i Nha Trang kommet, og ferden gaar videre til Saigon/Ho Chi Mihn om noen timer. Vi diskuterte litt hva vi skulle oppsummere Nha Trang med, og kom fram til at det maatte bli de tre ordene "no thank you"! De ordene har vi sagt utrolig mange ganger i loepet av de siste dagene! Det er selgere overalt, og de stopper oss paa gata eller kommer inn til oss paa resturantene der vi sitter og spiser. Vi har sagt nei takk til utallige bilder, solbriller, boeker, smykker, roeyk, snacks og masse masse mer. Men sett bort fra de tusener av selgerne, har vi kost oss her. Vi har hatt en dag paa stranda, gjoermebad, dykking og gjort alt har hatt lyst til aa gjoere. Solbrent ble vi etter aa ha vaert litt overmodige den dagen paa stranda. Etter en maaned i Thailand foelte vi oss ganske brun, saa vi var litt for uforsiktige med solkremen. Kanskje vi ikke var saa brun likevel.. Men vi laerer saa lenge vi lever, og neste gang vi soler oss, har vi nok paa oss solkrem, tenker jeg! Trafikken her er ogsaa noe for seg selv. Roedt eller groent lys : det spiller ingen rolle!! Bilene, mopedene og syklene durer paa uansett, og naade den som kommer i veien! Tormod elsker maaten trafikken her fungerer paa, og storkoste seg paa sykkel den dagen vi syklet til gjoermebadet. Naa venter noen timer med sosing, foer vi setter oss paa sovebussen (faktisk med senger!) og durer ned til Saigon. Som vanlig er vi spente paa hva som venter oss paa en ny plass!

Nye stempel i dykker-loggboka vaar!

2009-11-15T02:34:00.000-08:00

Saa har vi endelig dykket igjen! Coco Divers tok oss med paa tur utenfor Nha Trang der vi skulle ha to dykk. Det foerste var egentlig ikke all verden, 3-4 meters sikt er ikke mye aa skryte av, ihvertfall ikke viss vi sammenligner med Thailand der det nesten var 30 meter sikt! Kirsti har, som en ekte Smenes'ing, nektet for at hun har vaert syk, for det tyder paa svakhet... =) Men idag fikk hun litt problemer med utligning av trykk i det ene oeret under foerste dykket, men etter aa ha gaatt opp ett par meter og blaast hardt i nesen (noe man egenlig ikke skal) saa kom hun seg ned til bunnen. Enden paa visa var at det er jeg som sliter med oerene, trykk paa lillehjernen, litt svimmel og oer og lever generelt i min egen vakuumverden akkurat naa. However, vaart andre dykk skulle vise seg aa bli mye bedre, baade ang. trykk og sikt. Ca 10 meter sikt gjorde at vi fikk sett litt av den undervannsverdenen som Vietnam har aa tilby, med mange flotte koraller, sjoeanemoner og endel fargerike fiskr. Lionfish, blekksprut, sergeant/major, falske nemoer, murene, og en god del andre for vaar del ukjente arter ble observert! Kjempeartig! November til januar er de verste mnd aa dykke i Vietnam, men ettersom Nha Trang er den beste lokaliteten her i landet, saa fikk vi opplevd en god del likevel! Uansett, Koh Bida og Koh Haa i Thailand er uslaaelige som dykkelokaliteter og Blue Planet Divers er utvilsomt den beste arrangoeren til naa! Skal tilbake dit en dag! Likevel, fantastisk goey aa dykke igjen! Dykkerutstyr oenskes herved til jul (Kirsti)!!! =) (Jeg er litt mere beskjeden, og oensker meg nye, rene boxershortser, vennligst send til den norske ambasade i Katmandu, Nepal)! =)

Gjoermebad og mineralvann!

2009-11-15T02:13:00.000-08:00

Saa var tiden inne for aa gjoere noe jeg aldri har skjoent at folk gidder aa bruke tid og penger paa - nemlig gjoermebad! Vi leide et par vaklevorne sykler, og menget oss med den regel-loese trafikken i Nah Trang. Biler, mopeder og sykler i et herlig "sammensurium" (som jeg tror mamma bruker aa si), kjoerte hit og dit paa tross av roede lys og medtrafikanter. Etter aa ha syklet litt feil, og faatt fem forskjellige vei-beskrivelser til gjoermebadet, fant vi endelig den rette veien, og syklet med godt mot. Vi skulle nemlig vise at vi ikke trenger noe reisebyraa for aa ordne alt for oss, vi skulle klare oss selv! Og det vil jeg si at vi klarte med glans.. Vi kom trygt frem, og syklene hadde ikke falt helt fra hverandre, saa vi var fornoeyde. Vi ble henvist t en stamp med gjoerme i, og Tormod plumpet glad og lykkelig nedi. Endelig fikk han rulle seg i gjoerme! Jeg var litt mer skeptisk, men jeg satte meg, og jammen var det ganske godt! Vi satt der og toemte gjoerme paa hverandre til vi foelte at vi var ferdige, og gikk saa i sola for aa soltoerke. Etter en real dusj i mineralrikt vann, gikk vi til neste stopp, som minnet litt om en bilvask. Vi sto mellom to vegger som sprutet ut vann, og gikk deretter til en stamp med glovarmt vann. Der ble vi ikke saa altfor lenge pga toerste og varme, men ellers var det ikke saa vaerst! Vi foelte av vi badet i luksus..=) Det siste badestoppet var basseng. Det var et varmt basseng, men vi gikk lett videre til det mer tempererte.. Boblebadet ble ogsaa benyttet, foer vi gikk og fikk massasje. Der ble vi knadd og traakket paa, og mitt solbrente ansikt fikk en omgang det sent vil glemme. Etter aa ha blitt overrumplet over spoersmaalet om tips, gikk vi litt slukoeret vekk etter aa ha betalt like mye i tips som massasjen kostet i utgangspunktet... Men vi var skjoent enig om at maken til luksus-dag hadde vi ikke opplevd paa lenge! Og til den nette pris av ca 100 kr hver, foelte vi at vi virkelig hadde faatt godt utbytte av dagen.

Kjoleparadiset Hoi An

2009-11-11T00:55:00.000-08:00

Etter den svaert slitsomme bussturen, kom vi til Hoi An og sjekket inn paa et fantastisk hotell. Den luksusen unte vi oss etter et fryktelig doegn, spesielt naar det ikke koster mer enn 125 kr for rom med air con, tv, bad, for ikke aa snakke om gratis frokost, internett og svoemmebasseng.. Og det er ikke bare hotellet som er som et paradis her! Gaar vi ute i gatene, er det hundrevis av skreddere som syr nydelige kjoler og jakker til en svaert billig penge. Selv for meg som ikke er veldig opptatt av kjoler og pene klaer, er det en lidelse aa gaa forbi alle de perfekte kjolene og vite at jeg ikke kan kjoepe hele hurven.. (Og naar det er sagt, saa maa jeg foeye til at jeg ikke har klart aa motstaatt fristelsen til aa kjoepe tre stk.. Hehe..) I et svakt oeyeblikk sa jeg noe saa dumt som at jeg blir bortskjemt, og Tormod insisterte paa at jeg maatte skrive det, saa han har det dokumentert. Jeg har selvfoelgelig gaatt tilbake paa den paastanden, og synes ikke lenger jeg er bortskjemt.. ;)

Oppholdet her har gaatt mye med paa aa se paa kjoler, og i gaar bestilte vi oss fin-jakker, begge to. For en luksus! Ellers har vi utnyttet svoemmebassenget, og i gaar leide vi oss sykler og syklet til stranden, 4 km unna. Det var en helt flat vei, med bare en eneste oppoverbakke.. Flott!

De siste par ukene har jeg begynt aa vaakne latterlig tidlig, i 6-7-tiden, saa i gaar kveld tenkte jeg aa holde meg vaaken til 1-2-tiden, for aa se om jeg kunne klare aa sove litt lengre. Det resulterte i at jeg var fryktelig troett, for saa aa bli fryktelig vaaken da jeg hadde tenkt aa sove. Det var ikke bra for noen av oss, for det er veldig kjedelig for meg aa ligge vaaken mens Tormod sover, saa det har ikke blitt saa mange timers soevn paa noen av oss i natt.. Men men! I dag har jeg vaert daarlig, og det er heller ikke bra for noen av oss, siden jeg kastet opp i bossboetta og Tormod fikk arbeidet med aa toemme og vaske den.. Kjempesnilt! Men alt i alt tror jeg Tormod hadde hatt en bedre tur hvis jeg ikke hadde vaert med.. ;)

I kveld drar vi videre til Nha Trang med nattbuss. Vi gleder oss til aa komme videre, men vi har virkelig hatt det utrolig bra her!

Kjaere dagbok...

2009-11-09T04:27:00.000-08:00

Referat fra 8 og 9 november 2009; Dette skulle vise seg aa bli det STORE reisedognet. Frokosten tok vi som vanlig paa det Skandinaviske Bakeriet, og saa slo vi til med to kanelsnurrer som nistemat. Det var en fryktelig til varme ute, langt oppe paa 30 tallet. Vi pakket tingene vaare, sjekket ut og satte oss i resepsjonen og spilte og saag paa TV, da var kl 12. Etter ei stund, mens jeg som mest fasinert studerte ett integrert akvarium i veggen, ble vi hentet og fraktet til busstasjonen, da var klokken litt over 1, lordag ettermiddag. Bussen vaar skulle ikke dra foer 19, saa det ble lenge aa vente i varmen. Grunnen til at vi maatte komme saa tidlig var at hun paa reisebyraadet sa at viss det var mye folk og lite plass, saa kom de til aa kaste oss ut av bussen, da vietnamesere setter seg og sine foerst og at de ikke var saa hoeflig av seg, noe som skulle vise seg aa stemme. Tiden brukte vi til aa jakte paa nutella, i Luang Prabang var baguett med nutella en "hit", men i Vientiane ble nutella jakten resultatloes. Da ble det i stedet baguett med smorost, toert, men osten gav smak og vi fikk vomfyll. Klokken 19 startet bussen, heldigvis var vi ikke de eneste utlendingene, Jo fra England/Zimbabwe var ogsaa med. Hun bor og jobber i Laos og snakket dermed spraaket. Hun fortalte at det ikke var saa mye fattigdom i Laos som vi trodde. Jorda er rik og avlingene gode, og mange spiser gratis mat hos munkene. Ett problem var at den oppvoksende generasjon kjeder seg, tross alt ikke saa mye som skjer i Laos, saa mange tyr til narkotika. Biltrafikken har ogsaa oekt, uten at kjoereegenskapene er tilstrekkelig utviklet, noe som ogsaa bussturen vaar viste. Generelt sa bryr de seg lite om trafikkregler, og forbikjoringer er med livet som innsats, og naar veiene er mildt sagt i elendig forfatning, blir det hele veldig risikabelt. Jeg kalkulerte litt og kom fram til at det var 8 kraftige humper per busslengde!! Og naar vi skal kjore buss i over 20 timer fra Vientiane i Laos til Danang i Vietnam, saa skjonte vi at dette kom til aa bli slitsomt. Den forste bussjaaforen var gal, og jeg var faktisk redd for hvordan dette skulle gaa. Han kjorte sinnsykt fort og virket ikke aa ha full kontroll over bussen. Jo var enig i dette, og hun var overbevist om at han var rspaavirket, sannsynligvis av metaafetamin. Etter bare en time med villmannskoring skulle fet vaere matpause, logisk nok?! Vi avstod da inntak av vietnamesisk mat uten tilgang paa do paa over ett dogn virket som et hasardspill! Og at vietnamesere ikke er saerlig hoeflige fikk vi mange beviser paa. Jo provede aa legge seg paa gulvet, da det aa sitte rolig med alle humpene var umulig, men da kom det ei og sparket henne og sa at hun skulle sette seg i setet, for akkurat der skulle noen andre ligge!! Utrulig! Og flesteparten paa bussen roykte, og selv om Jo, som hadde lungeproblemer, ba de om aa slutte, saa bare fortsatte dee. Sneiper og soppel bare kastet de fra seg i midtgangen eller ut gjennom vinduet. Jo, som har en forholdsvis hoy BMI, faar hele tiden blikk og sporsmaal som: Wow, you are fat! How many kilo? En stor del virker aa ha en total amngel paa folkeskikk! Etter mange timer med hasardkjoering og null soevn, saa kommer vi til grensa til Vietnam. Da hadde vi stoppet en gang tidligere da gassen paa bussen sviktet. En person laag paa magen aa reparerte, en holdt lommelykt, 4 holdt redskap og 5 stod og grublet! Mangel paa arbeidskraft er det ikke. Aircondition bruker de ikke for da gaar det for mye drivstoff, saa for hver stopp saa ble det umenneskelig varmt inne paa bussen. Ved ankomst grensa kommer det noen damer om som vil veksle fra kip/dollar til Vietnamesiske dong. Og det blir rene slaasskampen mellom damene om hvem som skulle f(l)aa oss utlendinger. Tilsutt kommer det inn en mann som vil ta passene vaare. Jeg nekter men naar Jo ser at de lokale gir fra seg sine, roer nervene seg litt. Naar mannen setter seg paa motorsykkelen og drar med passene, samtidig som noen geiter staar fastbundet paa taket til en anne buss og breker, saa er det mange tanker som svirrer gjennom hodet.. Etter en time med venting saa blir vi jaget ut av bussen. Ei stund senere har vi passene vaare igjen,og det var en stor lettelse! Men naa har bussen dratt fra oss med all bagasjen, saa vi maa gaa til grensa selv. Og naa er det godt aa ha Jo ved vaar side. Foerst kommer vi til et sjekkpunkt der vi blir maalt for feber og undersoekt passene. Jeg hadde perfekte 36,6 grader, noen dager tidligere hadde jeg feber og ville sannsynligvis blitt satt i karantene... toer ikke tenke paa hvordan det ville utartet seg! Etter helsesjekk gaar vi gjennom nok en passkontroll foer vi maa fylle ut noen skjema, foer nok en passkontroll (som bestaar av blaing att og fram i passet, sjekke bildet, se paa oss, att og fram, opp og ned, laaaaang tid!!) og faar etter mye om og men tilslutt et stempel i passet. Saa gaar vi ut glad og fornoyd og tror at vi er ferdig, men nei da..., nok en passkontroll med standard dryge prosedyre! For et opplegg! Naar vi ENDELIG er ferdig er bussen nok en gang borte, og naa trodde vi for godt! Men da viste det seg at de kjoerte et stykke, parkerte og stengte bussen og tok seg en matbit. Hele prosessen hadde ikke vaert saa slitsom om vi hadde faatt informasjon om hva som skjer og hva vi skal gjoere, men det var uaktuelt! Vi er glad og takknemlig for at vi hadde "nanny Jo" ved vaar side, det var en stor trygghet! Hun anbefalte oss aa dra rett til Hoi An istedet for Danang, ett skikkelig gulltips! Etter flere ulidelige timer kommer vi til Danang (selvsagt etter nok en matpause bare en time unna endestasjon, haaploest!), tar avskjed med Jo og setter oss paa en lokalbuss mot Hoi An. Den bussen blir snart overfylt med mennesker som skriker og roper og har generelt den verste tannhygienen i verden, samt en bussjaafoer som konstant ligger paa hornet! Resignasjonen bare slaar inn med full kraft, det lengste, verste og mest slitsomme doegnet i vaart liv vil bare ikke ta slutt! Vi er utslitt, sulten, pess- og sjiittrongan, totalt utmattet! Med lonely-planet boka i handa velger vi oss ut et hotell og praier to motorsykkeltaxier (kanskje vi som vart praia men). Litt av et syn med oss to paa hver vaar motorsykkel med to store ryggsekker hver. Paa trappa paa hotellet staar ei kvinne og smiler som ei sol imot oss og inntrykket av Vietnam og dens innbyggere stiger flere hakk. Etter denne forferdelige turen saa unner vi oss litt luksus og faar et knallfint rom, med store dobbeltsenger, bad med badekar, TV, balkong, gratis internett og frokost! For 125kr natta! Fantastisk!! Vi har faatt vaar belonning, og det var fullt fortjent! Kl 16, 24 timer etter at vi dro fra hotellet vaart i Vientiane, Laos, saa er vi inne paa rommet vaart! Et dogn vi aldri klarer aa glemme er over! En tur vi aldri kommer til aa gjoere igjen er forbi! Marerittet er over! Thien Nga Hotel forever! Her vil vi leve og her vil vi bu! Etter middag og og et skikkelig bad, saa sovner Kirsti foerst mens jeg ser paa forball til langt paa natt. Men over 40 timer uten sovn setter sine spor, og snart sover vi soett begge to.... ;)

Vang Vieng, virus, Vientiane og Vietnam!

2009-11-04T22:25:00.000-08:00

Hey! Naa har vi vaert ett par dager i Vang Vieng, der vi muligens skulle ha proevd tubing ned elva, men jeg har hatt feber og roed nese, saa vi har bare chilla! Det har foregaatt ved at vi har ligget (ja, det stemmer) paa restaurant og sett flere sesonger av Venner for livet og spist is. Et meget attraktivt tilbud som vi benyttet oss godt av. Magen til Kirsti har bedret seg, formen min er litt bedre, men har faatt noe mystisk utslett bak paa leggene. Skal ha det under oppsikt, men haaper det forsvinner av seg selv... Satt igaar aa leste om alle de mulige sjukdommene jeg kunne ha (messlinger, japanske ecefallit,malaria, etc..., det resulterte i en manisk depresiv reaksjon, saa Kirsti tok fra meg boka og gav meg en skjennepreken!! ;} Vi har forflyttet oss til Vientiane, hovedstaden i Laos. Vet egentlig ikke helt hva vi skal gjoere her, muligens vi skal paa kokkekurs, bowling eller noe... Skal ihverfall faa tiden til aa gaa, og prove aa bli frisk! Maa undersoeke litt om Vietnam, plana er aa reise dit paa fredag eller loerdag. Men VG-nett viser bilder fra nok en tyfon i omraadet vi har tenkt oss, saa vi skal hoere med et reisebyraad! Har lyst paa litt strandliv og dykking igjen... Leser ogsaa om svineinfluensaen hjemme, skummle saker! Og for ikke aa nevne Erik Hamren, arrrggg!!!! Ja, naar vi snakker om influensa; vi var saa uheldige aa faa virus paa begge minnebrikkene vaare, og var livredd for at vi hadde mistet alle feriebildene vaare, men vi fikk tilslutt brent alt over paa en DVD, saa vi har situasjonen under delvis kontroll, men har forstsatt virus paa brikkene, maa faa noen til aa hjelpe oss tror jeg!

Litt generelt om vaare inntrykk av Laos:

Foerst og fremst et fantastisk vakkert land, med svingete veier og blide mennesker! Selv om flagget med sigd og hammer vaier i vinden, saa virker folk generelt glade og fornoyde! Artig aa se unger som leker ute i gatene, smilende til oss falanger (utlendinger), eldre sitter og spiller kort og dam og roper og skriker og ler! Bilparken er overraskende bra, med nye Toyotaer, Suzukier nesten overalt, nye gravemaskiner av Daewoo, Catepillar, og en og annen ny traktor fra New Holland! Vi har tydelig sett at de endrer byggeteknikk fra bambushytter til murstein og betong boliger, baade i tettbygde stroek og paa landsbygda. Men selvsagt saa er det ogsaa her stor forskjell paa fattig og rik som i andre land, tross alt saa er Laos et av de fattigste landene i verden, enno. Men alt i alt, et fantastisk trivelig land aa feriere i!

Trafikkskilt i Luang Prabang

2009-11-04T22:19:00.000-08:00

Jeg maa bare vise dere et skilt her i Laos som jeg synes er fantastisk morsomt! Det er et fotgjengerovergang-skilt, og istedet for aa skrive veldig mye om det, legger jeg bare ved bildet. Et bilde sier mer enn tusen ord.. Hehe..

Kajakktur paa Mekong, og elefantriding i jungelen!

2009-10-30T22:52:00.000-07:00

Den andre dagen i Luang Prabang skulle vi padle kajakk paa Mekong-elva, og ri paa elefant. Vi ble kjoert en times tid i bil, og naar vi var framme, ble kajakkene lastet av bilen og fraktet ned til elva. Den foreste halvdelen av turen padlet vi i en av Mekongs sideelver. Guiden vi hadde var helt fantastisk kul med en smittende latter, saa vi hadde det goey nedover. Han ville gjerne gifte seg med barnebarnet til en av turistene som var med... =)
Jeg ble litt sliten i armene etterhvert, men heldigvis satt vi i dobbeltkajakk, saa Tormod soerget for at vi ikke hang etter.. =) Etter en lunsj og litt bading paa en strand, padlet vi videre til noen grotter med masse Buddha-figurer. Flertallet var ganske gamle, og vi saa at halsen paa figurene var et svakt ledd, for halvparten hadde mistet hodet... Hehe.. Saa begynte vi paa den siste etappen av kajakkpadlingen. Siste stoppested var der vi skulle ri paa elefant. Elefantene er saa digre, men de har veldig trege bevegelser, saa egentlig er det raskere aa gaa selv enn aa sitte paa med en elefant! Ihvertfall den vi satt paa! Men vi koste oss der vi satt som kongen paa haugen.. Paa slutten av turen hoppet 'sjaaforen' av, og Tormod snek seg til aa sette seg paa nakken paa elefanten. Tormod var straalende fornoeyd, og han som leide elefanten i et tau bare lo.. Etter dette ble vi kjoert tilbake til Luang Prabang, og bevilget oss en massasje til 30 kr i timen etter en lang men veldig fin dag!

Waterfall

2009-10-30T22:22:00.000-07:00

Den foerste dagen i Luang Prabang brukte vi bl.a til aa dra til en foss. (En av mange her i omraadet). Vi betalte en tuk tuk 30 000 kip hver, og la i vei. 30 000 kip hoeres utrolig mye ut, men egentlig saa tilsvarer det 20 norske kroner. Saa det er ikke saa aller verst.. =) Vi kjoerte tuk tuk i en halvtimes tid, og sjaafoeren pekte bortover en vei vi skulle gaa.. Vi kom ned til elva, der vi maatte betale 10 000 kip til hver. Og da vi kom til fossen maatte vi jammen betale 15 000 til! Det er ikke mye penger til sammen, men jammen foelte vi oss litt lurt over at vi maatte betale tre ganger naar vi trodde vi hadde betalt alt til tuk tuk-sjaafoeren!! Men men, vi dvelte ikke lenge ved det.. Vi tuslet oppover langs fossen, som egentlig var mange smaa fosser med kulper nedenfor hvor det gikk an aa bade. Vi gikk et stykke opp, og fant en kjempefin plass aa bade, der det ikke var noen andre. Det var saa deilig aa avkjoele seg i det kalde vannet at vi glemte alt om de tre betalingene med det samme. Fra aa vaere i Thailand hvor vi kan gaa ut i vannet naar vi blir for varme, og til aa komme til Laos uten saa mange bademuligheter - det er en stor overgang! Etter det deilige badet fant vi oss en fin plass aa lese, og vi slappet riktig saa godt av. Noen elefanter med turister paa toppen kom bortom av og til, og det var koslig! Vi har faatt en forkjaerlighet for elefanter! Fine dyr!! Vi liker helt klart Luang Prabang, og anbefaler ALLE aa reise hit!

Verdensarvbyen Luang Prabang, Laos!

2009-10-30T22:17:00.000-07:00

Saa kom vi oss til Laos etter foerst aa ha mistet flyet vaart fra Bangkok; jeg vart hissig paa skrankedama, ho kunne godt sluppet oss gjennom (10 min for sent til innsjekking, 30 min til flyet skulle gaa, men viljen til samarbeid virket fravaerende) men foer vaktpersonalet rakk aa kaste meg ut, saa ordnet Kirsti opp og fikk oss paa et senere fly! Kjempeflinke jenta mi!! Vi fikk vente i loungen t Bangkok Airways, og der var det gratis mat og drikke, saa Kirsti soerga for at beholdninga med popcorn og kakao avtok hos flyselskapet! Flyturen gikk greit, og etter at vi fant oss et krypinn, Coldriver Guesthouse, saa tuslet vi rundt for aa bli litt bedre kjent med Luang Prabang, som staar oppfoert paa UNESCO's verdensarvliste. Mens vi gaar ned hovedgata saa blir vi forfulgt av en mistenkelig skygge uten at vi er klar over det, vi gaar inn paa en iskrembar (fryktelig varmt ute), men skyggen foelger etter. Samtidig som jeg staar med ryggen til, staar denne mannspersonen bare og smiler lurt! Kirsti er like foer aa gi ham en iskrem-bestilling, da ho antok at det var kelneren! Da jeg snur meg staar, ja, hvem annen, enn Daniel Floe, 5-aarig klassekamerat fra Aas, og Helene!! Helt fantastisk! Han hadde sett oss gaa forbi, men trodde ikke sine egne oyner, selvsagt!! Jeg moeter ikke kjentfolk i Oslo, Trondheim, Kristiansund, nesten ikke hjemme i Aure heller, men i Luang Prabang, et bortgjemt lite hjoerne i Asia treffer vi kjente! Utrulig artig! Vi snakket litt, utvekslet gode raad og tips om resten av turen, og spiste middag sammen! En trivelig kveld! De skulle dra kl 5 neste morgen, saa vi fikk ikke gjort noe mere sammen denne gangen, men dykking i Norge skal vi faa til!

Luang Prabang er virkelig en perle! Saa avslappende og rolig, en helt annen atmosfaere enn i Thailand! Virker litt mere ekte, selv om turismen har kommet hit ogsaa, saa har "byen" en sjarme som appelerer! Hovedattraksjonen for oss er nattmarkede; hundrevis av selgere kommer med varene sine der de sitter under telt som lyser opp i nattmorket. Hoefflige selgere, ikke innpaaslitne og til en viss grad aggresive som i Thailand. Her kan vi prove varene uten nodvendigvis aa maatte kjope det, og blir det ikke handel saa er de like smilende! Unger ligger sovende i fanget til bestemoedrene sine som sitter og syr, (har ogsaa sett menn som syr), andre prover aa taa sine foerste skritt! Utrulig sjarmerende! Vi finner mye rart og fint her, og Kirsti har blitt helt ram til aa prute. Var litt artig da Kirsti skulle kjope oredobber, men vi syntes prisen var latterlig lav slik at vi ville ikke prute, men da slo liksaa godt selgeren til med et kraftig avslag slik at det ble enda billigere! Nei, som sagt, nattmarkede er helt topp, og vi er der hver kveld.

Noen barn er ogsaa ute og selger sine varer, "lucky for me and lucky for you, mr" og "you are my lucky star" er slagord som gaar igjen. Ei skikkelig soet lita jente provede aa selge lykkearmbaand til Kirsti, men ho klarte saavidt aa hoeflig avslaa. Men da ho henvendte seg til meg ble det jammen lykkearmbaand paa oss begge! Bloethjertet....

Vi har ogsaa funnet det perfekte stedet for inntak av frokost, Scandinavian Bakery, der vi faar ost, skinke, salat, jordbaersyltetoy, tomat og agurk, og fire sorter rundstykker for kun 35 000! kip! =) Pengesystemet har gjort meg gal, men Kirsti har et visst grep paa det. 10 000 kip tilsvarer ca 6,50 NOK... Men klart at naar vi forest kom hit og maatte betale 50 000 for en taxi inn til byen, saa kan det bli litt varmt i topplokket! Men vi er fornoeyd med at vi har funnet oss en plass der vi faar en skikkelig god frokost og start paa dagen!

I gaar kveld saa ble det massasje etter kajakktur; vondt, brutalt, billig og skikkelig godt! At noen saa smaa Lao-damer kan vaere saaaa sterk i klypa, utrulig! Var litt komisk naar de gikk paa ryggen vaar, men de kunne virkelig faget sitt! En times masssasje for to til 65 kr kan vi bli vant med. Etterpaa ble det nye kupp paa nattmarkede, og vi avsluttet kvelden med en varm baguett med nutella (sjokoladepaalegg)! Dritgodt!

Dykking utenfor Phuket!

2009-10-26T23:01:00.000-07:00

Saa har vi gjort vaart foerste dykk som sertifiserte dykkere, det var spennende og som vi forstod saa klarte vi oss godt! Vi dro til et sted som heter Koh Racha Yai der vi skulle ha to dykk. Naar det gjelder artsdiversitet og antall fisk og koraller, saa kunne ikke denne plassen maale seg med Koh Bida og Koh Haa, det sa ogsaa instruktoeren paa forhaand. Men vi syntes det var artig aa dykke igjen. Det beste var naar vi matet fisk med banan paa bunnen (vi er nr 1 og 3 paa filmen), de tok baade fingrer og banan samtidig! Vi dykket ved et kunstig rev som ble satt ut for 4 aar siden, var kommet litt fisk der men blir vel mere etterhvert. Andre dykket var dagens klart beste; en god del mere fisk og koraller, og ryktet gikk om at det var observert en manta i naerheten, men dessverre glimtet den med sitt fravaer! Naa holder vi paa aa undersoeker muligheter for dykking videre paa turen, dykking blir vel en skikkelig hobby heretter! =) Det kan ogsaa sies at vi er litt usikker paa blogginga vaar fremover, usikker paa internetttilgang dit vi skal i naermeste framtid... men men, tiden viser!

Ferdig med Thailand!

2009-10-26T21:38:00.002-07:00

Naa er det altsaa siste dagen vaar i Thailand. Litt vemodig, men vi gleder oss ogsaa til aa komme til Laos og se hvordan det er der! Vi forbereder oss paa litt kummerlige forhold, men det blir kanskje desto mer spennende og utfordrende aa vaere der...
Vaart opphold i Thailand har vaert helt fantastisk! Vi har gjort alt vi hadde droemt om paa forhaand, og frykten for aa bli raskt lei av aa vaere paa reisefot har vist seg aa vaere ubegrunnet. Vi storkoser oss! Jeg maa innroemme at det skal bli godt med potetball og grovt broed naar vi kommer hjem, men ellers har vi det saa bra som vi kunne hatt d..=) (I dag tidlig spiste jeg faktisk "grovt" broed for foerste gang siden vi reiste fra norge. Godt!)
Er det noen ord som kan oppsummere det Thailand har vaert for oss, maa det vaere: Bading, soling, dykking, snorkling, kyllingsandwich, tigertempel og ikke minst 7-eleven, oreokjeks, mentos og fanta. Siden det koster 6 kr for en pakke oreokjeks, er det ikke saa rart at det har gaatt med en ubeskrivelig mengde av den sorten..=) Jeg legger ved noen bilder som gir et kort sammendrag av vaar maaned i 'smilets hjemland'!

2009-10-26T21:38:00.001-07:00

Takk til Koh Lanta og Phi Phi Island!

2009-10-25T05:36:00.000-07:00

Saa va vi faerdi med Koh Lanta. Oppholdet vart litt lenger pga dykkersertifikatet, men det va jammen verdt det! Har hatt det helt fantastisk paa Koh Lanta, og vi kjaem nok tebake hit en dag! Lordags morgen dro vi til Phi Phi Island. Intim og spesiell oy uten biltrafikk, kun longtail-baater og trange sjarmerende gater med alt for mange sykler og innpaaslitne massasjedamer! Etter innsjekking paa "hotellet", gikk vi uendelig mange trappetrinn opp til utsiktspunktene og tok de obligatoriske bildene med to halvmaaneformede strender i bakgrunnen! Kjempefint! Saag paa bilder fra tsunamien, over 2000 mennesker omkom av gigantboelgen som traff Phi-Phi! Ser fortsatt spor etter omraader som ikke er ryddet og hektisk husbygging, men naa med armert betong og staal. Etterpaa ble det en tur paa stranda der Kirsti knyttet baand med en lokal innbygger, foer rusling gatelangs og middag paa den svenske restauranten Unni's! Svenska kjoettbullar med hjemmelaget potetstappe var en smak av skandinavia som gjorde godt! Vi fikk som sagt bare en dag paa Phi-Phi, og med alle de fantastiske dykkemulighetene og tilbudene som florerer her, saa MAA vi ogsaa tilbake hit! Idag dro vi til Phuket og Patong Beach, ble moett med ei sinnsyk regnbyge, store elver midt i gata. Naar sola kom fram tuslet vi til stranda for solslikking og boelgebrus, blir vel minimalt med det dit vi skal snart....

Overraskelse!!

2009-10-25T05:08:00.000-07:00

Beklager mamma Smenes, men no har din yngste datter tatt dykkersertifikatet!! D hele bynte me at vi skulle ha en dag me "Discover scuba diving course", men da syns vi d va saa arti at vi rett aa slett tok dykkerlappen.. D tok tre daga, dem tre mest slitsomme men helt klart beste dagan paa turen, aa no e vi begge helt i ekstase!!

Paa den foerste dagen vaar saag vi digre barracuda, som va bare et par meter fra oss. Helt utruli! Sjoel instruktoeran va fra se av begeistring. Vi saag aa blacktip-shark, aa d va konge! (Ikkje bli nervoes mamma, dem e ikkje farlig!) D va saa fantastisk mange fargerike feska aa koralla, at vi vart helt overvelda.. Naar vi kom opp i baatn igjen, va alle baere et stort glis, baade instruktoera aa turista!

Paa tur tbake, bestemte vi oss for aa ta Open Water-kurset, aa meldte oss paa samme dag. Vi skulle egentli t Phi Phi dagen ettepaa, men utsatte avreise fra Koh Lanta me to daga. Dagen ettepaa va d masse teori aa naann tima i basseng, der vi oevde paa litt forskjellig, som aa ta av maskaa under vatn aa set'n paa igjen, aa litt forskjellig anna.. Vi va helt ferdig ettepaa, men va veldig fornoeyd. Lang dag! Siste dagen paa kurset baade grua vi oss t, aa saag fram t. Vi sku ta en teoritest som vi va litt nervoes for, men d viste se aa vaerra veldig grett. Vi sto me glans begge to! Vi hadde tre helt fantastiske dykk, vi saag nemofesk, boks-fisk (HELT firkanta), blekksprut, murene, loevefisk aa utruli mange andre feska. Vi va aa inni en kul grotte som vi maatte dykke t for aa komma inni. Toeft! No har vi komme t Phuket. I maarra ska vi dykke igjen, aa vi gleda oss skikkeli!!

Fiske med en innfoedt!

2009-10-20T02:06:00.000-07:00

Naa har jeg moett min overmann naar det gjelder garnfiske! Nei, onkel Kjell, det er ikke deg! =) Vi saag at han satte garn paa stranda for noen dager siden da vi badet, og saa var vi der da han sjekket fangsten senere. Han begynte aa undersoeke garnet, ca 20 omfar, 15 meter langt og floet 50 meter fra stranda paa 2 meters dybde. Jeg bestemte meg for at dette ville jeg vaere med paa, og gikk/svoemte ut til han. Spraakbarrieren var der, men kommunikasjonen mellom oss fiskere og fangstmenn var upaaklagelig. Han smilte og lo da jeg kjempet meg gjennom boelgene ut til garnet, og jeg begynte straks paa en stor floke og en liten fisk. Fisken maatte jeg ha hjelp til da den hadde pigger fra en annen verden, men floken fikk jeg opp etter ca 10 min. Da var jeg veldig fornoeyd, det var nok ogsaa han for jeg fikk tommelen opp. Mens han holdt paa med en annen fisk og flere floker, skulle jeg sjekke resten av garnet. Det var ikke enkelt da jeg nesten ikke naadde bunnen og over 1 meter hoeye boelger slo over meg og festet meg i garnet. Sikkert stoerste to(r)sken han har faatt noengang! Helt paa enden var det en piggskate, jeg signaliserte at denne fikk han ta selv, og han smilte og var enig. Han brukte lang tid paa aa faa tatt den da den forstsatt svoemte i garnet, men tilslutt fikk han tak paa den. Og etter litt klabb og babb fjernet han liksaagodt giftpiggen og plasserte den i isoporblaasa si! Helt fantastisk! Men uheldigvis rotet jeg det itl slik at han mistet skaten (-pigg) men han smilte og sa "no problem mr"! Fisken han fanget oppbevarte han i trusa si, helt utrulig med tanke paa de piggene og skarpe tenner pasa fiskene. Dagen foer fikk han 5 kg med fisk! 5 kg fisk i trusa... det setter fantasien paa prove! =) Det var en artig maate aa fange fisk paa, og karen var tvers gjennom trivelig! Pappa, neste gang vi er paa Aspoya har vi paa oss flytevest og boxershorts og svommer ut til sildgarna! Gratulere med 9-taggeren, pappa! Jaktfeberen herjer i kroppen, men det er bedre enn malaria.... Legger ved bilder fra Kwai-elva der de ogsaa fisket paa en utradisjonell maate! Toeffe karer! =)

Oss veibyggere imellom...

2009-10-20T00:28:00.000-07:00

Veistandarden varierer fra plass til plass. Paa de stoerste veiene er det en slags asfalt med mye hull, mens en stor del av de mindre er bygd av betong og roed leire/sand. Kjaere byggeleder Olav Lervik; staar det noe om dette i dine haandboeker? =) Dessuten er stroemmen litt ustabil, kjaem og gaar litt fra og t... sinnsykt t ledningskaos egentli, trur Nordmoere Energiverk kunne ha gjort en storavtale her. Men de har ihvertfall satt opp netting for aa hindre aper aa klatre opp, kanskje ogsaa en tanke for NEAS... =) Hjort og elg er det lite av, men ei og annen ku staar fastbundet i veikanten for aa holde vegetasjonen unna. Renovasjon er det litt daarlig med, overalt langs veien brenner det soeppelbaal som ikke har ei sjarmerende odoer... Brukbart! Men ellers har vi det veldig fint her paa Koh Lanta. Sitter paa stranda og leser bok og ser paa solnedgangen foer vi starter opp scooteren og raller til en uvilkaarlig restaurant. Og mens noen sover, sitter andre paa do og lindrer kloende myggstikk! =)

Grotte-tur!

2009-10-20T00:02:00.000-07:00

Naa har vi vaert paa grotte-tur paa Koh Lanta. Vi putret i vei paa scootern vi har leid, aa fulgte alle skilt som viste vei mot Mai Kaew-grottene. Det var ikke saa vanskelig, aa vi var spente paa hva som ventet oss. Og om vi skulle ha en guide eller gaa i grottene for oss selv. Det ble med guide, jeg tror ikke det er mulig aa gaa til grottene uten guide, og vel og bra er det! Det hadde ikke vaert noe problem aa gaa seg vill i de grottene, tror jeg!
Vi gikk i 20 minutter i jungelen sammen med guiden Mark og et annet par fra Belgia/Oesterrike. Svetten rant, men ellers gikk det bra. (Jeg saa faktisk hodet paa en slange mellom noen steiner, men den bare forsvant..) Etter en stopp, hvor guiden og mannen fra Belgia tok seg en roeyk av bambus og noen drag av et stort bambusroer med tobakk, begynte ferden inn i grottene. Det var helt utrolig!! Det var som aa gaa i en underjordisk labyrint. Guiden saa at en kunne gaa en tretimers tur der, oppover i fjellet,saa hele fjellet der er sikkert fullt av grotter og hull. Utrolig kult! Vi greide oss med en halvtime.. Vi hadde forventet at grotten skulle vaere kjoelig, men det var varmere der enn i solsteken. Vi ble mer svett der enn om vi hadde loept en 4*4 - intervall! Men det var verdt det.. Vi kom til en stor hule, der det ogsaa gikk an aa bade i en kulp der. Tormod ville, men det ble ikke noe av, for han trodde vi skulle tilbake dit etter en rundttur, men det skulle vi da ikke. Istedet kroep vi gjennom en trang, smal gang, og kom ut i en hule med hundrevis av flaggermus. Tormod var helt i ekstase!!
Vi gikk saa ut av hulen, og begynte aa gaa ned tilbake til startstedet. Guiden gikk heldigvis foran, for jammen var det ikke en skorpion midt paa stien! Vi hadde sikkert kommet til aa traakke den ned... Det var litt kult aa se en ordentlig skorpion, men litt skummelt ogsaa...=)
Alt i alt hadde vi en kjempefin tur!!

Snorkling i Andamanhavet

2009-10-19T23:51:00.000-07:00

Saa har vi vaert paa baat-tur igjen. 4 oyer skulle besoekes med longtail-baat. Etter 45 minutter i forholdsvis store bolger kom vi fram til Koh Mah, kanskje den beste plassen for snorkling av dem alle!! Vannet var krystalklart og varmt, og en helt utrulig artsrikdom av fisk av forskjellig slag og glinsende farger!! De var ikke redde for oss, heller nysgjerrig, saa vi kom veldig tett inn paa de. Kirsti svoemte i fisk da vi kastet ut litt mat, tror hun koste seg litt da...=) Andre saag et par revhaier og en leopardhai, men vi fikk sett en korallslange paa naert hold paa den neste snorkling-lokaliteten vaar. Giftige skapninger men ikke saerlig aggressive, men vi holdt likevel en forsvarlig avstand. Turens paa forhaand store opplevelse skulle vaere "The Emerald Cave" paa Koh Mook, men paa grunn av hoye bolger og stor flo saa kom vi oss ikke inn. Det var litt skufende... Vi dro istedet til Koh Ngai for aa spise lunsj og bade og sole oss paa stranda, foer vi dro hjem igjen med longtail-baaten! Vi hadde hatt en kjempefin dag, og var forholdsvis utslitte da bungalow 306 paa Lanta Moonwalk Resort var innenfor rekkevidde! =)

Hopping fra plass til plass!

2009-10-15T03:40:00.000-07:00

Til slutt var vaart fantastiske opphold paa Lamai Beach paa Koh Samui over, og vi dro forventningsfullt videre til neste oey, Koh Phangan. Med forventning og nervoesitet steg vi i land paa oyen, og ble med en taxi til plassen vi skulle bo, Cosy Bungalows. Men etter vaar mening var det ikke saa koselig der! Fra aa vaere paa Lamai Beach og saa komme til en strand hvor mesteparten var dekket av kvister og soeppel, var overgangen stor! Men vi tok det med godt mot, vil jeg si! Etter aa ha sett oss litt rundt, fant vi ut at stranden var bedre naar det ikke var full flo. Saa vi ble der i to dager, og hadde det greit der! Til min forargelse, var det en hund som fulgte etter oss uansett hvor paa stranden vi var. Etter to dager var jeg utrolig lei av den bikkja, den laa til aa med utenfor bungalowen vaar naar vi var inne!! Tormod ble bare mer aa mer begeistret, i motsetning til meg.... Det var ikke den eneste ubehagelige overraskelsen vi fikk med dyr! Da jeg skylte opp etter aa ha vaert paa do, saa jeg den stoeste edderkoppen jeg har sett i hele mitt liv! Den hadde gjemt seg under kanten paa dosetet, og jammen var jeg glad for at den hadde holdt seg der da jeg satt paa do.. Huff.. Det hadde nok aldri skjedd paa Smenesset tenker jeg!!=)
Endelig fikk vi dratt videre, og rakk med noed og neppe fergen. Vi hadde faatt beskjed om at en bil skulle hente oss kl 7, men egentlig var det fergen som gikk kl 7! Heldigvis var det en som oppdaget det da vi sjekket ut ti paa 7, og etter 9 minutter paa lasteplanet i en pickup, kunne vi loepe glad og fornoeyd ombord i fergen. Som tok 4 timer.. Lang nok!! Saa ventet det to timer paa buss, foer vi stoppet paa en bussterminal (det vi i norge kaller et skur) og ble beordret hit og dit til ulike biler.. En minibuss plukket oss opp etter lang venting, og nok et par timer paa veien + to ferger ventet foer vi kom fram til Koh Lanta, en Oey utenfor Krabi. Her skal vi vaere i over en uke til, og vi storkoser oss allerede!!!

Late dager paa Lamai Beach

2009-10-09T22:43:00.000-07:00

No bynna oppholdet vaart paa Koh Samui aa naerm sae slutten! Vi har verskeli kosa oss her, trivest fantastisk godt paa Lamai beach! For det meste gaar dagan med bading, soling, luftmadrass, kort- og terningspaell naar sola e paa det varmast, og meddag paa stranda om kveldn!! Itj verst! Vi har et par faste punkt kvar dag, og det e: kyllingsandwich t frokost, en fanta paa 7/11, og meddag paa stranda om kveld med fyrverkeri og "lucky-balloons"! Ellers saa kjoere vi scooter baade t lands og t vanns, vannscooter e helt klart det toefast!! Kirsti tok fullstendig av, ho va staentoeff gitt!! Ho har aa bynt aa faa fart paa scootern t lands, mytti maer trafikk her enn haem, men vi har itj kraesja enno! Litt solbrent e vi stort sett all stan, men kan itj forvent naa anna fra blaeke nordmoeringa! Jess, that's an update!! Zum morgen fer vi t neste destinasjon! Prekaest! =)

Badeferie!

2009-10-06T03:59:00.000-07:00

No har vi komme oss t soer-thailand vettu! D bynte veldig bra, me sol aa varmt, saa bortsett fra at romme vaart ikkje har air-condition, har d vaarre flott.. Bortsett fra en vesentlig ting: d e regntid her! Alle plassa vi har lest, har d staatt at regntia slutta i september, men d gjelds tydeligvis ikkje soer-thailand.. D bynte aa regn for et par tima sia, men vi haapa at d kjem se.. Vi har jo hatt to daga me finver no, saa vi haapa veldig paa mer sol! Vi faar sjaa!=)
I gaar va vi paa massasje, aa d va fantastisk godt. Helt konge! Dem va verskeli flink, naa annja enn den thaimassasjen vi fikk i Bangkok.. Hehe.. I dag har vi vaarre paa tur me en baat t Ang Thong National Marine Park, vi kjoerte baat i over en time, foer vi padla kajakk aa snorkla. Kjempegreier!!! Vi har d veldig bra, matn e go aa vatne e godt...=) Flott...=)

Tiger-tempel i Kanchanaburi

2009-10-03T00:19:00.000-07:00

Daellan altsaa!!! Vi har vorre paa tiger besoek i Kanchanaburi! Foerst saa fikk jeg ha en fullvoksen tiger i fanget! Helt utrolig!! Bare aa kunne klappe et saant majestetisk dyr og kjenne hvordan den puster... har ikke ord!! Beklageligvis saa ble bildene litt daarlig pga av regn paa kameralinsa, men opplevelsen kan ingen ta ifra meg! Jeg ble litt snurt da bildene ikke ble som oensket og humoeret saadan, men da ordnet min fantastiske forlovede opp! Kirsti soerget for at vi fikk leke sammen med fire tigerunger i nesten en time!!! Vi ble helt fortapt i disse storsjarmoerene!! Selv om de bare var 4 mnd, saa baade beit og klorte de fra seg, noe arrene og bitemerkene paa kroppen min tydelig viser, men er kjempefornoeyd med det!! De har noen enorme poter til aa vaere saa unge. Vi lekte og sloss, tok blider, klappet og proevde aa kose (noe de overhodet ikke var interessert i), men da vi fikk gi de mat paa taateflaske kom godlydene frem, og vi smeltet faktisk enda mer!!! En av de beste opplevelsene i hele mitt liv!! Tusen takk til jenta mi som er saa utrulig snill!!! Dessverre mistet jeg kameraet til Kirsti i betongen og er dermed ute av funksjon for godt, saa bildene maa uheldigvis vente ei stund... Legger ut et bilde fra hjemmesiden i mellomtiden. Dere maa gjerne sjekke den: http://www.tigertemple.org/Eng/index.php

Her kommer nye bilder!! Massoerene lurte paa hva bitemerkene paa laaret mitt var, de flirte da jeg sa at det var en tigerunge!!

Kanchanaburi

2009-10-03T00:01:00.000-07:00

No har vi vaarre paa en skikkeli opplevelsestur t Kanchanaburi, et par tima uttafor Bangkok. D bynte me at vi vart plukka opp paa hotellet vaart kl 7 paa maarraan - stuptroett.. Vi vart kjoert i ti menutt, foer vi maatte gaa av, aa den sykaste organiseringa e har sett bynte. D va en tre fire minibussa, aa alle som sku vaarra me paa tur vart kommandert fra den ene minibussn t den andre i en halvtimes tid, foer vi bynte kjoeringa. Eller raakjoeringa e vel rettar. Sjaafoern va helt gal! Jammen bra trafikken ikkje e paa na maaten i Norge, da hadde nok doedsfall i trafikken vaarre skyhoeg.. Men vi kom oss fram, foerst t "Broen over Kwai", som Tormod syns va kjempegreier. Ette d sku vi egentli ta tog resten, men toget hadde faarre taa spore pga regn, aa d va vesst ikkje saa uvanli da.. Heh.. Saa da vart d buss viar t der vi sku overnatte, en elveflaate! Helt konge! Der va d lunsj, foer vi va aa saag paa en foss. Ette tittinga paa fossn va d elefantriding, aa d va konge! E fikk t aa me setta paa nakkan t elefantn istan for oppi sete, saa e va storfornoeyd!=) Elefanta e jammen digre dyr.. Hehe..
D siste som sto paa plana den dagen va "river-rafting". D va ikkje saann elv som en rafta paa i norge, men d va stenkult lell, fordi vi hoppa uti aa fulgte me stroemmen sammen me bambusflaaten som vi egentli satt paa me. Tormod svelgte litt vattn, men d gikk heldigvis bra lell. Vi va litt usekker paa kassn d sku gaa, for vatne va brunt aa lortaat..
Paa kvelden oppdaga vi termitta i den ene senga paa rommet vaart, aa d resulterte i at begge laag i ei seng, me kleaa paa aa myggnetting over oss. For vi hadde selvfoelgelig glemt av lakenpaassan vaar sammen me resten av bagasjen som vi hadde lagra i Bangkok. Men men! Vi overlevde d aa!=)
Dagen ette for vi t "the big waterfall". D va sju fossa, aa for aa komma opp t den oeverste fossn gikk vi i halvannja time. VARMT! Men d va veldig arti aa sjaa. Vi fant oss en litt bortgjemt kulp der vi bada, aa d va masse smaa fesk der som faktisk bet/nappa Tormod en gong. Hoho! Da den turn va ferdig, aat vi litt mat foer vi kjoerte t tigertemple (innlegg ovenfor..) aa deretter tbake t Bangkok. Da i kom fram va vi slitn aa klar, saa d va godt aa finn hotelle aa slapp av.. Men jammen hadde vi mange utruli gode opplevelsa i Kanchanaburi!

Thai-massaje

2009-10-02T23:40:00.000-07:00

Vi skulle paa massasje og bestemte oss for aa ta en halvtime med thai-massasje. Utenfor satt det en flokk snertne damer, saa dette virket lovende. Lite visste jeg at dette nesten skulle bli det siste jeg gjorde... Da vi kom til massasje-rommet viste det seg at jeg fikk en stooor og kraftig brontosaurus til massoer, mens Kirsti fikk ei halvsprek thai-kvinne. Jeg har aldri i mitt liv blitt banket saa kraftig og sakte foer; seigpining kaller jeg det!!! Mens jeg saag Kirsti ved siden av faa prinsessebehandling og med smil om munnen, saa rant det taarer paa mine kinn! Smertetaarer!!! Det foeltes ut som aa bli overkjoert av hundre tuk-tuk'er! Der og da dro jeg en parallell til broeddeigen paa Smeneset som blir eltet av borremaskina til Robert!! Jeg og broeddeigen delte noenlunde samme skjebne: eltet, knadd, banket, kjevlet og lagt til heving! Glad jeg ikke tok en timesbehandling! No more thai-massage for me!!!

Framme i Bangkok!

2009-09-29T04:21:00.000-07:00

No e vi framme i Bangkok, aa vi e veldig overvelda! Alt skjer saa fort! Rett ette at vi hadde komme oss ut av bussn i bangkok, vart vi skyssa inn paa en informasjon, aa plutseli har vi faatt lagt opp ei reiserute for dem neste fem dagan.. Hehe, naar vi va ferdi maatte vi bare flir, for vi skjoente egentlig ikkje ka som hadde skjedd... vi satt paa me en tuk tuk baade hit aa dit, aa d va skikkeli arti! Hehe, for en trafikk, gla d ikkje e rekti saann i norge..=) vi ska vaerra i bangkok i to netter i foerste omgang, aa saa fer vi viar.. bli kult!!
Vi va forresten hos silje aa geir h natta foer vi for hit, aa d va veldig kjekt! Arti aa verra der igjen aa!! No ska vi eta naakkaa mat snart, litt skeptisk, men mat maa en ha! ette s ska d bli godt aa sova, vart daali me sovn paa flye i natt... Ssssnakkkast!!

Drikkevaksine

2009-09-24T02:33:00.000-07:00

No hellj vi på å tek drikkevaksine mot kolera etc.. Dukoral hette det vesst, og har en smak som itj ligna grisen! Følgende utsagn fra Kirsti: "Det smaka vær enn hæstn!! Kammær!!!"

Den har å mulige bivirkninga som utmatthet, tretthet, skjelvinger, kraftig diare, leddsmerter, sår hals, redusert smakssans, svette, søvnløshet, generell smerte, elveblest, influensalignende symptomer, svekkelse, kuldefølelse, anpusthet, dehydrering, høyt blodtrykk, økt slimdannelse, kløe og hovne lymfekjertler!!

Holy balony!!! De gærne har det godt!!

Kirsti e på Spa, mens æ pakka!!

2009-09-22T08:21:00.001-07:00

I all verden!! No har æ såtte å sett på alt rotet som æ egentli villa ha me mæ; feskarstong, oterfjøl og føggelbok, men etter nånnj telefonsamtala me min kjære forlovede og etter råd & instruks fra sjølå, så vart sekken latterlig lett!! Kan itj forstå at æ ska levva på en liten sekk i kanskje 4 mnd, men det bli interessant! Går framdelses å lura på ka æ glømme, men det produktet som bli att hæm har dæm sekkert flær varianta tå t salgs i China Town! Å mens æ pakka, så har Kirsti starta ferien på forskudd med Spa-behandling! Nånnj som har det gitt! =)

Vess nånnj har ekspert-tips om ka vi må/bør/ska ha med, så hurry-hurry and let us know!

Reisebloggen vår!

2009-09-14T11:14:00.000-07:00

No e reisebloggen erklært for åpen! =) Fram t avreise bli d vel ikkje så mykkji som skjer her, men når v i kjæm igang, bli d nok læsestoff i massevis! Om akkurat 14 daga sett vi på flye t Bangkok i Thailand, å sjer fram mot nånn spennanese måneder me utruli mange opplevelsa! D bli nok både opptura å nedtura (forhåpentligvis mest opptura!), å alt d ska dåkk få vætta om. D meste iallefall... =) Følg med følg med!!!